1
00:00:06,560 --> 00:00:07,600
{\an8}TIDLIGERE
2
00:00:07,600 --> 00:00:09,840
{\an8}Jeg bringer Sutekhs dødsgave.
3
00:00:09,840 --> 00:00:10,920
Til deg.
4
00:00:10,920 --> 00:00:17,360
Og til hele det ørlille,
ynkelige, uopphørlige universet.
5
00:00:45,360 --> 00:00:50,480
DØDSRIKET
6
00:00:50,480 --> 00:00:51,560
Doktor!
7
00:00:52,840 --> 00:00:54,360
Kom dere ut, alle sammen!
8
00:00:54,360 --> 00:00:59,160
- Alle sammen! Kom dere ut! Ut!
- Jeg bringer Sutekhs dødsstøv.
9
00:01:00,040 --> 00:01:01,400
Kom an! Få opp farten!
10
00:01:13,960 --> 00:01:16,040
{\an8}Kom igjen, doktor!
11
00:01:22,920 --> 00:01:24,320
Sett deg på, cowboy.
12
00:01:26,240 --> 00:01:30,240
Kate, dette er doktoren. Vi er på vei
tilbake! Prøv å holde den der!
13
00:01:31,240 --> 00:01:36,000
- Jeg bringer Sutekhs dødsstøv.
- Skyt. Med alle våpen.
14
00:01:57,640 --> 00:01:58,960
Hvorfor ser jeg henne ikke?
15
00:02:04,640 --> 00:02:06,480
Alle kulene ble til støv.
16
00:02:12,520 --> 00:02:17,080
- Å, himmel og hav.
- Jeg bringer Sutekhs dødsstøv.
17
00:02:23,560 --> 00:02:24,960
Er du der, doktor?
18
00:02:24,960 --> 00:02:28,440
Nå sier jeg farvel med takk og kjærlighet.
19
00:02:28,960 --> 00:02:32,040
- Og send monsteret tilbake til helvete.
- Nei!
20
00:02:32,040 --> 00:02:35,040
For jeg må håpe
at fuglene vil synge igjen.
21
00:02:36,600 --> 00:02:38,320
Det vil finnes fugler.
22
00:02:48,160 --> 00:02:49,480
Vi kan ikke gjøre noe...
23
00:02:51,640 --> 00:02:53,360
bortsett fra å slåss.
24
00:02:57,960 --> 00:03:01,920
- Fortere, Mel!
- Jeg kjører så fort jeg kan.
25
00:03:02,520 --> 00:03:03,960
Nei, jeg mener, fortere!
26
00:03:12,840 --> 00:03:15,000
Vi kommer til å dø!
27
00:03:20,080 --> 00:03:21,240
Ta til høyre, Mel!
28
00:03:30,440 --> 00:03:34,200
Vi avbryter sendingen
med en advarsel om en hendelse i London.
29
00:03:34,200 --> 00:03:37,720
Folk bes om å evakuere byen umiddelbart.
30
00:03:40,920 --> 00:03:43,400
Hva er det? Hva skjer?
31
00:03:44,600 --> 00:03:50,800
- Tror du på bønnenes makt?
- Det gjør jeg definitivt.
32
00:03:52,800 --> 00:03:58,160
Fortell Skaperen
at jeg vil storme gullportene hans
33
00:03:58,160 --> 00:04:00,560
og ta riket hans i mitt virkelige navn.
34
00:04:01,520 --> 00:04:06,920
Hva prater du om? Hvem er du?
35
00:04:09,880 --> 00:04:12,400
Jeg beklager, lille kvinne.
36
00:04:12,920 --> 00:04:16,960
Jeg er så lei for at det ender sånn.
37
00:04:18,280 --> 00:04:21,520
Jeg hadde store planer.
38
00:04:36,720 --> 00:04:38,520
POLITITELEFONKIOSK
39
00:04:41,480 --> 00:04:43,240
Tidsmembranen svikter.
40
00:04:44,040 --> 00:04:45,960
Kom deg ut nå. Bunker 17.
41
00:04:45,960 --> 00:04:49,960
- Hvorfor ser vi ikke moren min?
- Vi har større problemer, Ruby.
42
00:05:25,120 --> 00:05:30,960
Ok. Det er en husket TARDIS.
Den er lagd av minner.
43
00:05:30,960 --> 00:05:33,120
Den får kraft fra deg, Ruby.
44
00:05:33,120 --> 00:05:37,760
- Ja, gi den alt du har. Husk den enda mer.
- Ja, det kan jeg.
45
00:05:37,760 --> 00:05:41,360
Om tid er et minne,
er minner en tidsmaskin.
46
00:05:44,360 --> 00:05:49,000
Ja. Sånn, ja. Mer.
47
00:05:53,880 --> 00:05:57,440
Det burde holde. Ok.
48
00:05:57,960 --> 00:06:01,640
- Greit. TARDIS husker seg selv.
- Doktor!
49
00:06:08,200 --> 00:06:14,720
- Vi møtes igjen, gamle venn.
- Ikke prøv deg.
50
00:06:15,520 --> 00:06:20,120
- Hva er den greia?
- Sutekh. Tidsaldrenes død.
51
00:06:20,120 --> 00:06:25,040
Det tyfonske uhyret.
Det største monsteret jeg har nedkjempet.
52
00:06:25,720 --> 00:06:29,240
Om Sutekh er ond, hvorfor drepte
ikke Horus og de andre ham?
53
00:06:29,240 --> 00:06:31,440
- Her er mine minner også.
- ...mot reglene.
54
00:06:31,440 --> 00:06:33,720
Drepte de ham, var de likedan...
55
00:06:33,720 --> 00:06:35,960
- Det er ditt liv.
- ...så de fanget ham.
56
00:06:35,960 --> 00:06:42,120
- Den forteller historien om livet ditt.
- For lenge siden, i England i 1911,
57
00:06:42,120 --> 00:06:45,760
ble Sutekh bundet
og fanget for all evighet.
58
00:06:45,760 --> 00:06:48,600
Men han dukket opp igjen,
og jeg overvant ham.
59
00:06:49,120 --> 00:06:53,960
Jeg kastet deg i tidsmalstrømmen.
Jeg sendte deg frem til din egen død.
60
00:06:54,680 --> 00:06:57,920
I stedet fant jeg et hjem.
61
00:06:58,880 --> 00:07:02,360
Jeg klamret meg
til den forbannede maskinen din,
62
00:07:02,360 --> 00:07:06,960
og gjemte meg i så mange år.
63
00:07:06,960 --> 00:07:13,800
Jeg har reist med deg hele tiden,
ridd på ryggen til skipet ditt
64
00:07:14,320 --> 00:07:20,600
og stirret inn i evigheten og utviklet meg
til min sanne guddommelighet.
65
00:07:22,320 --> 00:07:27,520
Nå kjenner jeg hvert eneste hjerteslag
i tidsmaskinen din,
66
00:07:27,520 --> 00:07:30,840
og jeg kan styre den som jeg vil.
67
00:07:33,920 --> 00:07:37,160
Den skal være mitt alter.
68
00:07:37,760 --> 00:07:42,440
Tempelet i dødsriket mitt.
69
00:07:44,960 --> 00:07:49,040
Den blir aldri din igjen, doktor. Aldri.
70
00:07:49,040 --> 00:07:55,200
Men jeg så innsiden av TARDIS.
Så mange hemmeligheter.
71
00:07:55,200 --> 00:07:56,800
Navnet hennes.
72
00:07:56,800 --> 00:08:00,120
- Susan.
- Den perfekte fellen.
73
00:08:00,120 --> 00:08:03,400
Jeg gjenskapte henne overalt
74
00:08:03,400 --> 00:08:08,040
slik at hver gang vi landet
på hver eneste planet,
75
00:08:08,040 --> 00:08:10,640
så fødte jeg dem alle.
76
00:08:10,640 --> 00:08:13,680
Mine dødsengler,
77
00:08:13,680 --> 00:08:17,920
som nå har seiret i hele universet.
78
00:08:17,920 --> 00:08:22,520
Jeg bringer Sutekhs dødsstøv.
79
00:08:23,040 --> 00:08:27,840
Alt som lever, er en vederstyggelighet.
80
00:08:28,560 --> 00:08:34,360
Jeg har kommet for å frigjøre dem
til en velsignet død.
81
00:08:34,360 --> 00:08:40,200
- Og det syns jeg er godt.
- Og jeg fordømmer deg, Sutekh.
82
00:08:41,000 --> 00:08:45,200
Jeg fordømmer deg i livets navn.
83
00:08:46,000 --> 00:08:50,800
Og jeg lover deg, med hånden på begge
hjertene til den siste tidsherren,
84
00:08:50,800 --> 00:08:54,320
at jeg skal stanse deg.
Jeg skal overvinne deg.
85
00:08:55,040 --> 00:09:01,040
Og jeg skal snu døden.
Og hvorfor lever jeg fortsatt?
86
00:09:03,000 --> 00:09:05,040
Å drepe meg er din gave.
87
00:09:06,920 --> 00:09:09,920
Og tro meg, Sutekh,
min død er en masseutryddelse.
88
00:09:09,920 --> 00:09:11,480
Hva holder deg tilbake?
89
00:09:12,000 --> 00:09:16,840
Hvorfor dreper ikke dødsguden meg?
Hva har jeg ikke fått med meg?
90
00:09:20,560 --> 00:09:23,600
Jeg skal si deg en hemmelighet, Sute.
91
00:09:26,080 --> 00:09:31,800
Denne følelsen du har nå, denne tvilen...
92
00:09:33,800 --> 00:09:36,880
Har du noensinne følt deg så levende?
93
00:09:40,040 --> 00:09:41,800
Og føles det ikke bra?
94
00:09:45,360 --> 00:09:46,400
Løp.
95
00:09:52,040 --> 00:09:54,440
- Hva er det?
- En husket TARDIS.
96
00:09:56,160 --> 00:09:59,120
Det er bitene
av hver eneste TARDIS som har eksistert.
97
00:09:59,120 --> 00:10:02,880
Holdt sammen av håp, ønsker og flaks.
98
00:10:07,440 --> 00:10:10,480
- Vent. Virker denne her? Kan den fly?
- Aner ikke.
99
00:10:26,120 --> 00:10:28,600
Nei! Vi trenger det.
100
00:10:37,000 --> 00:10:39,920
Greit, Ruby Roo. Fest den til den.
101
00:10:39,920 --> 00:10:41,560
- Ja? Bra.
- Greit.
102
00:10:41,560 --> 00:10:42,640
Mel?
103
00:10:42,640 --> 00:10:44,480
- Hva?
- Fest det håndtaket nedover.
104
00:10:44,480 --> 00:10:48,520
Ned med alle de knappene. Ja?
Ser du de ledningene, Ruby?
105
00:10:48,520 --> 00:10:53,440
- Bind dem godt sammen.
- Vi brenner, doktor.
106
00:11:00,840 --> 00:11:04,200
- Er denne greia trygg?
- En dødsfelle, Melanie B.
107
00:11:05,040 --> 00:11:05,880
Ok.
108
00:11:08,080 --> 00:11:09,720
Ja, det er bedre.
109
00:11:20,880 --> 00:11:24,840
Ok, sånn, ja.
110
00:11:25,720 --> 00:11:26,840
Ro deg ned.
111
00:11:31,920 --> 00:11:36,880
Å nei. Sånn, ja. Pent og rolig. Ok.
112
00:11:39,440 --> 00:11:40,440
Ser dere det?
113
00:11:44,120 --> 00:11:46,920
Den kroken er en molekylær forbindelse.
114
00:11:47,680 --> 00:11:49,920
- Det er et intelligent tau.
- Hva? Som...
115
00:11:51,240 --> 00:11:55,400
Intelligent hanske.
Den første dagen vi møttes.
116
00:11:59,240 --> 00:12:02,400
Jeg er så lei for det.
117
00:12:09,080 --> 00:12:10,360
Vi må stabilisere.
118
00:12:11,120 --> 00:12:14,040
For uten tidsvinduets minner
går vi i taket.
119
00:12:14,680 --> 00:12:16,840
Skjermen holder TARDIS sammen.
120
00:12:18,800 --> 00:12:23,440
Ok. Hva gikk jeg glipp av?
Var alle Susan Triad-ene uskyldige?
121
00:12:23,440 --> 00:12:25,360
- Var alle ekte?
- Helt ekte.
122
00:12:25,880 --> 00:12:28,760
Hver gang TARDIS landet,
dukket hun opp som...
123
00:12:30,440 --> 00:12:33,160
Ok, så TARDIS har et persepsjonsfilter
124
00:12:33,160 --> 00:12:35,920
slik at den ikke blir oppdaget.
Den bare står der, usett.
125
00:12:35,920 --> 00:12:39,520
Den omgir seg med et felt
på nøyaktig 66,7 meter.
126
00:12:39,520 --> 00:12:40,800
Syttitre yard.
127
00:12:43,200 --> 00:12:48,920
- Hvordan vet du det?
- Jeg vet ikke. Jeg bare gjør det.
128
00:12:52,640 --> 00:12:57,440
Det skjer pussige ting ved 73 yard.
Folk sier at du kan se ting.
129
00:12:58,720 --> 00:13:02,320
Sutekh brukte dette feltet,
men på en massiv måte.
130
00:13:02,920 --> 00:13:06,640
Han fokuserte tankene og skapte
en helt ny person der jeg landet.
131
00:13:06,640 --> 00:13:11,520
Men persepsjonen gjorde at hun passet inn.
Hun hadde karakter, historie, sannhet.
132
00:13:12,200 --> 00:13:18,480
- Men du landet på jorden hundre ganger.
- Jeg tror hun ble gjenfødt hver gang.
133
00:13:18,480 --> 00:13:21,920
Hver gang TARDIS landet,
ble ideen om kvinnen sterkere.
134
00:13:21,920 --> 00:13:26,160
I 2024 var hun Susan Triad.
En monumental figur.
135
00:13:26,160 --> 00:13:30,000
Hva har hun gjort?
Sutekh kalte henne en dødsengel.
136
00:13:53,840 --> 00:13:54,880
Dødsstøvet.
137
00:13:57,840 --> 00:13:59,720
Det sprer seg over hele jorden.
138
00:14:03,480 --> 00:14:05,400
- Er moren min...
- Alle er det.
139
00:14:06,280 --> 00:14:08,240
- Nei, men kan du ikke...
- Nei.
140
00:14:13,760 --> 00:14:14,840
Hun var...
141
00:14:16,040 --> 00:14:21,640
Det skjer igjen og igjen.
Hver gang jeg har landet der.
142
00:14:23,200 --> 00:14:24,480
1999...
143
00:14:26,760 --> 00:14:28,240
1066...
144
00:14:31,000 --> 00:14:32,400
2005.
145
00:14:37,160 --> 00:14:39,920
Jorden dør.
146
00:14:43,520 --> 00:14:45,160
Så mange ganger.
147
00:15:10,920 --> 00:15:12,840
Hver eneste verden jeg har vært på...
148
00:15:17,880 --> 00:15:18,920
Alle er døde.
149
00:15:22,000 --> 00:15:26,240
Venus. Telos. Karn.
150
00:15:31,000 --> 00:15:32,200
Ood-sfæren.
151
00:15:40,360 --> 00:15:42,920
- Og Skaro.
- Dalekene er døde.
152
00:15:42,920 --> 00:15:44,440
Alt er dødt.
153
00:15:46,000 --> 00:15:51,680
Men det er så mange steder
du ikke har vært. De må være trygge.
154
00:15:51,680 --> 00:15:53,360
Jeg har reist så langt.
155
00:15:55,240 --> 00:16:01,400
Alt som er fanget i det mønsteret, dør.
All tid og alt rom.
156
00:16:07,840 --> 00:16:10,800
- Jeg har gjort dette.
- Det gjorde du ikke.
157
00:16:12,000 --> 00:16:13,240
Nei.
158
00:16:18,200 --> 00:16:24,560
Hver eneste sol er død.
Universet har stanset.
159
00:16:28,080 --> 00:16:34,840
Og det er min skyld.
Fordi jeg reiste til alle de verdenene.
160
00:16:37,880 --> 00:16:40,320
Jeg syntes det var gøy.
161
00:17:09,000 --> 00:17:14,520
Universet står stille i døden.
162
00:17:17,320 --> 00:17:21,240
Men én ting vedvarer.
163
00:17:22,000 --> 00:17:26,320
Én ting fortsetter å leve på tross av meg.
164
00:17:26,920 --> 00:17:30,120
- Tidsherren.
- Nei, større enn ham.
165
00:17:30,880 --> 00:17:35,160
En hemmelighet barnet bærer med seg.
166
00:17:36,280 --> 00:17:38,160
Men jeg skal finne dem.
167
00:17:38,160 --> 00:17:43,360
Der ute i hulrommene i dette øde universet
168
00:17:43,360 --> 00:17:49,560
gjemmer de seg et sted,
fortapt i vinden og i ødemarken.
169
00:18:04,280 --> 00:18:05,320
Unnskyld.
170
00:18:07,200 --> 00:18:11,160
Kan du fortelle meg hvor vi er?
171
00:18:12,960 --> 00:18:16,880
Jeg aner ikke. Jeg har ingen idé, kjære.
172
00:18:18,800 --> 00:18:20,720
Alt jeg har, er denne chaffeen. Vil du ha?
173
00:18:20,720 --> 00:18:24,480
Så hyggelig av deg. Bare om du har nok.
174
00:18:26,480 --> 00:18:27,600
Hvor har du kommet fra?
175
00:18:29,040 --> 00:18:33,520
Ingen steder. Jeg har gått meg litt vill.
176
00:18:34,880 --> 00:18:37,120
Det har vart veldig lenge.
177
00:18:40,040 --> 00:18:41,720
Jeg har ikke sett noen på ukevis.
178
00:18:42,240 --> 00:18:48,560
Det kom en karavane på vei mot...
Jeg vet ikke, et sted der borte.
179
00:18:48,560 --> 00:18:51,280
De sa det fantes mat,
men jeg har ikke sett dem igjen.
180
00:18:54,520 --> 00:18:57,000
Hysj, vennen min.
La meg gi mannen chaffeen.
181
00:18:58,360 --> 00:19:03,720
- Hvem er den lille?
- Jeg tror jeg kalte henne Brindle.
182
00:19:05,720 --> 00:19:08,800
Brindle Dee. Men jeg glemmer det.
183
00:19:10,600 --> 00:19:12,080
Hva heter dette stedet?
184
00:19:15,640 --> 00:19:20,040
Det er vanskelig å huske. Jeg...
De sier at minnene dør.
185
00:19:20,840 --> 00:19:24,640
Det var en mann som sa
at faktaene døde i dødsbølgen.
186
00:19:25,360 --> 00:19:30,520
Men jeg tror dette var byen...
Det begynte på B.
187
00:19:31,680 --> 00:19:35,840
- Og planeten?
- Jeg tror ikke jeg ble født her.
188
00:19:37,760 --> 00:19:43,360
Så møtte jeg mannen min.
Hva han nå het. Høy. Han var høy.
189
00:19:43,360 --> 00:19:47,440
Det husker jeg.
Men alt det der var veldig lenge siden.
190
00:19:47,960 --> 00:19:51,840
- Du overlevde i hvert fall.
- Det er jeg ikke sikker på.
191
00:19:52,440 --> 00:19:57,640
Det pussige er
at jeg husker en opera der borte.
192
00:20:00,360 --> 00:20:04,240
Av alt jeg kunne husket.
Kanskje jeg jobbet der. Kanskje jeg sang.
193
00:20:04,960 --> 00:20:07,000
Men folk kom fra alle steder.
194
00:20:07,000 --> 00:20:11,520
Lysene, diamantene og alt mulig.
Det var nydelig.
195
00:20:15,200 --> 00:20:16,400
Har du noe av metall?
196
00:20:19,600 --> 00:20:24,920
- Metall er kostbart.
- Jeg tror ikke noe er kostbart mer.
197
00:20:30,040 --> 00:20:33,280
Du har vel egentlig et fint ansikt.
198
00:21:02,200 --> 00:21:05,680
- Jeg glemmer det straks.
- Det er veldig snilt av deg.
199
00:21:15,840 --> 00:21:21,720
Jeg skal bruke skjeen. Jeg lover.
Kanskje jeg redder universet med den.
200
00:21:22,240 --> 00:21:23,520
Det hadde vært fint.
201
00:21:25,640 --> 00:21:28,760
- Nå må du gå.
- Er alt i orden?
202
00:21:32,040 --> 00:21:35,080
Jeg tror datteren min døde, ikke sant?
203
00:21:37,280 --> 00:21:38,440
Og jeg glemte det.
204
00:21:47,600 --> 00:21:52,880
Jeg tror hun gjorde det. Jeg kondolerer.
205
00:21:54,680 --> 00:21:58,280
De sier at dødsbølgen
beveger seg gjennom familien.
206
00:22:00,320 --> 00:22:02,800
Men denne mannen, han sa at den...
207
00:22:03,320 --> 00:22:06,600
Den er forrykt. Det sa han.
208
00:22:07,560 --> 00:22:10,840
Den er så fast bestemt på å drepe
at den kan gå bakover.
209
00:22:11,360 --> 00:22:13,000
Fra barn til mor.
210
00:22:16,520 --> 00:22:19,040
Men det er greit,
for jeg er veldig sliten.
211
00:22:21,840 --> 00:22:23,720
Du har et så fint ansikt.
212
00:22:41,880 --> 00:22:45,680
Jeg lover deg det. Med en skje.
213
00:22:53,640 --> 00:22:58,680
Det er det vi trenger. Bare litt metall,
ikke et TARDIS-minne. Noe virkelig.
214
00:22:59,680 --> 00:23:02,080
Takk, hvem du enn var.
215
00:23:03,600 --> 00:23:08,960
Se. Etter så lang tid
er den fortsatt forbundet med tidsvinduet.
216
00:23:08,960 --> 00:23:13,080
- Jeg skjønte aldri de egyptiske greiene.
- Kulturell appropriasjon.
217
00:23:13,800 --> 00:23:14,800
Slipp meg fri!
218
00:23:15,640 --> 00:23:18,080
Hvem var de? Den kvinnen og han med håret?
219
00:23:18,080 --> 00:23:20,480
De reiste bare i TARDIS.
220
00:23:20,480 --> 00:23:25,200
- ...ellers ødelegger jeg kosmoset!
- Slik traff jeg Mel. Vi reiste sammen.
221
00:23:27,120 --> 00:23:29,360
- Det beste jeg har gjort.
- Vi møtte Einstein.
222
00:23:29,360 --> 00:23:32,160
- Jeg skal spare jorden.
- Gjorde vi det?
223
00:23:32,160 --> 00:23:35,760
- Du skal få den som leke.
- Det hadde jeg glemt.
224
00:23:35,760 --> 00:23:37,920
- Føler du deg bra?
- Nei, Sutekh...
225
00:23:37,920 --> 00:23:39,080
Utmattet.
226
00:23:39,760 --> 00:23:42,400
- Jeg forstår ikke. Hva forandret seg?
- Nei!
227
00:23:42,400 --> 00:23:45,280
Sutekh var skjult i årevis.
Hvorfor angrep han?
228
00:23:49,600 --> 00:23:51,600
- Si det igjen.
- Hvorfor angrep han?
229
00:23:51,600 --> 00:23:54,960
- Hvorfor dukket Sutekh opp på Ruby Road?
- Den svarer deg.
230
00:23:54,960 --> 00:23:57,120
Bildene prøver å nå deg.
231
00:23:57,120 --> 00:23:59,360
- Hva mener du?
- De prøver å hjelpe.
232
00:24:02,920 --> 00:24:05,080
Tidsvinduet er forbundet med minnene dine.
233
00:24:05,080 --> 00:24:08,680
- Det prøver å spørre om noe.
- Hvordan angår dette moren min?
234
00:24:09,880 --> 00:24:12,800
Å, fordi...
235
00:24:18,600 --> 00:24:20,600
Sutekh ble synlig utenfor kirken,
236
00:24:20,600 --> 00:24:25,800
fordi da han landet med TARDIS i 2004,
så han det eneste han ikke kan fatte.
237
00:24:26,480 --> 00:24:28,320
- Moren din.
- Men hvem er hun?
238
00:24:28,320 --> 00:24:32,160
Vi vet ikke. Og ikke han heller.
Det er poenget. Se.
239
00:24:35,000 --> 00:24:37,360
Hun driver oss fra vettet, men Sutekh...
240
00:24:38,360 --> 00:24:41,280
Han har sittet på TARDIS
og sett all tid og alt rom,
241
00:24:41,280 --> 00:24:46,720
og så kan han ikke se én kvinne.
Én enkelt, mystisk kvinne.
242
00:24:46,720 --> 00:24:50,120
Ikke rart han holder liv i oss.
For å finne ut hvem hun er.
243
00:24:50,120 --> 00:24:52,840
Men hva betyr det
at gudene er redde for henne?
244
00:24:52,840 --> 00:24:56,240
Hun er ikke en stor, kosmisk ting.
For hvem er da jeg?
245
00:24:56,240 --> 00:24:59,640
- Ruby, du er helt klart et menneske.
- Men hvem er hun?
246
00:24:59,640 --> 00:25:04,480
- Og hvorfor pekte hun på deg?
- Hei. Kom hit.
247
00:25:04,480 --> 00:25:08,800
Melanie.
248
00:25:10,440 --> 00:25:12,240
Jeg ser deg.
249
00:25:13,880 --> 00:25:18,880
Vi kan finne de levende
gjennom tid og rom.
250
00:25:19,480 --> 00:25:21,520
Og familie.
251
00:25:22,840 --> 00:25:25,600
Skulle ønske
vi kunne gjøre noe for å få se henne.
252
00:25:25,600 --> 00:25:26,680
Men myndighetene sier...
253
00:25:26,680 --> 00:25:28,600
- Hvilke myndigheter?
- Hvem er det?
254
00:25:28,600 --> 00:25:29,680
#VALG46
255
00:25:29,680 --> 00:25:31,840
Regjeringen har brutt sammen i skam.
256
00:25:31,840 --> 00:25:33,440
- Ren skam, Amol.
- La meg se.
257
00:25:33,440 --> 00:25:37,560
- Dette er tidspunktet å stemme på.
- Nei, ingenting.
258
00:25:37,560 --> 00:25:38,840
Gi meg den.
259
00:25:42,000 --> 00:25:43,360
Der. Jeg mener ham.
260
00:25:43,880 --> 00:25:45,840
- ...kontrovers om manifestet.
- Få se.
261
00:25:45,840 --> 00:25:50,240
- Særlig DNA-testingen.
- Den gir deg et nytt svar.
262
00:25:50,920 --> 00:25:55,760
- Men hva er det?
- Det er han fra TV, men hvem er det?
263
00:25:55,760 --> 00:25:58,960
Jeg foreslår obligatorisk DNA-testing
av befolkningen.
264
00:25:59,760 --> 00:26:06,120
Roger ap Gwilliam.
Historiens farligste statsminister.
265
00:26:07,640 --> 00:26:11,520
Men det er i 2046.
Du har ikke møtt ham, har du vel?
266
00:26:12,120 --> 00:26:16,800
- Nei. Det går ikke an. Gjør det vel?
- Hvorfor viser den deg dette, da?
267
00:26:18,440 --> 00:26:23,640
2046.
268
00:26:23,640 --> 00:26:26,280
2046! Han klarte det!
269
00:26:26,800 --> 00:26:30,040
DNA-testing ble obligatorisk
for hele befolkningen.
270
00:26:30,040 --> 00:26:32,480
- Om moren din levde...
- Ville hun blitt registrert.
271
00:26:32,480 --> 00:26:36,160
Ja. Vi har ikke funnet henne
fordi hun ikke ble testet.
272
00:26:36,160 --> 00:26:38,160
Men i 2046 har hun ikke noe valg.
273
00:26:38,160 --> 00:26:41,560
Den viser veien, Ruby.
Den leder oss til moren din.
274
00:26:41,560 --> 00:26:43,080
- Om jeg...
- Hva betyr det?
275
00:26:43,080 --> 00:26:45,680
- Kan vi finne Rubys mor?
- Ja. Hva skjer da?
276
00:26:45,680 --> 00:26:48,680
Ett spørsmål av gangen. Ok.
277
00:26:49,880 --> 00:26:53,200
TARDIS har ikke så mye kraft,
278
00:26:54,840 --> 00:26:59,320
men om vi bare kan gjøre ett siste...
279
00:27:06,320 --> 00:27:08,520
Praktisk. Jeg elsker ei fløyte.
280
00:27:11,480 --> 00:27:14,560
- Nå kommer vi, 2046!
- Men 2046 fins vel ikke?
281
00:27:14,560 --> 00:27:18,400
Jo, det er bevart i døden.
Jeg landet der en gang. Så det er festet.
282
00:27:18,400 --> 00:27:19,520
Hold på den.
283
00:27:21,560 --> 00:27:25,280
Jeg ser dem, Melanie.
284
00:27:26,680 --> 00:27:32,160
Alt levende inneholder døde celler.
285
00:27:32,160 --> 00:27:36,800
Huden, neglene, emaljen.
286
00:27:36,800 --> 00:27:40,680
Sutekh kan se gjennom de døde.
287
00:27:41,320 --> 00:27:43,760
Nærmere, Melanie.
288
00:27:44,360 --> 00:27:48,000
Nærmere. Bring dem til Sutekh.
289
00:27:48,000 --> 00:27:50,520
Finn morens navn!
290
00:27:53,760 --> 00:27:55,200
2046.
291
00:28:06,520 --> 00:28:07,760
Takk.
292
00:28:23,240 --> 00:28:26,000
Jeg var her
da Roger ap Gwilliam ble styrtet.
293
00:28:28,000 --> 00:28:33,320
Det var Helsedepartementet.
Så DNA-et vil være her.
294
00:28:35,200 --> 00:28:39,520
- Skal vi hacke en datamaskin?
- Noe sånt, ja.
295
00:29:07,520 --> 00:29:08,520
Nydelig.
296
00:29:11,760 --> 00:29:18,400
DNA-listen var låst under "topphemmelig".
Men hvem fant opp sikkerhetstiltakene?
297
00:29:24,480 --> 00:29:28,200
Kom igjen.
298
00:29:28,200 --> 00:29:29,840
Ja!
299
00:29:30,480 --> 00:29:36,080
Ok, Mel, du må holde vakt.
Sutekhs tjenere kan være overalt.
300
00:29:38,280 --> 00:29:42,240
Ikke ta noen sjanser.
Vi skal alle komme oss ut herfra.
301
00:29:43,480 --> 00:29:47,720
Ikke bekymre deg for meg. Finn det navnet.
302
00:30:05,680 --> 00:30:08,880
Overgi deg til meg, Melanie.
303
00:30:30,360 --> 00:30:34,000
Det er meg. Hva gjør vi nå?
304
00:30:35,080 --> 00:30:39,440
Trykk på søk.
Navnet til moren din er et sted der inne.
305
00:30:39,440 --> 00:30:42,640
Kanskje vi kan bruke det mot Sutekh.
306
00:30:45,120 --> 00:30:47,640
BEHANDLER
307
00:30:47,640 --> 00:30:50,160
Søker 76 millioner mennesker.
308
00:30:58,760 --> 00:30:59,760
Hvem er hun?
309
00:31:02,080 --> 00:31:07,680
Melanie. Her, jeg ser deg.
310
00:31:12,240 --> 00:31:16,320
Overgi deg til Sutekhs vilje.
311
00:31:31,800 --> 00:31:32,800
Fortsett å lete.
312
00:31:40,360 --> 00:31:42,640
DNA-MATCH BEKREFTET
313
00:31:43,320 --> 00:31:44,320
Hva...
314
00:31:46,360 --> 00:31:47,360
Hva betyr det?
315
00:31:51,480 --> 00:31:56,480
Hun døde. Jeg er lei for det, Ruby.
316
00:31:58,000 --> 00:32:02,320
- Jeg var glad i deg, Mel.
- Og hva var den kjærligheten godt for?
317
00:32:02,320 --> 00:32:04,120
Når hjalp den?
318
00:32:06,320 --> 00:32:07,520
Gi meg navnet.
319
00:32:07,520 --> 00:32:13,480
- Men hva betyr det?
- Gi Sutekh navnet.
320
00:32:14,320 --> 00:32:20,880
Bring tidsherren, barnet og den dyrebare
hemmeligheten deres til meg.
321
00:32:30,080 --> 00:32:34,440
- Jeg har en gave til deg, hellige Sutekh.
- Ypperlig.
322
00:32:34,440 --> 00:32:40,480
Tilværelsens siste to vesener
som skal dø for din hånd.
323
00:32:40,480 --> 00:32:47,160
Da kan du avslutte vårt elendige halvliv
slik at stillheten kan råde.
324
00:32:47,160 --> 00:32:50,440
Og du kan stå alene i all evighet
325
00:32:50,960 --> 00:32:57,440
og stirre på riket ditt
av støv, is og glemsel.
326
00:32:58,040 --> 00:33:02,000
Vis meg navnet. Vis meg det, jente.
327
00:33:07,120 --> 00:33:10,560
- Sutekh.
- Bring navnet til meg.
328
00:33:10,560 --> 00:33:16,920
Jeg lover deg at jeg skal tilbe deg,
om du bare lar...
329
00:33:16,920 --> 00:33:18,200
Hold opp.
330
00:33:22,800 --> 00:33:27,320
Du har levd altfor lenge, lille tidsherre.
331
00:33:27,320 --> 00:33:28,560
- Jeg har navnet.
- Nei!
332
00:33:28,560 --> 00:33:32,160
- Du skal få det. Kan du la ham gå?
- Ikke gjør det.
333
00:33:35,520 --> 00:33:38,120
Jeg fant navnet på skjermen.
334
00:33:41,680 --> 00:33:45,840
Men jeg forstår det ikke,
og jeg skulle gjerne gjort det.
335
00:33:46,480 --> 00:33:52,160
Det er det eneste
jeg har ønsket meg i alle disse årene.
336
00:33:54,080 --> 00:33:58,920
Men nå som jeg har funnet det,
forstår jeg det ikke.
337
00:34:02,120 --> 00:34:03,520
Kanskje du gjør det.
338
00:34:07,600 --> 00:34:14,080
- Kanskje dette er til deg.
- Har ventet så lenge.
339
00:34:17,440 --> 00:34:19,880
- Du store gud over ingenting.
- Nei!
340
00:34:22,600 --> 00:34:27,120
Nei!
341
00:34:29,320 --> 00:34:31,600
For jeg visste det, Sutekh.
342
00:34:31,600 --> 00:34:34,320
Hun er for kald. Hør på meg.
343
00:34:34,320 --> 00:34:35,440
Denne veien.
344
00:34:39,600 --> 00:34:42,880
Dø i Sutekhs hender.
345
00:35:13,440 --> 00:35:14,440
Nei!
346
00:35:18,400 --> 00:35:21,000
Jeg er tilbake.
347
00:35:34,560 --> 00:35:36,360
Inn i malstrømmen.
348
00:35:52,760 --> 00:35:56,440
- Ok, hold den spaken nede.
- Hva skjedde nå?
349
00:35:57,240 --> 00:35:58,600
Jeg elsker fløyta mi.
350
00:36:06,320 --> 00:36:07,200
Jeg har den.
351
00:36:09,680 --> 00:36:13,040
Du så all tid og alt rom med meg, Sutekh.
352
00:36:13,560 --> 00:36:20,160
Så jeg tenkte: "Hva om du ser det igjen?"
Hva skjer om du bringer døden til døden?
353
00:36:20,160 --> 00:36:21,880
Da bringer du liv!
354
00:37:25,640 --> 00:37:30,200
Den smarte gutten!
355
00:37:55,480 --> 00:37:59,600
Bring døden til døden overalt!
356
00:38:02,560 --> 00:38:05,680
- La den være. Hold den og den.
- Hva skjer?
357
00:38:05,680 --> 00:38:08,360
Livet, Ruby.
358
00:38:09,520 --> 00:38:12,160
Vi bringer liv
til hele det forbaskede universet.
359
00:38:13,360 --> 00:38:17,560
Ok, Vortis. Tigella. Vox.
360
00:38:18,240 --> 00:38:24,200
Messaline. Calufrax. Spiridon. Telos.
361
00:38:25,400 --> 00:38:31,640
Shan Shen. Ood-sfæren lever.
362
00:38:34,720 --> 00:38:36,280
Velkommen tilbake, Ood.
363
00:38:36,800 --> 00:38:42,400
Og der. Planeten kalles Agua Santina.
364
00:38:50,480 --> 00:38:51,640
Hei.
365
00:38:57,680 --> 00:38:59,120
Med en skje.
366
00:39:11,520 --> 00:39:12,840
Vi sloss mot et monster.
367
00:39:18,200 --> 00:39:23,240
Og nå må jeg bli et monster.
368
00:39:46,200 --> 00:39:47,800
Ødeleggeren Sutekh.
369
00:39:48,520 --> 00:39:53,400
Dødsguden selv. Du vinner.
370
00:39:57,240 --> 00:40:02,000
Fordi jeg er stolt av
at jeg er bedre enn deg.
371
00:40:02,840 --> 00:40:05,880
- For om du er døden...
- Nei!
372
00:40:05,880 --> 00:40:11,040
...må jeg representere livet.
Det må være det jeg er. Livet.
373
00:40:16,680 --> 00:40:21,840
Og sånn vinner du, Sutekh.
Fordi du gjorde meg til dette.
374
00:40:23,880 --> 00:40:29,960
- Jeg er den som bringer døden.
- Nei.
375
00:40:34,960 --> 00:40:38,640
Nei!
376
00:41:17,120 --> 00:41:18,280
Sir.
377
00:41:26,920 --> 00:41:28,320
Men jeg er fortsatt meg.
378
00:41:28,320 --> 00:41:32,480
Jeg har minnene mine, familien min.
Alt det er vel fortsatt sant?
379
00:41:32,480 --> 00:41:35,800
Helt klart. Du er den du er.
380
00:41:36,800 --> 00:41:41,560
- Dødsguden skapte liv.
- Og han ga deg en veldig god hjerne.
381
00:41:43,160 --> 00:41:46,440
- Jeg tror UNIT har bruk for deg.
- Å, vennen min.
382
00:41:46,440 --> 00:41:49,680
Jeg hjelper til med hva som helst.
Jeg kan lage te.
383
00:41:49,680 --> 00:41:52,200
- Lagde du denne teen?
- Det gjorde jeg.
384
00:41:52,200 --> 00:41:54,560
- Ikke lag te.
- Christopher!
385
00:41:56,040 --> 00:41:58,760
Dere skulle sett meg. Jeg måtte gå hjem.
386
00:41:58,760 --> 00:42:02,120
Jeg kom inn, og besta kjeftet på meg
for ikke å ha tørket støv.
387
00:42:02,120 --> 00:42:03,200
Cherry.
388
00:42:03,840 --> 00:42:07,920
- Men jeg ville si...
- Ikke gjør det, mamma. Det går bra.
389
00:42:08,760 --> 00:42:13,480
Jeg ville si takk, doktor.
Du fikk henne hjem.
390
00:42:15,120 --> 00:42:18,800
Du fikk oss alle tilbake fra,
tja, gudene vet hvor.
391
00:42:20,440 --> 00:42:24,160
- Husker du hva som skjedde da du...
- Antydninger.
392
00:42:35,680 --> 00:42:40,800
- Vi har klart det.
- DNA-gjenfinning, 100 %
393
00:42:53,680 --> 00:42:56,520
- Jøss.
- Moren min.
394
00:42:58,800 --> 00:43:04,160
Louise Alison Miller. Trettifem år gammel.
Femten da hun fødte deg.
395
00:43:04,680 --> 00:43:08,160
Dokumentene sier at stefaren hennes var...
Han var vanskelig.
396
00:43:09,120 --> 00:43:11,840
Jeg tror det var riktig
å få deg ut av huset.
397
00:43:11,840 --> 00:43:14,040
Hun må ha skjult graviditeten.
398
00:43:14,560 --> 00:43:19,240
Far, William Benjamin Garnet.
Femten på det tidspunktet.
399
00:43:19,240 --> 00:43:23,280
Louise flyttet til Coventry da hun var 18.
Klarte seg bra. Studerte.
400
00:43:25,640 --> 00:43:26,720
Hun er sykepleier.
401
00:43:26,720 --> 00:43:30,600
Det er det jeg ikke forstår.
Hun er så vanlig.
402
00:43:30,600 --> 00:43:31,840
Hun er fantastisk.
403
00:43:31,840 --> 00:43:35,160
Hun er fantastisk og vanlig,
men det elsker jeg.
404
00:43:35,160 --> 00:43:39,440
Jeg bare...
Hvordan holdt hun seg skjult for en gud?
405
00:43:39,440 --> 00:43:42,160
- Hun overvant Sutekh.
- Hun var viktig...
406
00:43:44,160 --> 00:43:47,600
Fordi vi syns at hun er viktig.
Det er sånn alt skjer.
407
00:43:47,600 --> 00:43:50,520
Hver eneste krig, religion,
kjærlighetshistorie.
408
00:43:51,360 --> 00:43:53,320
Vi gir ting betydning.
409
00:43:54,320 --> 00:43:57,720
Så mens hele skaperverket
kretset omkring henne,
410
00:43:58,800 --> 00:44:03,920
gjorde bare det at hun fantes,
henne viktigere enn tidsherrer og guder.
411
00:44:04,520 --> 00:44:09,240
Til slutt var
den viktigste i universet den vanligste.
412
00:44:12,000 --> 00:44:15,960
Ei skremt lita jente
som beskyttet barnet sitt.
413
00:44:16,560 --> 00:44:20,200
- Men hun pekte.
- Det gjorde hun.
414
00:44:20,920 --> 00:44:23,680
- Hun pekte på deg, doktor.
- Nei, ikke på meg.
415
00:44:24,680 --> 00:44:29,560
For vi renset opp VHS-en.
Bak meg var en lyktestolpe.
416
00:44:30,680 --> 00:44:32,760
- Og så?
- En med et skilt på.
417
00:44:34,720 --> 00:44:36,800
Hun pekte på navnet på veien.
418
00:44:38,760 --> 00:44:40,160
Hun ga deg navn.
419
00:44:45,320 --> 00:44:50,560
Jeg trodde alltid jeg het Ruby
fordi sosialarbeiderne valgte det
420
00:44:50,560 --> 00:44:54,640
eller ambulansearbeiderne eller noe sånt.
Men det var henne.
421
00:44:56,040 --> 00:45:02,120
Min egen mor valgte det. Jeg heter Ruby.
422
00:45:13,440 --> 00:45:19,080
Hun er lykkelig. Hun har leilighet.
Hun har en kjæreste som heter Mike.
423
00:45:20,000 --> 00:45:22,280
Hun skal til Spania om tre uker.
424
00:45:27,640 --> 00:45:28,840
Og poenget er:
425
00:45:29,360 --> 00:45:34,600
Hun har hatt over 7000 dager
på å komme og finne deg.
426
00:45:34,600 --> 00:45:38,120
- Det har hun aldri gjort.
- Men jeg fant henne.
427
00:45:38,120 --> 00:45:39,440
Med en tidsmaskin.
428
00:45:42,960 --> 00:45:47,880
Er det rettferdig?
Louise Miller tok sine valg, og...
429
00:45:50,200 --> 00:45:51,720
Vi bør la henne være i fred.
430
00:46:07,600 --> 00:46:10,040
- Hva vil du ha?
- En havrecappuccino.
431
00:46:43,600 --> 00:46:46,120
- Ruby?
- Det er meg.
432
00:46:50,840 --> 00:46:55,760
Jeg ble oppkalt etter en vei. Ruby Road.
433
00:46:57,080 --> 00:47:01,200
Du forlot meg
ved en kirke for 19 år siden.
434
00:47:01,920 --> 00:47:04,640
- Å, herregud.
- Du forlot meg på et trygt sted.
435
00:47:06,080 --> 00:47:07,400
Jeg ville bare si takk.
436
00:47:08,520 --> 00:47:10,800
- Jeg er så lei for det.
- Ikke vær det.
437
00:47:14,040 --> 00:47:15,120
Det er deg.
438
00:47:22,520 --> 00:47:23,840
Ungen min.
439
00:47:36,200 --> 00:47:37,520
Så fint.
440
00:47:39,560 --> 00:47:45,160
Jeg tenkte alltid at jeg burde ta kontakt.
Hver jul tenkte jeg: "Dette er året."
441
00:47:45,160 --> 00:47:48,440
Men hver jul tenkte jeg:
"Hva om hun hater meg?"
442
00:47:48,440 --> 00:47:53,520
- Det fins ikke noe hat her i huset, kjære.
- Men noe vi har, er bilder.
443
00:47:53,520 --> 00:47:55,680
- Ja?
- Jeg har omtrent 500.
444
00:47:55,680 --> 00:47:57,800
Ordentlige bilder. Skrevet ut.
445
00:47:57,800 --> 00:48:01,240
Vent til du ser henne som tiåring,
kledd ut som David Bowie.
446
00:48:18,080 --> 00:48:19,080
Jeg kommer snart.
447
00:48:19,080 --> 00:48:25,440
Vi skal bare prate og ta en pizza og...
Louise har fått en seng på bestas rom.
448
00:48:26,000 --> 00:48:28,320
Så kan vi stikke. Du og jeg.
449
00:48:28,920 --> 00:48:31,920
- Hvor skal vi?
- Samme hvor du vil.
450
00:48:34,640 --> 00:48:36,040
- Ruby.
- Kom og bli med.
451
00:48:36,040 --> 00:48:42,680
Jeg har fortalt mye om deg. Hun vet alt.
Vent litt. Beklager. Glem det.
452
00:48:42,680 --> 00:48:47,120
Jeg sa:
"Livet med doktoren er helt sprøtt." Og...
453
00:48:48,080 --> 00:48:49,560
Vent litt. Jeg bør...
454
00:48:52,120 --> 00:48:56,320
Å, herregud. De tror de har funnet ham.
Faren min. William.
455
00:48:56,320 --> 00:49:00,960
De tror... Det viser seg at moren
og faren hans bor på samme sted.
456
00:49:00,960 --> 00:49:04,200
Men hun fortalte det aldri.
Den virkelige moren min.
457
00:49:04,200 --> 00:49:07,760
Hun fortalte aldri Will om meg,
han vet ikke at jeg fins.
458
00:49:08,360 --> 00:49:09,920
Så vi må dra og...
459
00:49:12,640 --> 00:49:13,720
Jeg er lei for det.
460
00:49:19,320 --> 00:49:20,320
Ikke vær det.
461
00:49:26,600 --> 00:49:28,160
Ikke i det hele tatt.
462
00:49:30,000 --> 00:49:33,480
Livet ditt er der ute nå.
463
00:49:35,600 --> 00:49:41,720
Jeg har vist deg monstre,
planeter og legender. Men dette...
464
00:49:44,600 --> 00:49:46,760
Eventyret ditt starter nå.
465
00:49:48,640 --> 00:49:53,280
Men du kunne bli med og treffe pappa.
466
00:49:58,200 --> 00:49:59,640
Du gjør vel ikke sånt.
467
00:50:05,720 --> 00:50:10,960
- Får jeg noensinne se deg igjen?
- Selvsagt gjør du det.
468
00:50:14,680 --> 00:50:18,320
Du forlot barnebarnet ditt
og kom aldri tilbake.
469
00:50:19,480 --> 00:50:25,480
Og det var noe jeg gjorde feil.
Kanskje finner jeg henne igjen en dag.
470
00:50:27,040 --> 00:50:33,120
Men deg, Ruby Sunday, vil jeg treffe igjen
fordi du har endret meg.
471
00:50:35,640 --> 00:50:40,240
Jeg snakker om familie på en måte
jeg aldri har gjort før. På grunn av deg.
472
00:50:42,080 --> 00:50:44,720
Du har gjort livet mitt større og bedre.
473
00:50:49,480 --> 00:50:52,880
Og nå, Ruby Sunday...
474
00:50:55,840 --> 00:50:56,840
farvel.
475
00:51:19,040 --> 00:51:20,080
Jeg er glad i deg.
476
00:52:16,320 --> 00:52:17,960
Hun er så nydelig.
477
00:52:17,960 --> 00:52:20,040
- Hvorfor forlot du henne?
- Mamma!
478
00:52:21,640 --> 00:52:27,120
Og det er sånn historien
om kirken i Ruby Road avsluttes.
479
00:52:29,480 --> 00:52:33,040
Med en veldig lykkelig slutt
for lille Ruby Sunday.
480
00:52:38,400 --> 00:52:40,880
Men livet går videre, ikke sant?
481
00:52:40,880 --> 00:52:45,240
Nådeløst.
Og du lurer kanskje på hva som skjer
482
00:52:45,240 --> 00:52:52,000
med den mystiske reisende i tid og rom,
kjent som doktoren?
483
00:52:53,440 --> 00:52:56,920
Jeg er lei for å måtte si
at historien hans ender skrekkelig.
484
00:52:59,840 --> 00:53:01,120
Natta.
485
00:53:03,000 --> 00:53:06,520
DOKTOR WHO KOMMER TILBAKE
486
00:54:00,920 --> 00:54:02,920
{\an8}Oversatt av: S. Marum