1
00:00:38,208 --> 00:00:39,208
Maskinen.

2
00:00:42,958 --> 00:00:44,291
Den var like hel.

3
00:00:45,166 --> 00:00:47,791
Den sto der intakt, som om den hånet meg.

4
00:00:47,875 --> 00:00:52,750
Som om en guddommelig rustning,
en ukjent styrke, beskyttet den.

5
00:00:52,833 --> 00:00:54,166
Som om den hadde øyne

6
00:00:54,666 --> 00:00:58,041
og så på meg fra avstand,
glisende som en bastard.

7
00:00:58,625 --> 00:01:02,250
For første gang i livet
følte jeg Djevelens nærvær.

8
00:01:02,750 --> 00:01:06,041
Som om den gjemte seg i et hull i rommet

9
00:01:06,125 --> 00:01:10,875
og hvisket "spillet er ikke over,
det har nettopp startet" i øret mitt.

10
00:01:17,333 --> 00:01:21,375
Boken er 81 sider lang.
Side 81 er helt tom.

11
00:01:21,875 --> 00:01:22,708
Hva betyr det?

12
00:01:23,958 --> 00:01:26,041
Åpne høyre håndflate.

13
00:01:26,125 --> 00:01:29,708
Se på linjene der.

14
00:01:30,208 --> 00:01:33,666
-Hva står det der? Atten.
-Atten.

15
00:01:33,750 --> 00:01:37,125
Åpne venstre håndflate. Hva står det der?

16
00:01:37,208 --> 00:01:40,416
-Åttien.
-Åttien.

17
00:01:40,500 --> 00:01:43,083
Legg dem sammen. Hva får du?

18
00:01:43,666 --> 00:01:45,875
-Nittini.
-Bra jobbet.

19
00:01:45,958 --> 00:01:52,208
"Gud har 99 navn," sier boken.

20
00:01:52,291 --> 00:01:58,666
Forstår du nå
hvorfor vi åpner hendene når vi ber

21
00:01:59,500 --> 00:02:01,208
eller utfører Salah?

22
00:02:01,791 --> 00:02:07,791
Skaperen har innprentet sine 99 navn
i håndflatene våre.

23
00:02:07,875 --> 00:02:10,000
Selv før vi ble født. Ser du?

24
00:02:10,083 --> 00:02:13,708
Innprentet i håndflatene våre.

25
00:02:13,791 --> 00:02:17,625
Innprentet i håndflatene våre.

26
00:02:17,708 --> 00:02:20,541
Innprentet… Innprentet i håndflatene våre.

27
00:02:20,625 --> 00:02:22,833
De avsluttet boken på side 80,

28
00:02:23,333 --> 00:02:27,625
og side 81 er helt tom. Dette var bevisst.

29
00:02:28,333 --> 00:02:32,708
Fordi summen av de to er 99!

30
00:02:34,416 --> 00:02:35,750
Den tomme siden betyr…

31
00:02:37,750 --> 00:02:38,958
…ny fødsel

32
00:02:40,541 --> 00:02:41,875
og nytt liv!

33
00:02:42,375 --> 00:02:48,250
"Midlet som kommer fra håndflatene.
Det er håndflatene som både gir og tar."

34
00:02:49,541 --> 00:02:51,166
Håndflatene…

35
00:02:51,250 --> 00:02:54,458
"Et lys treffer maskinen,
en sjel våkner fra de døde.

36
00:02:54,541 --> 00:02:56,958
En sjel sterkere enn noensinne.

37
00:02:57,041 --> 00:03:02,208
Et lys som sperret veien
for de som fulgte det.

38
00:03:08,125 --> 00:03:10,916
Et lys som sperret veien for de

39
00:03:11,416 --> 00:03:13,208
som fulgte det…"

40
00:03:14,458 --> 00:03:19,291
Han måtte daskes.
Gutten var opprørsk selv ved fødselen.

41
00:03:19,375 --> 00:03:23,458
Han ble født med føttene først.
Moren revnet da han kom ut,

42
00:03:23,541 --> 00:03:24,958
dekket av blod.

43
00:03:25,041 --> 00:03:28,333
Derfor kunne ikke
stakkars Gülfem få flere barn,

44
00:03:28,416 --> 00:03:30,083
og det får hun ikke.

45
00:03:30,666 --> 00:03:35,541
"Et lys som sperret veien
for de som fulgte det."

46
00:03:43,333 --> 00:03:47,416
Jeg rev opp mors livmor.
Jeg sperret veien for de som fulgte.

47
00:03:47,500 --> 00:03:49,166
Jeg er den ene!

48
00:03:49,250 --> 00:03:52,291
Det lyset er meg! Det er meg!

49
00:03:52,375 --> 00:03:57,500
Samme om du elsker eller forviser meg!
Det lyset er meg! Det er meg!

50
00:03:59,625 --> 00:04:02,250
Jeg skal skape deg,
så du eksisterer igjen.

51
00:04:02,333 --> 00:04:06,166
Du blir gjenfødt fra asken din,
som en føniks.

52
00:04:10,625 --> 00:04:12,125
Som en føniks.

53
00:04:20,291 --> 00:04:21,125
God dag.

54
00:04:22,250 --> 00:04:23,666
God dag. Takk.

55
00:04:37,791 --> 00:04:40,041
Asiye! Hvem er det?

56
00:04:40,541 --> 00:04:43,166
Det var Gülnihal.
Hun inviterer meg på kaffe.

57
00:04:43,250 --> 00:04:47,250
-Kan dere ikke drikke den her?
-Hun dro etter å ha spurt.

58
00:04:47,333 --> 00:04:51,625
Hun er en raring.
Ok, så gå. Dere tar en prat.

59
00:04:51,708 --> 00:04:54,875
-Du har neglisjert vennene dine.
-Greit.

60
00:04:55,375 --> 00:04:58,000
Jeg forteller ikke
foreldrene mine om brevet.

61
00:04:59,541 --> 00:05:04,291
Jenta mi. Fortell litt. Hva skrev han?

62
00:05:04,375 --> 00:05:07,208
Jeg vil vite
hvordan menn brenner av attrå.

63
00:05:07,708 --> 00:05:09,250
Å, det er det vanlige.

64
00:05:09,333 --> 00:05:14,833
Han skrev: "Kjære, det er som om venstre
side av kroppen, hjertet, er hos deg.

65
00:05:14,916 --> 00:05:18,708
Armene mine er som stumper,
og det er bitter gift i magen min.

66
00:05:18,791 --> 00:05:22,375
-Når jeg puster inn, er lungene…"
-Slutt, jeg blir kvalm.

67
00:05:22,458 --> 00:05:24,750
Hvorfor høres han ut som en selger?

68
00:05:24,833 --> 00:05:27,833
Menn brenner visst på innsiden.

69
00:05:27,916 --> 00:05:32,166
Å kjære. La oss få brannmennene
til å slukke Ziyas ild.

70
00:05:33,833 --> 00:05:38,708
Når det er brann
Er vi der alle mann

71
00:05:38,791 --> 00:05:44,375
Når det er brann
Er vi der alle mann

72
00:05:54,541 --> 00:05:55,541
Ikke lenge til.

73
00:06:16,458 --> 00:06:20,208
"Det er håndflatene som både gir og tar."

74
00:06:32,083 --> 00:06:35,208
Våkne!

75
00:06:38,416 --> 00:06:44,000
Holder det ikke? Få det til å holde!
Hva mer vil du ha? Livet mitt?

76
00:07:27,875 --> 00:07:33,541
CREATURE

77
00:08:45,708 --> 00:08:48,000
Hva skjedde så?

78
00:08:50,333 --> 00:08:53,541
Kaptein, ta meg med ut i solen.

79
00:09:19,500 --> 00:09:20,666
Hvorfor?

80
00:09:21,666 --> 00:09:23,083
For hva?

81
00:09:23,916 --> 00:09:25,625
Hvilken ild brente meg?

82
00:09:27,125 --> 00:09:29,125
Hvorfor ga jeg opp denne verdenen?

83
00:09:32,041 --> 00:09:33,375
Denne skjønnheten,

84
00:09:34,916 --> 00:09:36,000
dette livet?

85
00:09:37,458 --> 00:09:42,708
Hvorfor så dyster?
Du er så ung. Hva er over? Hva er borte?

86
00:09:43,208 --> 00:09:46,500
Ingenting er uten løsning.
Ingenting annet enn døden.

87
00:11:07,000 --> 00:11:08,125
Professor…

88
00:11:08,875 --> 00:11:10,083
Kom igjen.

89
00:11:10,916 --> 00:11:11,875
Hører du meg?

90
00:11:20,750 --> 00:11:22,583
Jeg vet det gjør vondt.

91
00:11:23,958 --> 00:11:29,166
Slipp. Jeg henter litt salve.
Vær så snill, bare slipp meg.

92
00:11:29,958 --> 00:11:30,958
Kom igjen.

93
00:11:43,125 --> 00:11:46,083
Da følelsen av beruselse
og seier forsvant,

94
00:11:46,583 --> 00:11:48,208
prøvde jeg å tenke klart.

95
00:11:49,958 --> 00:11:54,000
Jeg visste ikke
hva jeg gjenopplivet, hva jeg ga liv til,

96
00:11:54,583 --> 00:11:56,583
eller hvor det kom tilbake fra.

97
00:11:59,125 --> 00:12:03,541
Plutselig kom tungen meg i forkjøpet,

98
00:12:04,250 --> 00:12:06,083
og sluttet å kalle ham İhsan.

99
00:12:12,833 --> 00:12:14,208
Dette fjerner smerten.

100
00:12:15,666 --> 00:12:17,916
Det går bra. Rolig.

101
00:12:20,833 --> 00:12:24,708
Nei! Hva gjør du?
Det er ikke mat. Det er salve.

102
00:12:25,833 --> 00:12:27,458
Herregud. Du er sulten.

103
00:12:28,083 --> 00:12:29,250
Det er jeg også.

104
00:12:30,500 --> 00:12:34,333
La meg bli kvitt den der inne først.
Ok? Ikke spis den.

105
00:13:52,250 --> 00:13:57,208
Akkurat det jeg trengte.
Kom hit. La oss få deg ut.

106
00:14:44,500 --> 00:14:46,125
-Takk, gutt.
-Takk selv.

107
00:14:46,208 --> 00:14:47,625
Gud velsigne deg.

108
00:15:00,583 --> 00:15:01,833
Her, drikk dette.

109
00:15:10,333 --> 00:15:12,833
Nei. Ikke rør det!

110
00:15:13,541 --> 00:15:15,500
Jeg vet du har vondt.

111
00:15:16,500 --> 00:15:19,875
Men det går over. Ikke vær redd.

112
00:15:22,625 --> 00:15:25,416
Hva er det? Hvorfor ser du sånn på meg?

113
00:15:27,291 --> 00:15:29,166
Gjenkjenner du meg ikke?

114
00:15:33,208 --> 00:15:34,041
Det er Ziya.

115
00:15:41,166 --> 00:15:42,000
Og du er?

116
00:15:49,041 --> 00:15:53,125
Kom igjen. Snakk. Si noe.

117
00:15:53,625 --> 00:15:54,625
Si navnet ditt.

118
00:15:56,166 --> 00:15:57,375
Si hva du vet.

119
00:15:59,708 --> 00:16:02,458
Slutt å stirre og snakk. Kom igjen, snakk!

120
00:16:15,458 --> 00:16:17,458
Sånn, ja.

121
00:16:18,166 --> 00:16:20,916
Der, ja. Du husker.

122
00:16:21,416 --> 00:16:24,000
Det må være et minne om İhsan der inne.

123
00:16:24,500 --> 00:16:27,083
Gjemt i hjernen din, i sinnet ditt.

124
00:16:27,583 --> 00:16:29,875
Du husker det gradvis.

125
00:16:33,416 --> 00:16:34,416
Se.

126
00:16:38,458 --> 00:16:40,625
Så, så. Ikke vær redd.

127
00:16:42,000 --> 00:16:47,500
Det blir vondt å huske.
Men heldigvis var du bak maskinen.

128
00:16:47,583 --> 00:16:48,791
Den beskyttet deg.

129
00:16:51,666 --> 00:16:52,666
Ansiktet ditt…

130
00:16:54,583 --> 00:16:55,916
Det blir vondt.

131
00:16:56,416 --> 00:16:59,708
Du vil skremme deg selv,
men se, kroppen er like hel.

132
00:17:00,958 --> 00:17:01,958
Kom igjen.

133
00:17:02,500 --> 00:17:07,041
Se. Det var du som bygget maskinen.
Du og jeg gjorde det.

134
00:17:07,750 --> 00:17:09,333
Jeg hjalp deg.

135
00:17:10,416 --> 00:17:13,041
Ja? Prøv å huske.

136
00:17:14,125 --> 00:17:15,208
Kom igjen, husk.

137
00:17:21,000 --> 00:17:22,208
Gode Gud.

138
00:17:33,416 --> 00:17:34,416
Hva skjedde?

139
00:17:38,458 --> 00:17:39,458
Hva er det?

140
00:17:51,541 --> 00:17:54,166
Nei… Virkelig?

141
00:18:36,833 --> 00:18:37,833
Hva er det?

142
00:18:39,333 --> 00:18:42,583
Hvorfor er du redd?

143
00:18:45,916 --> 00:18:47,500
Slipp!

144
00:18:59,250 --> 00:19:03,541
Det kan ikke være sant. Det er ikke mulig.

145
00:19:31,833 --> 00:19:36,166
Jeg lurer på
hvor mange kofferter du skal pakke.

146
00:19:36,250 --> 00:19:39,375
Det er rene skjorter
og undertøy til Ziya, far.

147
00:19:40,250 --> 00:19:42,416
Vi tar det ikke med tilbake.

148
00:19:42,500 --> 00:19:44,916
Og vi tar med de skitne.

149
00:19:45,000 --> 00:19:47,666
Om han ikke kan vaske dem der…

150
00:19:47,750 --> 00:19:52,166
Han har nok funnet en dame.
Til klesvasken, mener jeg.

151
00:19:52,958 --> 00:19:55,666
Vær så snill, far.
Det skjønte jeg selvsagt.

152
00:19:57,416 --> 00:19:58,916
Hvem av dem er Yunus?

153
00:19:59,416 --> 00:20:02,916
-Han leier her.
-Leier? Dette er et vertshus for enslige.

154
00:20:03,500 --> 00:20:05,333
Ingen mangel på leietakere her.

155
00:20:06,750 --> 00:20:09,000
Han har krøllete hår. Han er student.

156
00:20:09,083 --> 00:20:13,041
Han går på medisinstudiet.
Ja. Det er rommet hans.

157
00:20:13,541 --> 00:20:15,791
Men kom aldri så sent igjen.

158
00:20:15,875 --> 00:20:20,125
Det er upassende. Besøk ham om dagen.

159
00:20:29,583 --> 00:20:30,458
Ziya?

160
00:20:30,541 --> 00:20:36,000
Endelig. Hvor har du vært, bror?
Jeg tenkte du ikke ville jeg skulle komme.

161
00:20:36,083 --> 00:20:39,791
Du kjente jordskjelvet i går?
Det ristet oss voldsomt.

162
00:20:39,875 --> 00:20:43,000
Jeg tenkte du var trygg,
siden ingenting kollapset.

163
00:20:43,083 --> 00:20:45,083
Jeg var så bekymret.

164
00:20:45,583 --> 00:20:49,125
Hva gjør du med den mannen?
Hva skal jeg si til skolen?

165
00:20:49,208 --> 00:20:50,208
Skolen?

166
00:20:51,666 --> 00:20:56,458
-Det er over. Ikke mer skole for meg.
-Hva prater du om?

167
00:20:56,958 --> 00:21:01,000
Hør her, Ziya.
Du kan si det, selv om det er skamfullt.

168
00:21:01,083 --> 00:21:05,333
Jeg er ikke sånn. Jeg sier ingenting.
Jeg holder på hemmeligheten.

169
00:21:05,833 --> 00:21:07,500
Gjør du virkelig det?

170
00:21:10,250 --> 00:21:13,458
-Vil du hjelpe meg?
-Hva har skjedd med hendene dine?

171
00:21:13,958 --> 00:21:17,416
Jeg har gjort en fryktelig ting.

172
00:21:19,250 --> 00:21:20,791
Drepte du ham?

173
00:21:50,708 --> 00:21:51,541
Hva i helvete?

174
00:21:53,000 --> 00:21:54,500
Ziya… Ziya!

175
00:21:55,125 --> 00:21:57,875
-Hva i helvete er dette?
-Yunus… Yunus!

176
00:22:03,833 --> 00:22:05,750
Yunus, ta deg sammen.

177
00:22:06,666 --> 00:22:07,541
Kom igjen!

178
00:22:18,416 --> 00:22:21,500
Hamdi må tro
at jeg var med deg i to netter.

179
00:22:21,583 --> 00:22:23,500
Hva med husverten? Han så deg.

180
00:22:24,083 --> 00:22:27,458
Si at du snek meg inn
og gjemte meg på rommet ditt.

181
00:22:28,541 --> 00:22:33,000
At jeg hadde vært der i to netter.
Jeg vet ikke. Ikke tenk på det nå.

182
00:22:33,083 --> 00:22:34,750
De graver ikke så mye.

183
00:22:36,458 --> 00:22:40,041
Vi sier til Hamdi
at jeg ikke var der da det eksploderte,

184
00:22:40,125 --> 00:22:41,916
at jeg var med deg.

185
00:22:42,000 --> 00:22:43,375
Han er eneste vitne.

186
00:22:43,458 --> 00:22:46,875
-Og om han ikke tror på det?
-Jeg får ham til det.

187
00:22:48,125 --> 00:22:51,000
Huset er så langt fra nærmeste bosetning.

188
00:22:51,083 --> 00:22:54,500
Ingen får vite at det var brann ennå,
ikke på en stund.

189
00:22:58,583 --> 00:23:00,458
Ja, brann.

190
00:23:01,500 --> 00:23:05,041
Det dekker over alt uten å etterlate spor.

191
00:23:05,541 --> 00:23:07,875
Ingen İhsan å finne, og ingen maskin.

192
00:23:08,458 --> 00:23:13,916
Nei! Ikke si du brenner ham,
da stikker jeg. Jeg går selv til politiet.

193
00:23:14,000 --> 00:23:18,583
-Selv om han er sånn…
-Er du gal? Hva tar du meg for?

194
00:23:19,208 --> 00:23:22,708
Jeg dreper ikke,
jeg kan ikke drepe noen. Det kan jeg ikke.

195
00:23:22,791 --> 00:23:25,083
Vil ikke politiet se etter liket?

196
00:23:25,166 --> 00:23:27,625
-Prøve å finne bena?
-Det trenger de ikke.

197
00:23:28,916 --> 00:23:30,458
Det er et brent lik der.

198
00:23:31,875 --> 00:23:32,875
Det vil det være.

199
00:23:34,166 --> 00:23:35,166
Det er der borte.

200
00:23:46,083 --> 00:23:47,166
Yunus…

201
00:23:49,291 --> 00:23:50,583
Yunus, ta deg sammen.

202
00:23:55,250 --> 00:23:57,541
Hva med professor İhsan? Den der inne?

203
00:23:57,625 --> 00:24:00,041
-Hva med ham?
-Han er en annen nå.

204
00:24:00,125 --> 00:24:02,208
Ugjenkjennelig. Du har sett ham!

205
00:24:02,916 --> 00:24:05,666
Vi setter ham på gaten,
lar skjebnen bestemme.

206
00:24:05,750 --> 00:24:09,875
Jeg vet det er slemt, men det
var ikke meningen at dette skulle skje.

207
00:24:10,583 --> 00:24:14,625
Det er delvis hans skyld.
Jeg var bare en brikke på sjakkbrettet.

208
00:24:16,583 --> 00:24:18,833
Verken jeg eller vi kan hjelpe ham.

209
00:24:18,916 --> 00:24:21,791
Det er ingenting jeg kan gjøre.
Om det var det…

210
00:24:22,708 --> 00:24:23,708
Jeg er utslitt.

211
00:24:29,375 --> 00:24:31,875
Jeg betaler for min synd,
samme hva den er.

212
00:24:31,958 --> 00:24:34,291
Jeg slutter på skolen og drar hjem.

213
00:24:34,791 --> 00:24:39,458
Jeg brenner ned håpet mitt,
fremtiden min, alt jeg har,

214
00:24:39,541 --> 00:24:41,083
sammen med dette huset.

215
00:24:46,125 --> 00:24:47,166
Gi meg foten din.

216
00:24:52,958 --> 00:24:56,625
Han er spedalsk nå,
en galning som bor på gaten.

217
00:24:56,708 --> 00:24:58,583
Noen vil vel hjelpe ham.

218
00:24:58,666 --> 00:25:02,375
Et sykehus,
en god samaritan eller leprosariet.

219
00:25:30,291 --> 00:25:31,833
Jeg blir ikke lege.

220
00:25:32,416 --> 00:25:36,625
Jeg vil leve med et halvt hjerte.
Sånn vil jeg betale for min synd.

221
00:25:37,708 --> 00:25:42,083
Om helvetet finnes,
vil denne ilden være mitt helvete.

222
00:25:44,750 --> 00:25:47,708
Jeg får ikke bare ett,
men to helveter, Yunus.

223
00:25:47,791 --> 00:25:52,958
Jeg vil brenne to ganger, både
i denne ilden og i den på den andre siden.

224
00:26:04,375 --> 00:26:05,375
Det går bra.

225
00:26:10,458 --> 00:26:15,708
Kanskje han var redd for smerten ild
hadde påført ham, eller så så han likheten

226
00:26:15,791 --> 00:26:19,250
til stedet han kom tilbake fra,
stedet vi ikke kjenner.

227
00:26:26,291 --> 00:26:31,083
Men alt i alt hadde İhsan dødd.
Hjertet hans stoppet.

228
00:26:31,166 --> 00:26:33,458
Spurte du hvordan helvetet var?

229
00:26:33,541 --> 00:26:36,333
Fortell hva som må gjøres
for ikke å brenne der.

230
00:26:36,416 --> 00:26:38,583
-Så vi kan…
-Ja.

231
00:26:41,958 --> 00:26:43,916
Jeg ville ikke fått svar.

232
00:26:45,458 --> 00:26:48,875
Den jeg gjenopplivet,
hadde til og med glemt navnet sitt.

233
00:26:48,958 --> 00:26:54,083
Hva enn han hadde sett eller tenkt,
var det innestengt i hodet hans.

234
00:26:55,041 --> 00:26:56,625
Ikke vondt ment,

235
00:26:56,708 --> 00:27:00,291
men det du fortalte,
kan jeg forklare med sunn fornuft.

236
00:27:01,041 --> 00:27:04,208
Kanskje hjertet stoppet,
og lynet startet det igjen.

237
00:27:04,291 --> 00:27:08,541
Det er vel ikke så fjernt?
Det skjedde med min avdøde onkel.

238
00:27:08,625 --> 00:27:12,458
Vi skulle til å begrave ham,
men så beveget han på seg.

239
00:27:12,541 --> 00:27:14,083
Det skremte menigheten.

240
00:27:14,875 --> 00:27:17,666
Så mannen kunne delta
i sin egen begravelse.

241
00:27:19,958 --> 00:27:23,291
Det er mulig. Far hadde slike tilfeller.

242
00:27:24,916 --> 00:27:28,000
Men en dag fortalte han meg alt.

243
00:27:30,416 --> 00:27:31,791
İhsan selv.

244
00:27:39,416 --> 00:27:43,041
Det var en eksplosjon
i hagen hans for noen år siden.

245
00:27:43,125 --> 00:27:44,416
Han fikk tak i krutt.

246
00:27:44,500 --> 00:27:47,083
-Krutt?
-Ja. Tønnevis.

247
00:27:47,166 --> 00:27:49,958
Ryktet sa han ville ta livet sitt.

248
00:27:55,916 --> 00:27:58,458
Stopp, jente.

249
00:27:59,500 --> 00:28:01,458
Vi går resten av veien.

250
00:28:02,416 --> 00:28:04,166
Kom igjen. Kom, İhsan.

251
00:28:05,833 --> 00:28:06,833
Sånn.

252
00:28:22,708 --> 00:28:23,708
Tilgi meg.

253
00:28:30,291 --> 00:28:31,125
Jeg…

254
00:28:34,708 --> 00:28:35,791
Tilgi meg!

255
00:28:41,541 --> 00:28:42,875
Ikke se deg tilbake.

256
00:28:43,708 --> 00:28:45,208
Ikke se deg tilbake!

257
00:28:45,291 --> 00:28:47,083
Nei! Ikke se deg tilbake!

258
00:29:04,333 --> 00:29:07,541
-Vi kan gå inn om du er kald.
-Nei, jeg har det bra.

259
00:29:07,625 --> 00:29:10,708
Er du ikke sulten? Gi deg.

260
00:29:10,791 --> 00:29:15,750
Vi reiser sjelden til Istanbul,
så når du har med faren din,

261
00:29:15,833 --> 00:29:18,250
burde du få ham til å bruke penger.

262
00:29:18,333 --> 00:29:20,791
La oss iallfall spise en simid-i halka?

263
00:29:20,875 --> 00:29:21,875
Unge mann!

264
00:29:21,958 --> 00:29:24,625
Simid-i halka, far?
Det navnet er utdatert.

265
00:29:27,041 --> 00:29:28,958
-Nyt den, min herre.
-Takk.

266
00:29:29,666 --> 00:29:34,500
Om jeg ser fint stoff i et butikkvindu,
ber jeg deg kjøpe noen meter av det.

267
00:29:34,583 --> 00:29:36,458
Siden du insisterer.

268
00:29:36,541 --> 00:29:41,333
Gjør du det, altså? Greit.
Hva som helst for jenta mi.

269
00:29:41,416 --> 00:29:42,625
Takk.

270
00:29:50,125 --> 00:29:54,083
Jeg skal forklare alt til Hamdi.
Han er den eneste løse tråden.

271
00:29:54,166 --> 00:29:57,208
Om vi sier det samme
og får overbevist ham…

272
00:29:57,291 --> 00:30:00,375
Bare bekreft alt jeg sier.

273
00:30:03,375 --> 00:30:05,250
-Ok, Yunus?
-Ja visst.

274
00:30:05,333 --> 00:30:07,708
Min ene jobb i livet er å berettige deg.

275
00:30:07,791 --> 00:30:13,041
Du vet nok allerede hva du skal si
og hvordan du skal levere det.

276
00:30:13,750 --> 00:30:17,291
For Guds skyld, Yunus.
Er dette riktig tidspunkt for sånt?

277
00:30:17,375 --> 00:30:20,875
Jeg har jo sagt det.
Bare gjør meg denne siste tjenesten.

278
00:30:20,958 --> 00:30:24,625
Så stikker jeg uansett.
Det er ikke min feil.

279
00:30:24,708 --> 00:30:25,625
Selvsagt.

280
00:30:25,708 --> 00:30:28,000
Det er ikke din feil. Det var ham.

281
00:30:28,083 --> 00:30:31,666
Det var galningen
vi satte igjen på gaten som en valp.

282
00:30:31,750 --> 00:30:35,208
Det er alltid noen andre.
Det er verden som har skylden.

283
00:30:35,291 --> 00:30:38,250
Den forsto deg ikke.
Du er den eneste uskyldige.

284
00:30:38,333 --> 00:30:43,625
Kanskje det var galt, men du hjalp meg.
Vi har vært sammen om dette.

285
00:30:43,708 --> 00:30:47,875
-Bare vit at om jeg blir tatt…
-"Blir du også det." Er det greia?

286
00:30:50,375 --> 00:30:54,500
Du trenger ikke true, bror.
Jeg bryter ikke løftene mine.

287
00:30:55,000 --> 00:30:56,000
Så slapp av.

288
00:30:57,958 --> 00:31:00,208
Men jeg er faktisk glad du truet meg.

289
00:31:00,875 --> 00:31:03,541
Nå vet jeg
akkurat hva slags menneske du er.

290
00:31:23,541 --> 00:31:29,541
Ifølge europeisk tid
forlot vi huset klokken 5.00.

291
00:31:29,625 --> 00:31:32,333
Nå er den 9.15.

292
00:31:32,416 --> 00:31:36,000
Legg til omtrent seks timer.
Hva får vi da?

293
00:31:36,625 --> 00:31:38,166
Kvart over tre.

294
00:31:38,250 --> 00:31:42,375
Vi går på toget i Eminönü
og møter Ziya ved skolen når den slutter.

295
00:31:42,458 --> 00:31:46,208
Om vi er sene,
finner vi ham med adressen på brevet.

296
00:31:46,291 --> 00:31:48,625
Jeg sendte et telegram til skolen.

297
00:31:48,708 --> 00:31:52,250
Han må vite at vi er på vei.
Han venter ved porten.

298
00:31:54,083 --> 00:31:55,083
Det gjør han.

299
00:31:55,166 --> 00:31:59,875
Jeg skal forlate dette stedet, Hamdi.
Jeg kom for å få din velsignelse.

300
00:32:00,500 --> 00:32:06,250
Herlighet. Du har min velsignelse,
men hva har skjedd?

301
00:32:06,333 --> 00:32:10,625
I går ville du så gjerne studere.
Du ser frisk ut også.

302
00:32:10,708 --> 00:32:11,916
Grisefrisk.

303
00:32:13,625 --> 00:32:17,333
Han har vært hos meg de siste to dagene
og blitt feit…

304
00:32:18,000 --> 00:32:19,458
Hva sier İhsan?

305
00:32:19,541 --> 00:32:23,041
Du burde prate med ham.
Han ville ikke latt deg slutte.

306
00:32:23,125 --> 00:32:25,750
Om han kunne prate… Det ville vært fint.

307
00:32:26,583 --> 00:32:31,250
Det er noe av grunnen, Hamdi.
Jeg er redd for å bli som ham.

308
00:32:31,333 --> 00:32:34,291
Jeg kommer uansett ikke overens
med professorene.

309
00:32:34,375 --> 00:32:36,500
Jeg hører ikke til der.

310
00:32:36,583 --> 00:32:38,916
-Og å se ham sånn…
-Hvordan?

311
00:32:40,583 --> 00:32:43,416
-Jeg trodde han var frisk nå.
-Nei, han…

312
00:32:45,000 --> 00:32:46,333
Han har vært…

313
00:32:47,541 --> 00:32:50,041
Husker du da du og Yunus besøkte meg?

314
00:32:50,125 --> 00:32:53,666
Jeg så kruttønnene
da dere hadde dratt. Så mange.

315
00:32:53,750 --> 00:32:55,125
De så nye ut.

316
00:32:55,625 --> 00:32:59,250
Jeg var redd noe ville skje,
så jeg dro til Yunus den kvelden.

317
00:33:00,041 --> 00:33:03,375
-Ja, det var det som skjedde.
-Huff.

318
00:33:03,875 --> 00:33:06,750
Ble han emosjonell igjen? Gud hjelpe oss.

319
00:33:07,583 --> 00:33:12,125
Jeg stenger og besøker ham.
Kom igjen. Hent tingene dine.

320
00:33:41,750 --> 00:33:46,000
Gi meg din velsignelse. Jeg kan ikke
betale for det du har gjort for meg.

321
00:33:46,833 --> 00:33:50,208
Du har min velsignelse,
men jeg kan nesten ikke tro dette.

322
00:33:51,458 --> 00:33:54,500
Jeg har blitt vant til å ha deg her.
Vel, lykke til.

323
00:33:55,000 --> 00:33:58,291
Kanskje du tenker deg om
og studerer videre neste år.

324
00:34:00,625 --> 00:34:05,125
Ikke glem at du alltid har et hjem
og en venn her.

325
00:34:12,833 --> 00:34:16,041
-Pass på deg selv.
-Du også. Skriv til meg.

326
00:34:16,833 --> 00:34:18,833
Cemşit, ta ordren deres.

327
00:34:22,875 --> 00:34:24,500
-Syltelabb, takk.
-Skal bli.

328
00:34:25,583 --> 00:34:28,333
Om jeg ikke trengs mer,
drar jeg til skolen.

329
00:34:28,416 --> 00:34:30,333
-Yunus…
-Spar meg, bror.

330
00:34:30,416 --> 00:34:33,708
Du gjentar bare det samme.
Du snakker pent,

331
00:34:33,791 --> 00:34:37,083
men det samme kan neppe sies
om hjertet ditt.

332
00:34:38,250 --> 00:34:42,666
Derfor har ingenting du sier
noe verdi for meg.

333
00:34:43,500 --> 00:34:46,083
Gå din vei. Farvel.

334
00:34:48,250 --> 00:34:50,541
-Flytt dere!
-Unna vei!

335
00:34:50,625 --> 00:34:51,958
-Flytt dere!
-Unna vei!

336
00:34:52,458 --> 00:34:53,583
Flytt dere!

337
00:34:55,000 --> 00:34:57,416
-Flytt dere!
-Flytt dere!

338
00:34:58,291 --> 00:34:59,916
Hør etter, alle sammen!

339
00:35:00,000 --> 00:35:04,208
Hør på meg! Hør nøye etter!

340
00:35:04,291 --> 00:35:07,666
Vasilis teaterkompani,
det mest berømte teatret,

341
00:35:07,750 --> 00:35:10,208
er her for å underholde dere!

342
00:35:10,291 --> 00:35:13,708
Dere vil ikke tro det dere får se

343
00:35:13,791 --> 00:35:17,333
i dette fantastiske teatret
hvis popularitet har nådd Europa!

344
00:35:19,250 --> 00:35:21,458
Jeg ser du er svært dyster.

345
00:35:21,958 --> 00:35:28,250
Vær trygg på at vi fortryller deg
og gjør deg glad med triksene våre!

346
00:35:28,333 --> 00:35:30,791
Smil, vær så snill. Ja?

347
00:35:32,208 --> 00:35:36,875
Hør etter, alle sammen! Hør på meg!

348
00:35:37,458 --> 00:35:39,500
Hør nøye etter!

349
00:35:40,666 --> 00:35:43,708
Vasilis teaterkompani,
det mest berømte teatret,

350
00:35:43,791 --> 00:35:45,916
er her for å underholde dere!

351
00:35:51,333 --> 00:35:55,375
Har du tenkt over hvorfor folk er redde
for de udøde, kaptein Ömer?

352
00:35:56,083 --> 00:35:59,375
Jeg vet ikke. Fordi de er redde for døden?

353
00:36:01,416 --> 00:36:05,750
Folk er ikke redde for døden.
De vet allerede at den eksisterer.

354
00:36:06,375 --> 00:36:11,291
De er redde for muligheten for
at døde kan begynne å prate.

355
00:36:12,750 --> 00:36:17,708
Fordi de kanskje vil si
at det ikke finnes noe etter døden.

356
00:36:59,625 --> 00:37:00,791
Kjære Gud!

357
00:37:00,875 --> 00:37:04,458
-Ikke se på ham, kjære!
-Spedalskhet! Han er spedalsk! Løp!

358
00:37:04,541 --> 00:37:06,750
Han er spedalsk! Løp!

359
00:37:08,000 --> 00:37:10,250
Han er en udød! Stått opp fra graven!

360
00:37:12,000 --> 00:37:13,833
Forsvinn, din demon!

361
00:37:15,041 --> 00:37:18,333
Spedalskhet! Han er spedalsk! Løp!

362
00:37:18,416 --> 00:37:19,333
Stopp!

363
00:37:20,916 --> 00:37:25,333
-Gå vekk! Stopp! Gå vekk!
-Udød! Han har reist seg fra graven!

364
00:37:25,416 --> 00:37:26,625
-Stopp!
-Udød!

365
00:37:26,708 --> 00:37:28,500
-Stikk!
-Kom deg vekk!

366
00:37:28,583 --> 00:37:30,041
-Ha deg vekk!
-Udød!

367
00:37:30,125 --> 00:37:32,208
Stopp! Kom deg vekk!

368
00:37:33,250 --> 00:37:35,333
-Udød!
-Slå ham!

369
00:37:35,416 --> 00:37:37,833
Ikke gjør det. Vær så snill.

370
00:37:39,416 --> 00:37:41,583
Nei! Ikke gjør det!

371
00:37:41,666 --> 00:37:44,125
Stopp! Ikke gjør det! Stopp!

372
00:37:44,208 --> 00:37:45,958
Ikke gjør det!

373
00:38:12,625 --> 00:38:14,916
Kom dere vekk!

374
00:38:15,000 --> 00:38:17,583
-Flytt dere!
-Kom dere vekk!

375
00:38:17,666 --> 00:38:19,500
-Forsvinn!
-Forsvinn!

376
00:38:25,125 --> 00:38:27,583
-Ta ham!
-Ta ham!

377
00:38:31,666 --> 00:38:32,625
Vi tok ham!

378
00:42:34,250 --> 00:42:39,250
Tekst: Ida Aalborg