1
00:00:27,043 --> 00:00:30,163
LAUREN, DU VIL BLI HUSKET OG ELSKET
AV ALLE SOM KJENTE DEG

2
00:00:40,483 --> 00:00:41,403
Er du klar?

3
00:01:00,003 --> 00:01:00,883
Hva er det?

4
00:01:02,883 --> 00:01:06,683
Det er en gammel russisk tradisjon.

5
00:01:06,763 --> 00:01:09,603
Når går bort…

6
00:01:12,403 --> 00:01:16,243
…surrer man dette rundt dem
for å beskytte sjelen deres.

7
00:01:21,923 --> 00:01:24,003
Det er synd du ikke får gjort det.

8
00:01:31,323 --> 00:01:34,883
Jeg elsker det russiske språket.
Det er så dramatisk.

9
00:01:35,483 --> 00:01:37,363
-Vær stille.
-Vær stille.

10
00:01:38,923 --> 00:01:41,563
Snart kan du nok lese alle disse.

11
00:01:41,643 --> 00:01:43,483
"Snart" er litt optimistisk.

12
00:01:43,563 --> 00:01:47,803
Du kan det sikkert allerede.
Kom igjen, hva står her?

13
00:01:48,923 --> 00:01:51,563
-Studer.
-Studer.

14
00:01:53,403 --> 00:01:57,323
Jeg kan ikke lære meg resten
om du ikke lar meg fullføre timen.

15
00:01:58,843 --> 00:02:00,883
Kan jeg besøke deg i Moskva?

16
00:02:01,643 --> 00:02:03,323
Hvorfor skal jeg til Moskva?

17
00:02:03,403 --> 00:02:07,683
For å bli med i Nasjonalballetten
og bli den neste Anna Pavlova.

18
00:02:08,843 --> 00:02:11,883
Bare lov at du ikke
blir den neste Anna Karenina.

19
00:02:14,123 --> 00:02:15,163
Jeg lover.

20
00:02:32,003 --> 00:02:33,243
Får jeg låne denne?

21
00:02:33,723 --> 00:02:34,603
Ja.

22
00:02:50,563 --> 00:02:54,763
Nå vil Laurens sjel være beskyttet.

23
00:04:01,043 --> 00:04:02,723
Min kjære Maddie.

24
00:04:03,283 --> 00:04:06,003
Jeg vet at du har det fælt akkurat nå.

25
00:04:06,883 --> 00:04:11,243
Da mamma døde, trodde jeg ikke
at jeg ville klare å stå opp hver dag.

26
00:04:12,283 --> 00:04:14,963
Jeg fortsatte for pappas skyld.

27
00:04:15,683 --> 00:04:21,963
Jeg aner ikke hvor vondt det må være
å miste begge foreldrene sine samtidig.

28
00:04:22,923 --> 00:04:26,723
Men du skal vite
at du kan fortsette videre,

29
00:04:27,683 --> 00:04:29,483
selv om det virker umulig,

30
00:04:30,003 --> 00:04:32,443
for det er andre som trenger deg.

31
00:04:34,523 --> 00:04:35,843
Jeg trenger deg, Maddie.

32
00:04:37,763 --> 00:04:41,163
Dette diktet hjalp meg,
så jeg gir det videre til deg.

33
00:04:41,243 --> 00:04:42,403
Døden er ingenting

34
00:04:44,243 --> 00:04:47,003
Jeg tror at alt finner sitt hjem.

35
00:04:47,843 --> 00:04:50,923
Derfor vil jeg starte en dykkerklubb.

36
00:04:51,003 --> 00:04:53,043
Et sted hvor vi kan være oss.

37
00:04:58,363 --> 00:04:59,443
Jøss.

38
00:04:59,523 --> 00:05:01,363
På havet kan vi være frie.

39
00:05:02,483 --> 00:05:04,523
Kul, ikke sant? Hva synes du?

40
00:05:04,603 --> 00:05:05,763
Den er perfekt.

41
00:05:05,843 --> 00:05:08,123
-Anna, se på dette.
-Kom og se.

42
00:05:52,843 --> 00:05:56,483
VI VIL ALLTID ELSKE DEG, LAUREN

43
00:06:06,883 --> 00:06:08,283
Hvordan går det?

44
00:06:08,363 --> 00:06:09,563
Skjørtet klør.

45
00:06:13,043 --> 00:06:14,283
Du må ikke bli med.

46
00:06:15,003 --> 00:06:17,243
Du kan bli hjemme om du vil.

47
00:06:17,323 --> 00:06:19,363
Jeg vil støtte de andre.

48
00:06:23,643 --> 00:06:26,363
Men ingen vet hva
som har skjedd med henne,

49
00:06:26,883 --> 00:06:28,563
så hvorfor holde minnestund?

50
00:06:30,403 --> 00:06:32,563
De får muligheten til å ta farvel.

51
00:06:38,643 --> 00:06:41,243
Kanskje du har noe å si til Lauren.

52
00:06:55,563 --> 00:07:00,483
JEG SKULLE ØNSKE JEG FIKK BLI KJENT
MED DEG. VI GIR IKKE OPP!

53
00:07:16,523 --> 00:07:18,243
Skal du henge noe på treet?

54
00:07:19,443 --> 00:07:21,603
Jeg vet ikke hva.

55
00:07:26,403 --> 00:07:27,363
Hva skjer?

56
00:07:30,563 --> 00:07:31,403
Jeg tror…

57
00:07:33,643 --> 00:07:35,803
Vi må ta en pause.

58
00:07:40,163 --> 00:07:43,923
Jeg vil ikke såre deg, men vi har ikke…

59
00:07:44,003 --> 00:07:44,963
Det går bra.

60
00:07:45,683 --> 00:07:48,163
Vi har ikke vært oss selv i det siste.

61
00:07:49,243 --> 00:07:50,083
Nei.

62
00:07:50,163 --> 00:07:52,083
Skal vi se hva som skjer etter sommeren?

63
00:07:54,283 --> 00:07:56,763
Hvem vet? Kanskje vi blir forelsket igjen.

64
00:08:02,883 --> 00:08:03,843
Går det bra?

65
00:08:04,443 --> 00:08:05,403
Ja.

66
00:08:08,243 --> 00:08:09,243
Jeg savner henne.

67
00:08:12,603 --> 00:08:13,603
Det gjør vi alle.

68
00:08:21,403 --> 00:08:27,083
FARVEL, LAUREN

69
00:08:52,123 --> 00:08:53,363
Er du ikke klar?

70
00:08:54,483 --> 00:08:56,203
Jeg blir ikke med.

71
00:08:59,043 --> 00:09:00,723
Du må gå.

72
00:09:03,163 --> 00:09:04,923
Du er litt sta.

73
00:09:05,003 --> 00:09:06,123
Hva?

74
00:09:07,163 --> 00:09:10,123
Fordi jeg ikke vil i minnestunden
til noen som lever?

75
00:09:12,363 --> 00:09:16,883
Dette er ikke svart eller hvitt,
og det gjør alt så mye vanskeligere.

76
00:09:17,923 --> 00:09:22,643
Men om du ikke går i dag,
vil du angre deg.

77
00:09:28,763 --> 00:09:31,163
Vennene dine trenger deg.

78
00:09:50,123 --> 00:09:52,203
-Er du klar?
-Ja.

79
00:09:52,883 --> 00:09:56,643
Det er på tide at jeg får se
disse småfiskene på nært hold.

80
00:09:58,923 --> 00:10:02,843
Men tenk om noe går galt der nede?

81
00:10:03,963 --> 00:10:07,843
Det er akkurat som om noe går galt
her oppe. Vi hjelper hverandre.

82
00:10:23,483 --> 00:10:24,843
Jeg elsker det bildet.

83
00:10:27,723 --> 00:10:30,123
Ikke si at du kjøper dette.

84
00:10:30,203 --> 00:10:32,963
Det er fint. Renee gjorde en god jobb.

85
00:10:33,723 --> 00:10:37,123
Maddie, ikke du også.

86
00:10:37,683 --> 00:10:42,003
Stevie, jeg vil tro at hun er der ute.

87
00:10:43,723 --> 00:10:45,923
Men de fant jakken hennes.

88
00:11:14,403 --> 00:11:17,923
Vi er samlet her i dag
for å minnes Lauren Rose,

89
00:11:18,803 --> 00:11:21,683
en elsket datter og venn.

90
00:11:23,243 --> 00:11:25,683
Det krever en hel landsby
for å oppdra et barn.

91
00:11:25,763 --> 00:11:30,283
Og nå samles landsbyen for å sørge.

92
00:11:31,363 --> 00:11:33,923
Sorg er prisen for vår kjærlighet,

93
00:11:34,843 --> 00:11:38,003
men når en av våre kjære
blir tatt fra oss i så ung alder…

94
00:11:39,043 --> 00:11:40,323
Dette er latterlig.

95
00:11:40,403 --> 00:11:42,243
…kan prisen virke for høy.

96
00:11:42,803 --> 00:11:46,763
Jeg ber dere om å se på dette minnetreet,

97
00:11:47,403 --> 00:11:52,523
fullt av gode minner. En påminnelse om
at Lauren fortsatt er med oss.

98
00:11:52,603 --> 00:11:56,923
Laurens venn Stephanie vil si noen ord.

99
00:11:58,763 --> 00:12:01,043
Lauren er smart.

100
00:12:02,763 --> 00:12:06,203
Lauren er dyktig. Hun tenker seg om først.

101
00:12:07,923 --> 00:12:09,763
Det gjør ikke jeg.

102
00:12:09,843 --> 00:12:13,403
Jeg hopper i det
og håper at besluttsomhet fikser alt.

103
00:12:14,403 --> 00:12:19,403
Men Lauren tenker seg om.
Hun tar ikke forhastede beslutninger.

104
00:12:20,403 --> 00:12:23,803
Håp kan være ubehagelig.

105
00:12:25,643 --> 00:12:27,283
Noen ganger er det lettere å gi opp

106
00:12:27,363 --> 00:12:30,923
fordi håpet kan være så vondt
at det er uutholdelig.

107
00:12:31,443 --> 00:12:34,723
Men skal vi virkelig gi opp
bare fordi det er lettere?

108
00:12:35,723 --> 00:12:39,443
Men jeg trygle dere.

109
00:12:40,043 --> 00:12:44,123
Jeg høres ut som en hysterisk tenåring,
men skal vi sitte her

110
00:12:44,203 --> 00:12:46,603
mens hun venter på at vi skal finne henne?

111
00:12:46,683 --> 00:12:49,403
-Vi må gå.
-Politisjef?

112
00:12:54,643 --> 00:12:58,003
Laurens forsvinning
var et sjokk for oss alle.

113
00:12:59,003 --> 00:13:03,243
Det er forståelig
at følelsene tar overhånd.

114
00:13:03,323 --> 00:13:07,283
Men det var en tragisk ulykke.

115
00:13:08,963 --> 00:13:12,323
Laurens venn Madeline
vil gjerne dele et dikt med oss.

116
00:13:23,163 --> 00:13:25,843
Døden er ingenting

117
00:13:27,443 --> 00:13:30,283
Jeg har bare gått videre til neste rom

118
00:13:31,603 --> 00:13:35,763
Jeg er jeg og du er du

119
00:13:36,443 --> 00:13:40,203
Hva enn vi var sammen
Hva enn vi var for hverandre

120
00:13:41,123 --> 00:13:42,563
Det er vi fortsatt

121
00:13:43,883 --> 00:13:46,283
Kall meg ved mitt velkjente navn

122
00:13:46,363 --> 00:13:50,123
Snakk med meg like lett som du gjorde før

123
00:13:50,203 --> 00:13:56,043
Ikke snakk i et annet tonefall
Ikke la deg tynge av tristhet eller sorg

124
00:13:59,683 --> 00:14:01,563
Le slik vi alltid lo

125
00:14:01,643 --> 00:14:03,883
Av de små vitsene
Vi delte sammen

126
00:14:06,003 --> 00:14:10,123
Lek, smil, tenk på meg, be for meg

127
00:14:10,203 --> 00:14:14,443
La mitt navn være det det alltid var
I hjemmet ditt

128
00:14:14,523 --> 00:14:18,483
La det nevnes uten sorg
Uten spor av skygger

129
00:14:19,083 --> 00:14:20,883
Livet betyr det samme som før

130
00:14:29,443 --> 00:14:30,763
Hun hadde den ikke på seg.

131
00:14:32,123 --> 00:14:36,403
Hvorfor skal jeg glemmes
Bare fordi du ikke kan se meg

132
00:14:36,483 --> 00:14:39,603
Jeg venter på deg
En liten stund

133
00:14:40,443 --> 00:14:42,123
Et sted i nærheten

134
00:14:42,883 --> 00:14:44,723
Like rundt hjørnet

135
00:14:45,963 --> 00:14:46,843
Alt går bra

136
00:14:54,563 --> 00:14:55,443
Maddie.

137
00:14:57,203 --> 00:14:59,363
-Maddie.
-Nydelig, Madeline.

138
00:15:00,043 --> 00:15:03,203
De som vil kan bli med oss ned til vannet.

139
00:15:03,283 --> 00:15:05,083
Takk for at dere kom.

140
00:15:06,123 --> 00:15:08,563
Maddie.

141
00:15:10,123 --> 00:15:12,643
-Du var flink, småen.
-Takk, Sjøulken.

142
00:15:12,723 --> 00:15:14,923
Stevie, kom. Jeg må si deg noe.

143
00:15:15,003 --> 00:15:17,283
Kan vi møtes hjemme?
Vennene mine trenger meg.

144
00:15:17,363 --> 00:15:18,283
Ja.

145
00:15:22,283 --> 00:15:25,883
Anna, vi møtes i klubbhuset.
Jeg har noe viktig å si.

146
00:15:25,963 --> 00:15:27,203
-Jeg kommer snart.
-Kom.

147
00:15:27,283 --> 00:15:30,043
Moren din forventer
at vi kommer til middag.

148
00:15:30,123 --> 00:15:32,043
Så spis middag med henne, du.

149
00:15:32,123 --> 00:15:33,043
Anna.

150
00:15:33,963 --> 00:15:34,803
Behersk deg.

151
00:15:34,883 --> 00:15:37,843
Jeg er så lei av å beherske meg.

152
00:15:37,923 --> 00:15:41,523
Jeg er så lei av å ikke kunne si
hva jeg føler.

153
00:15:41,603 --> 00:15:46,483
Brad, jeg kan ikke fortsette.

154
00:15:46,563 --> 00:15:48,003
Hva mener du?

155
00:15:48,083 --> 00:15:49,283
Du har en plan.

156
00:15:49,363 --> 00:15:53,003
Du vil gifte deg og få barn
og et hvitt stakittgjerde, men…

157
00:15:54,683 --> 00:15:56,843
-Jeg kan ikke.
-Hva er galt med det?

158
00:15:56,923 --> 00:15:59,923
Ingenting. Ikke for deg,
men jeg vil ikke bli Anna Karenina.

159
00:16:00,003 --> 00:16:01,163
Hvem er det?

160
00:16:01,763 --> 00:16:04,203
En som var veldig ulykkelig.

161
00:16:06,403 --> 00:16:10,323
Slår du opp med meg i en minnestund?

162
00:16:15,043 --> 00:16:16,763
Det er ikke god stil.

163
00:16:19,203 --> 00:16:20,923
Unnskyld for meg til mamma.

164
00:17:25,763 --> 00:17:29,683
Jeg visste det. Jeg sa at hun var der ute.
Alle mente jeg var gal,

165
00:17:29,763 --> 00:17:31,043
men jeg hadde rett!

166
00:17:31,723 --> 00:17:33,723
Dere så henne sist.
Hadde hun på seg jakken?

167
00:17:34,883 --> 00:17:36,283
Jeg vet ikke.

168
00:17:37,483 --> 00:17:41,763
Mobilen! Jeg glemte den i båten.
Dere kan dra.

169
00:17:42,963 --> 00:17:47,443
Jeg tror det, men jeg har sett Lauren
i den jakken en million ganger.

170
00:17:47,523 --> 00:17:50,563
Jeg glemte den i båten. Dere kan dra.

171
00:17:52,843 --> 00:17:56,363
-Hun hadde ikke på seg jakken.
-Kan den ha vært i sekken hennes?

172
00:17:57,403 --> 00:17:59,003
Hun hadde den ikke med seg.

173
00:17:59,923 --> 00:18:02,683
Og Izzie så den på rommet den dagen.

174
00:18:02,763 --> 00:18:05,203
Jeg er 98 prosent sikker på
at den lå under senga.

175
00:18:05,283 --> 00:18:06,203
-Ja.
-Ok.

176
00:18:06,283 --> 00:18:08,643
Hvis den lå der etter at hun forsvant

177
00:18:08,723 --> 00:18:11,763
og de fant den i vannet,
må noen ha kastet den dit.

178
00:18:12,283 --> 00:18:13,803
Hvorfor gjøre det?

179
00:18:14,443 --> 00:18:17,123
Så vi skulle tro at hun forsvant på havet.

180
00:18:17,203 --> 00:18:20,523
Noen vil at vi skal tro
at hun er borte for alltid.

181
00:18:20,603 --> 00:18:23,763
Men jeg visste det. Lauren er der ute.

182
00:19:30,723 --> 00:19:32,163
Jeg visste at du var her.

183
00:21:02,883 --> 00:21:03,883
Beklager, jeg…

184
00:21:14,883 --> 00:21:17,963
-Hva har skjedd?
-Det var sånn da vi kom hit.

185
00:21:18,043 --> 00:21:20,683
Noen visste
at vi ville være i minnestunden.

186
00:21:22,563 --> 00:21:23,883
Tok de noe?

187
00:21:23,963 --> 00:21:25,923
Nei, ingenting mangler.

188
00:21:26,643 --> 00:21:28,083
Alt er her.

189
00:21:28,723 --> 00:21:30,363
Hva lette de etter?

190
00:21:37,363 --> 00:21:38,563
Det er iskaldt.

191
00:21:39,163 --> 00:21:41,243
Izzie, var det noe du ville si?

192
00:21:41,323 --> 00:21:45,643
Ja. Jeg så jakken på Laurens rom
da politisjefen nesten tok oss.

193
00:21:45,723 --> 00:21:49,123
Noen stjal den, rev den opp
og sørget for at den ble funnet i vannet.

194
00:21:51,003 --> 00:21:53,003
-Så noen tok henne.
-Ja.

195
00:21:53,083 --> 00:21:55,283
-Det betyr at hun lever.
-Hun er død.

196
00:21:55,363 --> 00:21:57,483
Hva? Nei.

197
00:21:57,563 --> 00:21:59,963
Hvorfor få oss til å tro at hun druknet?

198
00:22:00,043 --> 00:22:01,083
-Nei.
-Hun er død.

199
00:22:01,163 --> 00:22:04,043
Hun er ikke død. Det betyr
at hun ikke hadde på seg jakken.

200
00:22:04,123 --> 00:22:05,323
Hun er død.

201
00:22:05,403 --> 00:22:06,723
Nei. Dette er bra.

202
00:22:06,803 --> 00:22:09,763
Hvorfor late som
om jakken ble skylt til havs?

203
00:22:09,843 --> 00:22:11,643
-De har tatt jakken hennes…
-Dere.

204
00:22:11,723 --> 00:22:13,123
Sist vi så henne…

205
00:22:13,203 --> 00:22:14,043
Dere!

206
00:22:16,083 --> 00:22:18,003
Vi har en av de russiske kronjuvelene.

207
00:22:19,043 --> 00:22:20,003
-Hva?
-Hva?

208
00:22:21,363 --> 00:22:22,723
Den Lauren fant.

209
00:22:26,963 --> 00:22:28,763
-Hvor er brosjen?
-Hvor er den?

210
00:22:30,203 --> 00:22:33,443
Og noen har brutt seg inn og stjålet den.

211
00:23:34,443 --> 00:23:39,443
Tekst: Therese Murberg