1 00:00:02,000 --> 00:00:07,000 Downloaded from YTS.MX 2 00:00:06,840 --> 00:00:11,880 Vi mennesker vet at vi skal dø, men vi tror aldri at det skal skje i dag. 3 00:00:08,000 --> 00:00:13,000 Official YIFY movies site: YTS.MX 4 00:00:14,720 --> 00:00:19,840 Vi forventer en morgendag, en neste måned og et neste år. 5 00:00:19,920 --> 00:00:24,560 Plutselig var ikke det en rimelig antakelse lenger. 6 00:00:27,560 --> 00:00:31,560 Sully sa: "Dette er kapteinen. Spenn imot før sammenstøtet." 7 00:00:33,640 --> 00:00:38,520 Få hører de ordene og kan snakke om det etterpå. 8 00:00:40,120 --> 00:00:42,280 Jeg sa: "Får jeg holde barnet ditt?" 9 00:00:47,920 --> 00:00:52,720 Jeg skrek: "Fortsett. Ikke stans. Dere må forlate flyet." 10 00:00:55,920 --> 00:01:00,360 Man tenker: "Dette skjer virkelig. Jeg er i ferd med å dø." 11 00:01:19,920 --> 00:01:22,680 Jeg står på en elvebredd. 12 00:01:27,040 --> 00:01:32,960 Ved siden meg av står en mann jeg ikke kjenner. Vi ser et fly lette. 13 00:01:35,920 --> 00:01:38,120 Motorene avgir røyk. 14 00:01:39,960 --> 00:01:44,560 Jeg spør: "Hva skjer?" Han svarer: "Jeg vet ikke." 15 00:01:46,520 --> 00:01:52,520 Flyet forsvinner bak horisonten, og plutselig dukker en røyksky opp. 16 00:01:57,600 --> 00:01:58,760 Jeg ble redd og våknet. 17 00:02:01,480 --> 00:02:07,000 Jeg skulle fly den ettermiddagen, men fortsatte å tenke på den drømmen. 18 00:02:07,080 --> 00:02:10,560 Jeg tenkte: "Jeg burde ikke gjøre dette." 19 00:02:11,960 --> 00:02:14,960 Ved utgangen ville de ha boardingpasset mitt. 20 00:02:21,760 --> 00:02:26,760 Jeg kunne ikke gjøre det. Drømmen skremte meg for mye. 21 00:02:28,640 --> 00:02:32,560 Jeg snudde og gikk, satte meg i bilen og kjørte hjem. 22 00:02:35,320 --> 00:02:37,600 Jeg så på tv den kvelden. 23 00:02:37,680 --> 00:02:42,280 Jeg var sikker på at nyhetene ville si at noe hadde skjedd. 24 00:02:44,360 --> 00:02:49,240 Det gjorde de ikke. Jeg overbeviste meg selv om at jeg bare var dum. 25 00:02:50,040 --> 00:02:56,040 Den 15. januar gikk jeg ut og bega meg til La Guardia-flyplassen. 26 00:02:58,880 --> 00:03:04,800 Jeg drar til New York hver måned og alltid med 17-flyet. 27 00:03:07,480 --> 00:03:11,160 Den dagen ville jeg ta et tidligere fly. 28 00:03:12,000 --> 00:03:17,040 Men jeg glemte helt at jeg hadde booket 14.45-flyet. 29 00:03:17,400 --> 00:03:23,680 En kollega sa: "Kommer du ikke for sent? Skal ikke du til flyplassen?" 30 00:03:25,920 --> 00:03:29,480 Jeg grep veskene mine, hoppet inn i drosjen og sa: 31 00:03:29,560 --> 00:03:33,200 "Jeg må være på flyplassen om 20 minutter." 32 00:03:33,280 --> 00:03:36,120 "Få meg dit, men ikke ta livet av oss." 33 00:03:41,280 --> 00:03:46,840 Januar 2009 var en av USAs verste, økonomiske perioder. 34 00:03:46,920 --> 00:03:49,720 Alle hadde det vanskelig. 35 00:03:49,800 --> 00:03:54,040 Vi var bekymret for landets fremtid. 36 00:03:55,160 --> 00:03:59,400 Jeg var bekymret for om jeg kom hjem på grunn av været. 37 00:03:59,480 --> 00:04:01,960 At flyavgangen skulle bli innstilt. 38 00:04:03,320 --> 00:04:05,600 -Beklager. -Ingen årsak. 39 00:04:06,400 --> 00:04:12,360 Vi var usikre på hvilke seter de ville gi oss. 40 00:04:12,440 --> 00:04:17,600 Vi måtte få sitte sammen på turen til Charlotte. 41 00:04:21,560 --> 00:04:23,240 Det er fortsatt kaldt ute. 42 00:04:24,080 --> 00:04:27,440 Jeg skulle fly ned til Charlotte. 43 00:04:27,520 --> 00:04:34,160 Skyene og snøen hadde drevet østover, og New York badet i sol. 44 00:04:34,240 --> 00:04:37,040 Jeg hadde aldri fløyet med Sully. 45 00:04:37,120 --> 00:04:41,160 Han hadde jobbet i selskapet i 20 år og jeg i 24. 46 00:04:41,240 --> 00:04:47,080 Jeg hadde ikke engang truffet Sully. Det var tydelig at han var proff. 47 00:04:48,000 --> 00:04:49,120 Han utstrålte det. 48 00:04:50,440 --> 00:04:54,720 Det var først da vi kom om bord at vi så at vi ikke fikk sitte sammen. 49 00:04:54,800 --> 00:04:59,560 Tess hadde Damien på fanget på 19E. 50 00:04:59,640 --> 00:05:06,400 Jeg hadde 23B og Sophia 23E. Til høyre, på den andre siden av gangen. 51 00:05:08,840 --> 00:05:12,800 Jeg syntes at jeg som mor hadde rett til- 52 00:05:12,880 --> 00:05:17,600 -å sitte sammen med barnet mitt og ektemannen min. 53 00:05:19,360 --> 00:05:25,360 Jeg var fast bestemt på å få bytte plass. 54 00:05:25,440 --> 00:05:29,400 Vi må få bytte plass. Datteren min sitter alene. 55 00:05:29,480 --> 00:05:34,600 -Dere får bytte når vi er i lufta -Hun er fire år gammel. 56 00:05:35,800 --> 00:05:39,120 -Hun kan bytte med meg. -Takk. 57 00:05:39,200 --> 00:05:41,520 Det var snilt gjort,- 58 00:05:41,600 --> 00:05:47,720 -og igjen avgjørende for at hun overlevde den dagen. 59 00:05:49,280 --> 00:05:52,360 Barnets mor virket stresset. 60 00:05:52,440 --> 00:05:57,680 Jeg ba henne sette seg, så vi kunne lette. Spenne beltet osv. 61 00:05:57,760 --> 00:06:03,560 Det er normalt. Det skjer stadig. Det var bare én familie om bord. 62 00:06:05,600 --> 00:06:09,400 Det begynte å føles ubehagelig. 63 00:06:10,720 --> 00:06:16,000 På et tidspunkt reiste jeg meg og ville komme meg av flyet. 64 00:06:19,200 --> 00:06:23,400 Unnskyld, jeg må komme meg av flyet. Unnskyld. 65 00:06:25,080 --> 00:06:29,400 Flyvertinnen sa: "Sett Dem. Sett Dem nå." 66 00:06:31,640 --> 00:06:34,480 Jeg satte meg. 67 00:06:34,560 --> 00:06:40,800 Sidemannen var svært snill og fikk roet meg ned. 68 00:06:42,200 --> 00:06:46,160 Kan jeg hjelpe Dem? Jeg er fembarnsfar. 69 00:06:48,200 --> 00:06:51,400 Han hadde et amerikansk flagg på jakkeslaget,- 70 00:06:51,480 --> 00:06:56,760 -var velbarbert og pen på håret og hadde full kontroll. 71 00:06:56,840 --> 00:07:01,320 Det går bra nå. Takk for at De spør. 72 00:07:05,640 --> 00:07:10,480 Cactus 1549 Taxi Foxtrot Bravo Hotel Echo, vent i tre minutter- 73 00:07:10,560 --> 00:07:12,480 -på avgang til Charlotte. 74 00:07:13,880 --> 00:07:17,240 Jeg skulle jobbe 15 til 23 den dagen. 75 00:07:18,080 --> 00:07:24,040 Jeg ble brifet om situasjonen og dagens frekvenser. 76 00:07:24,120 --> 00:07:25,880 Jeg overtok derfra. 77 00:07:26,640 --> 00:07:30,200 Cactus 1549, ta rullebane 4. 78 00:07:30,280 --> 00:07:34,520 -Du kan lette. -Cactus 1549 er klar til å lette. 79 00:07:34,600 --> 00:07:38,000 Sully plasserte flyet i posisjon og sa: 80 00:07:38,080 --> 00:07:40,640 -Flyet er ditt. -Mitt. 81 00:07:40,720 --> 00:07:42,960 Vi begynte å akselerere langs rullebanen. 82 00:07:45,920 --> 00:07:50,440 Sully kommer med de vanlige beskjedene. 83 00:07:50,520 --> 00:07:54,400 Jeg drar i spaken, og vi legger rullebanen bak oss. 84 00:08:03,280 --> 00:08:08,280 Jeg har lest informasjon om når fly styrter. 85 00:08:08,360 --> 00:08:12,120 Det skjer oftest i løpet av de første 90 sekundene. 86 00:08:12,200 --> 00:08:17,520 Jeg har som vane å telle ned. Etterpå føler jeg meg tryggere. 87 00:08:20,240 --> 00:08:25,840 Jeg begynner å telle: "1001...1002...1003... 88 00:08:28,280 --> 00:08:32,960 Jeg kom til "1080". 89 00:08:33,040 --> 00:08:39,080 "1081...1082...1083..." 90 00:08:40,840 --> 00:08:46,640 Jeg tenkte: "Bra. Vi er nesten der." Og... 91 00:08:46,720 --> 00:08:48,360 Bang! 92 00:08:49,280 --> 00:08:52,720 Flyet ristet og skaket på seg. 93 00:08:52,800 --> 00:08:55,920 Jeg forsto ikke helt hva det var. 94 00:08:56,000 --> 00:09:01,440 Hva kunne det være når vi var over 900 meter oppe i lufta? 95 00:09:04,200 --> 00:09:05,560 Det går bra. 96 00:09:09,240 --> 00:09:12,280 Like etter begynte det å lukte. 97 00:09:12,360 --> 00:09:17,160 Jeg tenkte på kortslutning og sjekket pantryet mitt. 98 00:09:23,120 --> 00:09:26,120 Jeg prøvde å bruke calling-systemet. 99 00:09:30,000 --> 00:09:32,840 Det funket ikke. Det skjer aldri. 100 00:09:37,160 --> 00:09:39,800 Det går bra. Bli sittende. 101 00:09:39,880 --> 00:09:44,400 Da jeg gikk fremover, holdt jeg hendene mot bagasjehyllene. 102 00:09:44,480 --> 00:09:46,600 Jeg kjente etter varme. 103 00:09:46,680 --> 00:09:48,320 De må sette Dem. 104 00:09:52,560 --> 00:09:56,880 Mannen i nabosetet så ut gjennom vinduet. 105 00:09:57,280 --> 00:10:03,200 Han så på meg og sa: "Jeg tror motoren faller av." 106 00:10:03,280 --> 00:10:08,320 Jeg løsnet beltet og gikk bort til vinduet. 107 00:10:12,160 --> 00:10:16,960 Jeg sa: "God og dårlig nyhet. Den gode: Den faller ikke av." 108 00:10:17,040 --> 00:10:18,840 "Den dårlige: Den går ikke." 109 00:10:30,040 --> 00:10:34,800 Jeg er vant til å reise og tilbringer mye tid i lufta. 110 00:10:35,360 --> 00:10:40,160 Jeg hadde aldri hørt om noe lignende. Jeg så ut gjennom vinduet. 111 00:10:40,240 --> 00:10:43,160 Det fløy gnister ut av motoren. 112 00:10:47,600 --> 00:10:51,360 Plutselig stanset den. 113 00:10:51,440 --> 00:10:56,920 Det ble helt stille. Man kunne ha hørt en knappenål falle. 114 00:10:59,080 --> 00:11:01,640 900 meter oppe så jeg ut. 115 00:11:01,720 --> 00:11:06,200 Til høyre over oss så jeg en fugleformasjon. 116 00:11:09,960 --> 00:11:15,360 Jeg fikk sjokk. De var for nær til at jeg kunne manøvrere rundt dem. 117 00:11:17,480 --> 00:11:22,000 De dukket, og jeg trodde vi kom til å fly over dem. 118 00:11:25,360 --> 00:11:31,360 Begge motorene mistet drivkraft, og flyet saktnet farten. 119 00:11:31,440 --> 00:11:34,360 Hastigheten bare sank. 120 00:11:35,440 --> 00:11:37,800 Da kom det virkelige sjokket. 121 00:11:38,440 --> 00:11:42,920 Hodet føltes oppblåst, og jeg så verden i en tåke. 122 00:11:45,480 --> 00:11:48,920 Sully ble oppildnet til handling. 123 00:11:50,960 --> 00:11:54,400 Han slo på nødkraften. 124 00:11:54,480 --> 00:11:59,560 Han overtok flygingen og sa: "Flyet er mitt." 125 00:11:59,640 --> 00:12:03,480 Han senket nesa for oppnå en glidebane. 126 00:12:04,880 --> 00:12:08,400 Det går bare hvis man bytter høyde mot hastighet. 127 00:12:11,760 --> 00:12:13,520 Herregud! 128 00:12:14,800 --> 00:12:18,160 Jeg trodde vi skulle gå rett i bakken. 129 00:12:20,120 --> 00:12:21,360 Jeg tenkte: 130 00:12:22,720 --> 00:12:27,200 "Jeg må ringe mannen min, David. Vi kommer trolig til å dø." 131 00:12:29,000 --> 00:12:30,880 Jeg vasket bilen. 132 00:12:30,960 --> 00:12:35,640 Hun virket redd. Det var problemer med flyet 133 00:12:37,880 --> 00:12:39,840 Det går nok bra. 134 00:12:39,920 --> 00:12:45,920 Jeg sa: "Vi styrter. Vi lettet, og så fløy vi inn i noe." 135 00:12:47,240 --> 00:12:51,200 -Det brenner. -Vent, sa du brenner? 136 00:12:51,280 --> 00:12:54,400 Jeg forsto da at det ikke var flyskrekk. 137 00:12:54,480 --> 00:12:59,360 Det var en nødsituasjon vi ikke kunne kontrollere. 138 00:12:59,440 --> 00:13:04,320 Jeg prøvde å roe henne ned og finne ut fakta. 139 00:13:04,400 --> 00:13:08,440 Eileen, hører du meg? Eileen. 140 00:13:09,160 --> 00:13:11,000 Men samtalen ble brutt. 141 00:13:15,080 --> 00:13:20,880 Dagen før ventet kona og jeg på beskjed om hun hadde brystkreft. 142 00:13:22,280 --> 00:13:27,360 Det var uhyre stressende å vente på prøveresultatene. 143 00:13:27,440 --> 00:13:33,320 Jeg ba og sa: "Gud, skal du ta noen, så ta meg." 144 00:13:34,760 --> 00:13:37,400 Og så kom telefonen. 145 00:13:42,440 --> 00:13:44,800 Kona var gudskjelov frisk. 146 00:13:44,880 --> 00:13:47,240 Jeg elsker deg. Ha det. 147 00:14:00,680 --> 00:14:06,680 Jeg avtalte med Gud at han skulle ta meg i stedet, så jeg var fornøyd. 148 00:14:07,640 --> 00:14:11,400 Startmotorvelgere. Drivstoffkontrollbrytere. 149 00:14:11,480 --> 00:14:14,920 Det var jobben min å prøve å starte motorene igjen. 150 00:14:15,000 --> 00:14:21,280 Man hørte tenningsklikk i høre- telefonene fordi det var så stille. 151 00:14:21,360 --> 00:14:22,640 Alternativ kraft. 152 00:14:25,000 --> 00:14:29,960 Jeg innså at de aldri kom til å gå igjen. 153 00:14:30,040 --> 00:14:32,000 De var helt ødelagt. 154 00:14:32,080 --> 00:14:37,400 Jeg visste at vi måtte lande et sted. 155 00:14:37,480 --> 00:14:42,360 Alt vi så var veier, hus og skyskrapere. 156 00:14:42,440 --> 00:14:47,000 New York City har ingen åpne flater å lande på. 157 00:14:48,280 --> 00:14:52,360 Cactus 1549, sving til venstre ved 270. 158 00:14:52,440 --> 00:14:56,720 Jeg ville få dem til å svinge vestover. 159 00:14:56,800 --> 00:15:00,280 Cactus 1549. Sving til venstre ved 270. 160 00:15:00,360 --> 00:15:06,720 Jeg avbrøt ham. Først senere hørte jeg resten av meldingen. 161 00:15:06,800 --> 00:15:11,000 Cactus 1549 har truffet fugler, motorene er slått ut. 162 00:15:14,840 --> 00:15:20,680 Jeg følte pulsen stige. Hjertet hamret i brystet. 163 00:15:22,760 --> 00:15:26,240 Flygelederen nevnte LaGuardia. 164 00:15:26,320 --> 00:15:31,880 Den lå for langt unna. Vi lå for lavt til å kunne glidefly dit. 165 00:15:31,960 --> 00:15:37,360 -Cactus 1549, bane 31 er åpen. -Umulig. 166 00:15:39,880 --> 00:15:45,000 Flygelederen gjorde oss oppmerksom på flyplassen Teterboro i New Jersey. 167 00:15:45,080 --> 00:15:49,800 Til høyre har dere Teterboro. Vil dere prøve å fly dit? 168 00:15:52,920 --> 00:15:57,120 Jeg ble bekymret da Sully ikke svarte straks. 169 00:15:57,200 --> 00:16:01,560 Jeg skulle til å si: "Går ikke det?" Da sa han: 170 00:16:01,640 --> 00:16:04,400 Umulig. Det blir Hudson-elva. 171 00:16:06,360 --> 00:16:10,200 Det ble uhyggelig stille. 172 00:16:10,280 --> 00:16:14,680 Folk lurer på om det er ment på alvor. 173 00:16:17,640 --> 00:16:21,920 Vi fikk en mengde advarsler og signaler. 174 00:16:22,000 --> 00:16:25,440 En metallisk stemme sa: "Flytrafikk". 175 00:16:27,040 --> 00:16:31,360 Alarm om for lav hastighet og for lave vingeklaffer lød. 176 00:16:31,440 --> 00:16:34,920 En alarmklokke lød hele tiden. 177 00:16:38,440 --> 00:16:42,200 Sully var åndsnærværende nok til å si: 178 00:16:42,280 --> 00:16:45,400 "Spenn imot før sammenstøtet." 179 00:16:47,360 --> 00:16:51,640 -Spenn imot før sammenstøtet. -Det var alt jeg hørte. 180 00:16:51,720 --> 00:16:56,600 Det var da jeg innså at vi kom til å styrte. 181 00:16:56,680 --> 00:17:00,840 Man vet ikke om vi kommer til å lande normalt- 182 00:17:00,920 --> 00:17:05,480 -eller gå i bakken, rulle rundt og ende i millioner av biter. 183 00:17:05,560 --> 00:17:09,280 Jeg strammet Sophias belte så hardt jeg kunne. 184 00:17:09,360 --> 00:17:15,320 Jeg lå over henne for å beskytte henne ved nedslaget. 185 00:17:15,400 --> 00:17:19,120 Det gjør man instinktivt. 186 00:17:25,760 --> 00:17:27,240 Unnskyld meg, frøken... 187 00:17:28,080 --> 00:17:32,800 Setenaboen spurte om han fikk beskytte sønnen min. 188 00:17:32,880 --> 00:17:38,920 Jeg tenkte at han har større sjanse til å overleve i sterkere mannsarmer. 189 00:17:39,000 --> 00:17:43,160 Han klarer seg. Vi er i trygge hender. 190 00:17:44,920 --> 00:17:50,920 Ordene som kom ut av munnen min, var helt andre enn dem jeg hadde i hodet. 191 00:17:51,600 --> 00:17:54,840 Jeg skulle ikke engang vært med flyet den dagen. 192 00:17:57,200 --> 00:18:02,320 Jeg var i New York og bygde Giants og Jets nye fotballstadion. 193 00:18:03,280 --> 00:18:05,520 Møtet sluttet tidlig. 194 00:18:07,440 --> 00:18:13,200 Jeg dro til LaGuardia så fort jeg kunne og sa ved disken: 195 00:18:13,280 --> 00:18:15,000 "Er det plass på flyet?" 196 00:18:16,200 --> 00:18:21,640 Det var kanskje skjebnen, men jeg fikk det siste setet på flyet. 197 00:18:23,720 --> 00:18:27,200 Dette er kapteinen. Spenn imot før sammenstøtet. 198 00:18:27,280 --> 00:18:33,040 Få hører de ordene og kan snakke om det etterpå. 199 00:18:33,680 --> 00:18:38,760 Det var som om noen høflig sa at man snart skulle dø. 200 00:18:39,520 --> 00:18:43,320 Jeg skal rope til folk at de skal beskytte seg. 201 00:18:43,920 --> 00:18:49,760 Ned med hodene og bli nede... 202 00:18:49,840 --> 00:18:55,160 Jeg godtok da at jeg skulle dø der. 203 00:18:55,680 --> 00:19:01,680 Det var alt. En utrolig sørgmodighet overveldet meg. 204 00:19:01,760 --> 00:19:05,800 Noe jeg aldri mer ønsker å føle. 205 00:19:07,360 --> 00:19:12,320 Samtalen ble avbrutt to ganger. Tredje gang sa kapteinen: 206 00:19:12,400 --> 00:19:15,040 "Spenn imot før sammenstøtet." 207 00:19:16,320 --> 00:19:22,320 Jeg sa: "Herregud, vi styrter." Så tok jeg farvel. 208 00:19:24,360 --> 00:19:29,040 Det endelige i det hun sa og at jeg sa at jeg elsket henne. 209 00:19:29,120 --> 00:19:34,320 At hun ba meg ta meg av alle. Det var et stort sjokk. 210 00:19:36,320 --> 00:19:41,120 Han er 2,4 kilometer fra Lincoln-tunnelen i 270 meters høyde. 211 00:19:41,200 --> 00:19:46,600 -Vi ser ham, han flyr lavt. -Flyr han fortsatt? 212 00:19:46,680 --> 00:19:49,080 -Ja. -En ulykke kan skje. 213 00:19:49,160 --> 00:19:52,400 Vi så flyet synke stadig lavere over Hudson-elva. 214 00:19:54,840 --> 00:20:00,120 Jeg måtte da si ordene ingen flygeleder har lyst til å si. 215 00:20:00,200 --> 00:20:06,920 "Ingen radarkontakt." Det er det siste man sier før flyet styrter. 216 00:20:07,000 --> 00:20:10,640 Cactus 1549. Ingen radarkontakt. 217 00:20:11,600 --> 00:20:16,000 Han er i 270 meters høyde på tvers av Hudson-elva. 218 00:20:16,080 --> 00:20:19,440 Han går ned mot Hudson-elva. 219 00:20:19,520 --> 00:20:24,800 Det var en blanding av vantro og kvalme. 220 00:20:26,280 --> 00:20:32,960 Jeg trodde jeg var innblandet i den verste flyulykken i moderne tid. 221 00:20:33,040 --> 00:20:37,440 4718. Han sa at han ville lande i Hudson-elva. 222 00:20:44,760 --> 00:20:49,120 Jeg så ut og så George Washington-brua. 223 00:20:52,760 --> 00:20:57,680 Vi gikk så vidt klar av brua. Og deretter... 224 00:20:58,680 --> 00:21:03,520 ...økte flyet farten. Vi gikk ned raskere. 225 00:21:03,600 --> 00:21:06,880 Raskere og raskere. 226 00:21:08,600 --> 00:21:14,000 Jeg visste at mirakler ikke fantes, og at min tid nå var ute. 227 00:21:16,880 --> 00:21:18,920 Jeg tenkte på datteren min. 228 00:21:21,360 --> 00:21:27,480 Vi var lavere enn skyskraperne. Jeg forsto at vi skulle ned i vannet. 229 00:21:29,280 --> 00:21:34,400 Jeg tenkte: "Flyet går i stykker. Det blir grusomt, men jeg overlever." 230 00:21:35,800 --> 00:21:40,040 Jeg forberedte meg på å ta meg ut. 231 00:21:40,800 --> 00:21:46,920 Hvilken dør tar jeg? Det kan brenne, det er metall overalt. 232 00:21:47,000 --> 00:21:52,160 Jeg tenkte på alt jeg måtte gjøre under vann og i mørke. 233 00:21:52,240 --> 00:21:54,200 Spenn imot, spenn imot. 234 00:21:56,000 --> 00:22:00,360 Jeg grep setet foran meg. bøyde hodet og holdt meg fast. 235 00:22:00,440 --> 00:22:05,760 Like før vi traff vannet, sa Sully: "Har du noen annen idé?" 236 00:22:05,840 --> 00:22:08,720 Jeg sa: "Faktisk ikke." 237 00:22:18,360 --> 00:22:22,560 Jeg så ut av vinduet og så vannet nærme seg raskt. 238 00:22:24,880 --> 00:22:30,840 Jeg satte kneet mot setet foran meg og holdt ham så nær meg jeg kunne. 239 00:22:31,520 --> 00:22:35,640 Hun lente seg forover, og så havnet vi i elva. 240 00:22:37,280 --> 00:22:39,520 Nedslaget var enormt. 241 00:22:44,880 --> 00:22:49,240 Jeg tenkte: "Gi meg styrke nok til ikke å slippe barnet." 242 00:23:01,840 --> 00:23:05,720 Og så... Ingenting. 243 00:23:10,280 --> 00:23:15,720 Et millisekund senere steg det kalde elvevannet rundt føttene våre. 244 00:23:17,760 --> 00:23:20,560 Da brøt kaoset ut. 245 00:23:30,680 --> 00:23:35,960 Listene rundt vinduene ga etter, og vannet strømmet inn. 246 00:23:36,040 --> 00:23:39,800 Ikke bare fra kabinens underside, men også fra vinduene. 247 00:23:40,640 --> 00:23:44,120 Jeg fikk av meg beltet og grep Sophia. 248 00:23:44,840 --> 00:23:49,280 Hun gråt og forsto ingenting. Jeg var redd selv. 249 00:23:52,440 --> 00:23:57,800 Alle fikk panikk. De tenkte ikke klart. 250 00:23:57,880 --> 00:24:03,440 Noen måtte instruere de andre. 251 00:24:04,400 --> 00:24:08,520 Kom igjen, opp! Vi må forover! 252 00:24:08,600 --> 00:24:14,480 Folk tok ting fra bagasjehylla. Jeg skrek: "Glem bagasjen!" 253 00:24:17,760 --> 00:24:23,560 En mann fortsatte. Jeg sa: "Noen kommer til å drukne pga det du tar." 254 00:24:24,000 --> 00:24:26,520 Beveg dere! Kom igjen! 255 00:24:26,960 --> 00:24:31,800 Jeg skrek: "Beveg dere! Ikke stans! Vi må ut av flyet!" 256 00:24:33,520 --> 00:24:35,160 Vi må ut av flyet! 257 00:24:36,960 --> 00:24:40,360 Barnet i armene mine så ut til å ha det bra. 258 00:24:41,920 --> 00:24:45,200 Tess setter seg opp, og hun får barnet. 259 00:24:50,760 --> 00:24:52,160 Jeg sa: "Vi må av sted." 260 00:24:58,240 --> 00:25:01,720 Jeg måtte klatre over setene med Damien. 261 00:25:03,480 --> 00:25:07,800 Jeg kom ikke ut i midtgangen pga all dyttingen. 262 00:25:07,880 --> 00:25:10,800 Vi kunne lett ha blitt trampet i hjel. 263 00:25:17,240 --> 00:25:20,440 Til slutt kom jeg ikke over flere seter. 264 00:25:23,160 --> 00:25:26,800 Alle passerte meg. Jeg følte meg usynlig. 265 00:25:26,880 --> 00:25:30,040 Det var den sterkestes rett. 266 00:25:32,560 --> 00:25:38,400 Jeg så meg omkring, og folk klatret over setene. 267 00:25:39,840 --> 00:25:41,360 En kvinne skrek. 268 00:25:42,240 --> 00:25:46,480 Jeg ser en kvinne med et spedbarn ved brystet. 269 00:25:46,560 --> 00:25:49,000 Hun er vettskremt. 270 00:25:49,560 --> 00:25:53,320 Jeg har aldri sett et sånt blikk. Skrekk. 271 00:25:58,800 --> 00:26:03,160 Min egoistiske side sa: "Kom deg ut av flyet. Det står om livet." 272 00:26:03,240 --> 00:26:09,080 Vi gikk langsomt forover. Jeg snudde meg og så henne skrike. 273 00:26:09,160 --> 00:26:10,600 Kom igjen! 274 00:26:14,120 --> 00:26:15,400 Jeg tenkte: 275 00:26:15,480 --> 00:26:20,920 "Hvis du ikke hjelper henne, sover du aldri mer." 276 00:26:22,880 --> 00:26:25,760 Flytt dere! Av veien! 277 00:26:25,840 --> 00:26:30,200 Jeg gikk tilbake og dyttet folk unna. 278 00:26:32,920 --> 00:26:37,920 Folk stengte veien for meg. Det gjorde meg svært irritert. 279 00:26:40,240 --> 00:26:44,840 Jeg løftet dem opp og sa: "Kom igjen, bli med meg." 280 00:26:46,640 --> 00:26:50,840 Jeg vraltet langs midtgangen så godt jeg kunne. 281 00:26:51,680 --> 00:26:54,640 Flytt dere! 282 00:26:56,960 --> 00:26:59,120 Hun besvimte i armene mine. 283 00:26:59,200 --> 00:27:01,440 Frøken...frøken... 284 00:27:03,840 --> 00:27:08,960 Adrenalinet mitt pumpet. Det bruste fordi jeg var redd. 285 00:27:09,040 --> 00:27:10,880 Jeg var livredd. 286 00:27:10,960 --> 00:27:15,440 Jeg visste at vi var i umiddelbar fare. 287 00:27:23,800 --> 00:27:26,400 Da ringte telefonen min. 288 00:27:28,480 --> 00:27:34,480 Det var David: "Er dere nede?" Jeg sa: "Vi er i vannet." 289 00:27:35,440 --> 00:27:40,120 Selv om de var i vannet, kunne motorene antenne drivstoffet. 290 00:27:40,200 --> 00:27:45,640 Jeg ville få henne ut av flyet: Hør på meg. Du må ut av flyet. 291 00:27:45,720 --> 00:27:47,400 Jeg kom i bevegelse. 292 00:27:51,720 --> 00:27:57,640 Folk var på vei gjennom døra alt. Jeg ble drevet som i en kvegflokk. 293 00:27:59,680 --> 00:28:05,280 Utenfor døra var det bare kaos. 294 00:28:10,680 --> 00:28:16,920 Det var iskaldt, flyet sank, drivstoffet stinket, og det brant. 295 00:28:17,480 --> 00:28:20,040 Jeg ville så langt vekk som jeg kunne komme. 296 00:28:21,640 --> 00:28:24,560 Det beveget seg bak meg. 297 00:28:26,960 --> 00:28:29,200 Så døde telefonen hennes. 298 00:28:29,280 --> 00:28:30,640 Pokker ta! 299 00:28:36,440 --> 00:28:39,160 Det var som å lande i gjørme. 300 00:28:40,240 --> 00:28:43,040 Det var kaldt og tungt. 301 00:28:44,760 --> 00:28:49,440 Jeg så meg rundt og tenkte: "Hva gjør jeg? Tilbake på vingen?" 302 00:28:50,480 --> 00:28:55,400 Jeg så noen som prøvde å svømme mot bredden. 303 00:29:00,040 --> 00:29:02,280 Og jeg så flåten. 304 00:29:07,120 --> 00:29:12,120 Jeg prøvde å få tak i kanten, men gled av hele tiden. 305 00:29:16,720 --> 00:29:19,960 Til slutt kastet jeg meg over kanten. 306 00:29:22,080 --> 00:29:27,880 Ei jente bak meg flakset med armer og ben og skrek. 307 00:29:30,720 --> 00:29:33,960 Jeg gled av flåten og ned i vannet. 308 00:29:37,680 --> 00:29:43,360 Adrenalinet pumpet for fullt, men vannet var farlig kaldt. 309 00:29:43,440 --> 00:29:46,200 Jeg følte ikke armer og ben så godt lenger. 310 00:29:48,080 --> 00:29:51,840 Noe måtte endres raskt, ellers ville vi drukne. 311 00:29:57,360 --> 00:29:58,680 Fortsett! 312 00:29:59,480 --> 00:30:05,720 Vi nådde utgangen og noen sa: "Herregud, et barn!" og grep barnet. 313 00:30:05,800 --> 00:30:07,800 Har du barnet? 314 00:30:08,520 --> 00:30:11,600 Så var hun borte for resten av turen. 315 00:30:17,040 --> 00:30:21,320 Folk sto skulder ved skulder. Det var kaotisk. 316 00:30:22,920 --> 00:30:28,720 Vi måtte skaffe mer plass, og det var bare flåten ved siden av vingen. 317 00:30:28,800 --> 00:30:29,960 Gi meg hånda. 318 00:30:31,240 --> 00:30:34,240 Den ligger under flyvingen. 319 00:30:37,080 --> 00:30:41,360 Vi snudde den, og jeg hoppet fra vingen. 320 00:30:43,280 --> 00:30:45,280 Jeg dro meg opp bak. 321 00:30:46,600 --> 00:30:51,000 Jeg tynget den ned, og folk krøp om bord. 322 00:30:52,280 --> 00:30:57,760 Det eneste jeg tenkte på da, var: "Flyet synker snart." 323 00:30:58,320 --> 00:31:04,280 "Er alle ute? Hvor mange er døde? Hva er igjen om bord på flyet?" 324 00:31:04,800 --> 00:31:06,360 Herregud! 325 00:31:10,440 --> 00:31:14,560 Vi mennesker vet at vi skal dø. 326 00:31:14,640 --> 00:31:18,160 Vi vet at ingen overlever, 327 00:31:18,760 --> 00:31:21,440 men vi tror aldri at det skal skje i dag. 328 00:31:21,520 --> 00:31:26,840 Vi forventer en morgendag, en neste måned og et neste år. 329 00:31:26,920 --> 00:31:31,600 Plutselig var ikke det en rimelig antakelse lenger. 330 00:31:37,200 --> 00:31:40,720 Mitt verste mareritt hadde blitt til virkelighet. 331 00:31:40,800 --> 00:31:46,600 Jeg er i et trangt rom fullt av vann og kommer ikke ut. 332 00:31:47,640 --> 00:31:50,960 Vannet kommer til å stige, og jeg kommer til å drukne. 333 00:31:52,880 --> 00:31:54,320 Jeg ville ikke drukne. 334 00:31:56,000 --> 00:32:00,560 En ro kom over meg. Jeg tenkte: "Nei, du må ut av flyet." 335 00:32:00,640 --> 00:32:03,800 "Du har tre barn. Kom deg ut av flyet." 336 00:32:03,880 --> 00:32:07,720 Vi kan ikke gå bakover. Gå forover! 337 00:32:07,800 --> 00:32:12,760 Jeg skrek: Vi kan ikke gå bakover. Gå forover! 338 00:32:12,840 --> 00:32:17,160 Det var alt jeg kunne gjøre. Alt annet var hinsides min kontroll. 339 00:32:18,640 --> 00:32:24,280 Jeg ble litt gal. Jeg dyttet og skrek. Alt som måtte til. 340 00:32:24,960 --> 00:32:29,080 Jeg passet på at ingen stoppet opp foran meg. 341 00:32:29,160 --> 00:32:31,440 Jeg gjorde alt jeg måtte. 342 00:32:31,520 --> 00:32:34,840 Gå! Fortsett forover! 343 00:32:34,920 --> 00:32:38,800 Gå forover! Beveg dere! 344 00:32:38,880 --> 00:32:42,880 Jeg forsto at nødutgangene var åpne. 345 00:32:42,960 --> 00:32:46,160 Det ble lysere lenger fremme. 346 00:32:49,480 --> 00:32:53,280 Til slutt så jeg Tess stå ved døra med Damien. 347 00:32:53,360 --> 00:32:58,840 Det var stort. Der er hun, hun har det bra og er ved bevissthet. 348 00:32:58,920 --> 00:33:04,520 Hun har Damien, han er våken. Hun blør ikke. 349 00:33:07,960 --> 00:33:13,960 Jeg husker ikke at vi sa noe. Vi ville bare ut. 350 00:33:20,840 --> 00:33:26,840 Jeg forventet ikke å stå på en vinge i iskaldt vann med en baby i armene. 351 00:33:29,960 --> 00:33:31,960 Da meldte sjokket seg. 352 00:33:36,200 --> 00:33:40,760 En mann, jeg vet fortsatt ikke hvem han var,- 353 00:33:40,840 --> 00:33:45,720 -så på meg, pekte på meg og sa: "Ta barna." 354 00:33:45,800 --> 00:33:50,440 Jeg tenkte: "Bra, noen har gitt meg en jobb." 355 00:33:54,600 --> 00:33:59,440 Jeg snudde meg mot moren og sa: "Rekk meg babyen." 356 00:34:05,400 --> 00:34:11,880 Hun ga ham til en annen passasjer. Han var våt, så de holdt ham varm. 357 00:34:13,320 --> 00:34:15,400 En dame tok Sophia. 358 00:34:17,800 --> 00:34:19,520 Hun holdt henne. 359 00:34:21,080 --> 00:34:26,120 Hun påtok seg å holde på henne. 360 00:34:32,160 --> 00:34:36,320 Lengst foran hadde noen glemt flytevesten. 361 00:34:36,400 --> 00:34:39,640 Jeg bøyde meg frem og så benet mitt. 362 00:34:41,200 --> 00:34:46,320 Ved nedslaget kom et vinkeljern gjennom gulvet- 363 00:34:46,400 --> 00:34:49,560 -og gikk gjennom benet. Jeg merket ingenting. 364 00:34:50,600 --> 00:34:52,640 Det var vel adrenalinet. 365 00:34:55,760 --> 00:34:59,320 Jeg visste ikke om blodet rant. 366 00:34:59,400 --> 00:35:03,400 Jeg merket ingenting. Jeg kan ikke ha sett ut. 367 00:35:07,080 --> 00:35:10,440 Jeg gled ned til flåten. Blodet rant overalt. 368 00:35:11,360 --> 00:35:14,400 De så på meg: "Hva har skjedd med henne?" 369 00:35:19,600 --> 00:35:20,760 Ferjer! 370 00:35:21,880 --> 00:35:25,880 Da jeg så ferja, tenkte jeg: 371 00:35:25,960 --> 00:35:29,960 "Endelig. Hjelp. Noen redder oss." 372 00:35:30,560 --> 00:35:32,200 Det føltes så bra. 373 00:35:32,280 --> 00:35:35,960 Her borte! Her borte! 374 00:35:41,480 --> 00:35:47,640 Det varte ikke lenge. Alle vinket og skrek. 375 00:35:47,720 --> 00:35:49,680 Stans! Nei! 376 00:35:50,880 --> 00:35:56,880 Den var enorm. Den var gigantisk, og den kom rett mot oss. 377 00:35:57,720 --> 00:35:58,920 Stans! 378 00:36:00,000 --> 00:36:01,560 Den kunne ikke stanse. 379 00:36:07,080 --> 00:36:11,320 Ferja streifet vingen, og jeg falt i vannet igjen. 380 00:36:16,240 --> 00:36:18,040 Man ble gal. 381 00:36:19,360 --> 00:36:23,640 Det var så nær å være slutt, men det var ikke slutt. 382 00:36:23,720 --> 00:36:27,200 Noe grusomt skulle skje igjen. 383 00:36:27,280 --> 00:36:32,960 Det skjedde om og om igjen. Lettelse og redsel. 384 00:36:38,120 --> 00:36:43,560 Alle ville om bord på ferja, og det var som en taustige. 385 00:36:43,640 --> 00:36:48,960 Jeg prøvde å gripe tak i den, men da måtte ferja bakke. 386 00:36:49,040 --> 00:36:51,040 Jeg falt i vannet igjen. 387 00:36:59,520 --> 00:37:04,440 Vi nærmet oss stedet, og noe rødt fanget blikket mitt. 388 00:37:08,200 --> 00:37:13,680 Hun bare holdt seg fast. Hun prøvde ikke å komme opp av vannet. 389 00:37:13,760 --> 00:37:17,960 Jeg sa: "Den personen... Vi må hjelpe henne først." 390 00:37:22,840 --> 00:37:24,880 Da hoppet jeg ut. 391 00:37:35,760 --> 00:37:39,400 Jeg spurte hva hun het. Hun sa "Shae". 392 00:37:39,480 --> 00:37:42,560 Jeg sa: "Jeg hjelper deg opp av vannet." 393 00:37:42,640 --> 00:37:48,200 Da jeg skjønte at vi ikke kunne komme opp, ba jeg henne slippe taket. 394 00:37:48,760 --> 00:37:53,080 Hun sa: "Vi blir overkjørt." Jeg sa: "Stol på meg." 395 00:37:54,440 --> 00:37:56,760 Hun slapp motvillig, 396 00:37:56,840 --> 00:38:01,080 og jeg og kriminalbetjent Rodriguez svømte for livet. 397 00:38:03,800 --> 00:38:07,240 En annen båt i området var vår beste sjanse. 398 00:38:29,440 --> 00:38:32,360 Vi hjalp henne så mye vi kunne på det tidspunktet. 399 00:38:33,720 --> 00:38:35,880 Andre trengte vår hjelp. 400 00:38:41,400 --> 00:38:48,240 God kveld. Det hadde nettopp lettet fra LaGuardia mot Charlotte. 401 00:38:48,320 --> 00:38:53,920 Midt i lufta rammet en katastrofe US Airways 1549. 402 00:38:55,600 --> 00:39:01,600 Et passasjerfly lå i vannet med 155 mennesker om bord. 403 00:39:01,680 --> 00:39:06,680 Da jeg hørte om flyet, forventet jeg en mengde vevskader. 404 00:39:06,760 --> 00:39:13,120 Mange skadede kroppsdeler og manglende kroppsdeler- 405 00:39:13,200 --> 00:39:15,600 -på grunn av det store omfanget. 406 00:39:19,720 --> 00:39:24,880 Jeg løp til forskjellige deler av marinaen- 407 00:39:24,960 --> 00:39:29,120 -og ventet meg flere skadede passasjerer. 408 00:39:32,560 --> 00:39:37,120 Det jeg forventet og det jeg så,- 409 00:39:37,200 --> 00:39:41,640 -var to helt forskjellige ting. 410 00:39:48,720 --> 00:39:54,400 Jeg så folk sitte tildekket av tepper. 411 00:39:54,480 --> 00:39:58,120 Sånn. Som forsteinet. 412 00:40:03,720 --> 00:40:07,360 Man hørte folk puste, så stille var det. 413 00:40:07,440 --> 00:40:11,400 Bare en baby gråt svakt i bakgrunnen. 414 00:40:18,120 --> 00:40:24,280 Vi fikk halsbånd med klistremerker. Vi forsto hva de gjorde. 415 00:40:24,360 --> 00:40:28,960 De teller. Det var en ubehagelig følelse. 416 00:40:29,040 --> 00:40:34,040 De teller oss for å se hvor mange som klarte seg. 417 00:40:42,000 --> 00:40:47,880 Plutselig roper de ut: "Herregud. Alle har klart seg." 418 00:40:55,960 --> 00:41:01,960 Det var et utrolig øyeblikk. Man innså at det var et mirakel. 419 00:41:02,960 --> 00:41:08,920 155 personer styrtet, og alle overlevde. 420 00:41:09,600 --> 00:41:14,240 Det er uvirkelig. Helt uvirkelig. 421 00:41:19,360 --> 00:41:24,800 Jeg lå i vannet lenge og var nedkjølt. Jeg hadde kastet opp. 422 00:41:24,880 --> 00:41:28,120 De sendte meg til sykehuset. 423 00:41:28,200 --> 00:41:35,040 Da de trillet meg til ambulansen, forsto jeg hvor stort det var. 424 00:41:35,120 --> 00:41:41,680 Det var helikoptre i lufta, media, lys overalt. Jeg så ikke. 425 00:41:43,240 --> 00:41:47,040 De spurte: "Hva skjedde? Hvordan har du det?" 426 00:41:47,120 --> 00:41:52,960 Hva skjedde? Overlevde flere? Fortell hva som skjedde. 427 00:41:53,040 --> 00:41:58,480 Jeg tenkte: "Jeg vet ikke hva som skjedde. Fortell, dere." 428 00:41:58,560 --> 00:42:01,280 Hva har skjedd? 429 00:42:01,360 --> 00:42:06,600 Journalister overalt. De ser en i teppet og knipser vilt. 430 00:42:06,680 --> 00:42:08,080 "Hva skjedde?" 431 00:42:08,160 --> 00:42:10,440 Han vil prate. Sir? 432 00:42:10,520 --> 00:42:12,720 Jeg sa til kameraet: 433 00:42:12,800 --> 00:42:17,000 Flygeren er grunnen til at datteren min fortsatt har en far. 434 00:42:20,120 --> 00:42:26,120 Jeg ante ikke at det ville forfølge meg i flere måneder. 435 00:42:28,080 --> 00:42:32,000 Nå til "Mirakelet på Hudson-elva". 436 00:42:32,080 --> 00:42:36,000 Alle om bord overlevde. 437 00:42:36,080 --> 00:42:42,200 Det skjedde et mirakel på 34th Street. Nå har ett skjedd på Hudson-elva. 438 00:42:42,280 --> 00:42:46,160 Jeg er overbevist om at det var et mirakel. 439 00:42:47,320 --> 00:42:52,040 Jeg var virkelig takknemlig, men den mørke baksiden er- 440 00:42:52,120 --> 00:42:56,000 -at jeg har mareritt og angst. 441 00:43:02,280 --> 00:43:07,200 Spør du om jeg ville gått om bord i 1549 igjen, svarer jeg nei. 442 00:43:07,280 --> 00:43:09,200 Det er fortsatt for tøft. 443 00:43:10,160 --> 00:43:15,520 Jeg håper at en sånn opplevelse- 444 00:43:15,600 --> 00:43:22,400 -gjør meg til et bedre menneske, mor, kone, søster og datter. 445 00:43:28,680 --> 00:43:34,160 Jeg var heldig den dagen. Det minner meg på at jeg fortsatt er her. 446 00:43:34,240 --> 00:43:40,240 Jeg har familien min, og jeg har fortsatt ting å utrette. 447 00:43:43,080 --> 00:43:47,560 Noe godt skjedde for første gang på lenge. 448 00:43:49,240 --> 00:43:52,080 Folk trengte det. 449 00:43:54,400 --> 00:43:57,240 Jeg var heldig som fikk oppleve det. 450 00:43:57,320 --> 00:44:00,400 Tekst: Øystein Johansen