1
00:00:07,187 --> 00:00:09,312
EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX
2
00:01:22,896 --> 00:01:24,479
-Løp.
-Hva med Miles?
3
00:01:24,562 --> 00:01:26,979
Det går bra. Vi må vekk herfra.
4
00:01:27,646 --> 00:01:30,646
-Hvor skal vi?
-Jeg vet ikke. Hvor som helst.
5
00:01:30,729 --> 00:01:32,771
Nei! Jeg liker ikke denne leken!
6
00:01:32,854 --> 00:01:35,146
-Jeg drar ikke!
-Flora!
7
00:01:35,229 --> 00:01:36,604
Du kan ikke tvinge meg!
8
00:01:37,396 --> 00:01:40,229
-Kom igjen! Vi må dra!
-Miles, hvor er du?
9
00:01:59,979 --> 00:02:02,229
Mot midten av 1600-tallet…
10
00:02:06,729 --> 00:02:09,979
bodde det i provinsen Hampshire
en enkemann.
11
00:02:11,646 --> 00:02:13,187
Hans navn er uviktig.
12
00:02:13,271 --> 00:02:16,687
Jeg tar meg friheten
til å kalle ham herr Willoughby.
13
00:02:16,771 --> 00:02:20,021
Et slikt et navn
som høres svært respektabelt ut.
14
00:02:22,437 --> 00:02:25,229
Han ble enkemann
etter et seks år langt ekteskap
15
00:02:25,312 --> 00:02:28,354
og dedikerte sitt liv
til å ta vare på sitt avkom.
16
00:02:28,437 --> 00:02:31,979
To døtre ble født
med fem års mellomrom.
17
00:02:32,062 --> 00:02:33,854
Den eldre, Viola,
18
00:02:34,604 --> 00:02:36,312
den yngre, Perdita,
19
00:02:36,396 --> 00:02:39,437
til minne om en liten jente
født imellom dem,
20
00:02:39,521 --> 00:02:41,271
som kun levde i noen få uker.
21
00:02:43,896 --> 00:02:47,896
Med faren under bakken ble det
høyst nødvendig for dem å gifte seg.
22
00:02:49,062 --> 00:02:50,562
For begge pikene
23
00:02:50,646 --> 00:02:54,604
kunne miste kontrollen over
herr Willoughbys økonomiske anliggender,
24
00:02:54,687 --> 00:02:58,771
og herregården Bly, deres livslange hjem.
25
00:03:05,437 --> 00:03:07,687
Kvinner på den tiden hadde ingenting.
26
00:03:08,646 --> 00:03:12,021
Ingen nåtid, ingen fremtid,
uten tilknytning til en mann.
27
00:03:13,729 --> 00:03:16,521
Så de hadde nok en gang blitt små piker.
28
00:03:17,437 --> 00:03:20,479
Men nå, med ingenting annet
i verden enn hverandre.
29
00:03:24,812 --> 00:03:29,229
De to søstrene var på denne tiden
i sine beste, ungdommelige år.
30
00:03:29,854 --> 00:03:33,479
Perdita med sin skjønnhet,
Viola med sin intelligens.
31
00:03:34,271 --> 00:03:37,312
Og Viola var så klart kledd
i de fineste kjolene.
32
00:03:37,396 --> 00:03:38,271
Alltid.
33
00:03:39,021 --> 00:03:43,354
Blant de unge mennene, deres venner
og naboer, var det mange flotte karer.
34
00:03:43,979 --> 00:03:46,896
Flere dedikerte friere, og to eller tre
35
00:03:46,979 --> 00:03:51,729
som hadde et rykte på seg for å være
universelle sjarmører eller erobrere.
36
00:03:52,479 --> 00:03:54,604
Men Viola kjente typen.
37
00:03:55,146 --> 00:03:58,604
Fråtsere, opportunister, gribber.
38
00:04:00,604 --> 00:04:03,604
Gribber som ville
hakke løs på liket til deres far
39
00:04:04,604 --> 00:04:07,646
for å plyndre hans rikdom
gjennom hans døtre.
40
00:04:07,729 --> 00:04:13,104
Nei, Bly må bli i familien,
og søstrene må beholde kontrollen.
41
00:04:13,187 --> 00:04:15,854
Ellers vil alt gå tapt
i den samme graven.
42
00:04:18,187 --> 00:04:21,312
Dermed inviterte Viola
en fjern fetter på besøk.
43
00:04:22,854 --> 00:04:24,729
En herr Arthur Lloyd.
44
00:04:27,521 --> 00:04:29,396
Han var intet dydsmønster.
45
00:04:30,604 --> 00:04:34,396
Han var en ærlig, viljesterk
og intelligent ung mann.
46
00:04:35,312 --> 00:04:39,687
Rik på pound sterling,
helse og trygge håp.
47
00:04:39,771 --> 00:04:42,687
Og i hans knappe kapital
av uinvestert ømhet.
48
00:04:45,854 --> 00:04:48,854
Viola sørget for
å være fraværende da han ankom.
49
00:04:49,687 --> 00:04:52,812
Derfor måtte Perdita
underholde den reisende fetteren,
50
00:04:52,896 --> 00:04:54,937
mens Viola holdt seg avventende,
51
00:04:55,021 --> 00:04:57,479
og fant slik ut
at han var en gentleman.
52
00:04:58,146 --> 00:05:01,604
Han hadde et kjekt ansikt.
Han hadde studert og reist.
53
00:05:01,687 --> 00:05:04,521
Han snakket fransk, spilte fløyte
54
00:05:04,604 --> 00:05:07,437
og leste poesi høyt, svært så smakfullt.
55
00:05:09,437 --> 00:05:13,479
Og idet Perdita begynte å ane
en interesse for den unge mannen…
56
00:05:20,312 --> 00:05:21,854
Viola sa hun var sen
57
00:05:21,937 --> 00:05:24,979
på grunn av en uoverensstemmelse
om ubetalt leie.
58
00:05:25,062 --> 00:05:27,937
Etter å ha sett ut
en mulighet i farens bortgang,
59
00:05:28,021 --> 00:05:31,521
antok enkelte at hun ikke visste
hvordan man holdt regnskap.
60
00:05:31,604 --> 00:05:34,812
Historien var sann,
men det var også et spill.
61
00:05:35,896 --> 00:05:39,104
Hver detalj av Violas entré
var innholdsløst skuespill.
62
00:05:39,687 --> 00:05:42,812
Svetten etter reisen, det bustete håret.
63
00:05:42,896 --> 00:05:45,062
Forretningene, regnskapet.
64
00:05:45,146 --> 00:05:46,937
Ridestøvlene i foajeen.
65
00:05:47,021 --> 00:05:49,187
Selv portrettet på veggen,
66
00:05:49,271 --> 00:05:52,937
bestilt av Viola
som del av hennes budskap til Arthur.
67
00:05:53,021 --> 00:05:55,646
Han kunne gifte seg
med henne eller søsteren,
68
00:05:55,729 --> 00:05:59,146
men det var ikke til å ta feil av
hvem som styrte Bly
69
00:05:59,229 --> 00:06:01,229
eller hvordan ting skulle gjøres.
70
00:06:02,479 --> 00:06:06,896
Bryllupet var lite,
siden det kun var en forretningsavtale.
71
00:06:06,979 --> 00:06:12,146
Et godt resultat for Viola,
som ønsket å beholde sin rang på Bly,
72
00:06:12,229 --> 00:06:14,146
og et godt resultat for Perdita,
73
00:06:14,229 --> 00:06:16,812
som alltid nøt komforten
av sin fødselsrang.
74
00:06:16,896 --> 00:06:19,437
…til odel og eie, fra denne dag,
75
00:06:20,229 --> 00:06:23,437
på godt og vondt,
i rikdom og fattigdom,
76
00:06:23,521 --> 00:06:24,896
i gode og onde dager,
77
00:06:25,729 --> 00:06:27,937
å elske og ære,
78
00:06:28,604 --> 00:06:30,479
til døden skiller oss ad.
79
00:06:33,479 --> 00:06:36,021
I henhold til Guds hellige lovbud…
80
00:06:37,979 --> 00:06:41,146
…gir jeg deg dette løftet.
81
00:06:44,646 --> 00:06:48,646
Jeg, Viola, tar deg, Arthur,
til min ektemann å være,
82
00:06:49,437 --> 00:06:51,937
til odel og eie, fra denne dag,
83
00:06:52,021 --> 00:06:54,729
på godt og vondt,
i rikdom og fattigdom,
84
00:06:54,812 --> 00:06:56,604
i gode og onde dager,
85
00:06:56,687 --> 00:06:58,771
å elske og ære…
86
00:07:01,312 --> 00:07:03,104
…til døden skiller oss ad.
87
00:07:04,729 --> 00:07:06,271
Og adlyde.
88
00:07:06,354 --> 00:07:09,437
Å elske, ære og adlyde.
89
00:07:15,104 --> 00:07:18,187
Sognepresten trodde
dette var en uskyldig utelatelse.
90
00:07:18,271 --> 00:07:19,604
Det var det ikke.
91
00:07:19,687 --> 00:07:23,479
Ingen overraskelse for Perdita,
som kjente søsteren best av alle.
92
00:07:23,562 --> 00:07:26,187
Ingen overraskelse for Gud,
tenkte Perdita,
93
00:07:26,271 --> 00:07:28,771
mens søsterens strategiske forening
ble velsignet.
94
00:07:28,854 --> 00:07:30,771
Han hadde jo skapt henne slik.
95
00:08:05,687 --> 00:08:08,521
Handelen var gjennomført,
forretningen avsluttet,
96
00:08:08,604 --> 00:08:12,521
herregården reddet,
og unge Viola ble innadvendt.
97
00:08:14,187 --> 00:08:15,437
Hun sov.
98
00:08:17,604 --> 00:08:18,479
Hun våknet.
99
00:08:21,146 --> 00:08:23,437
Kanskje det var rommet, tenkte hun.
100
00:08:23,521 --> 00:08:27,854
Det var rommet til hennes mor.
Foreldrenes seng, og nå, hennes.
101
00:08:30,771 --> 00:08:33,854
Grepet av en rastløshet
som var ny for hennes hjerte,
102
00:08:34,979 --> 00:08:36,021
gikk hun.
103
00:08:41,312 --> 00:08:42,396
Hun sov.
104
00:08:45,187 --> 00:08:46,271
Hun våknet.
105
00:08:49,104 --> 00:08:50,146
Hun gikk.
106
00:08:53,229 --> 00:08:55,396
Kanskje det ikke var rommet likevel.
107
00:08:56,146 --> 00:08:58,229
Nei, kanskje det var noe annet.
108
00:09:03,687 --> 00:09:05,896
Viola innså at bak dets formål,
109
00:09:06,604 --> 00:09:09,687
så kunne ekteskapet ha
noe kjærlighet i seg likevel.
110
00:09:26,187 --> 00:09:28,604
Jeg har ingen honningsøte ord å si.
111
00:09:29,812 --> 00:09:31,146
Det er hardt der ute.
112
00:09:33,271 --> 00:09:34,687
Men du er hardere.
113
00:09:37,146 --> 00:09:38,729
Bly tilhører deg.
114
00:09:38,812 --> 00:09:41,479
Og de vil prøve å ta det fra deg,
som fra meg.
115
00:09:42,729 --> 00:09:44,562
Men jeg lar dem ikke gjøre det.
116
00:09:46,312 --> 00:09:49,062
I stedet skal vi
flytte på fjell, jenta mi.
117
00:09:51,104 --> 00:09:52,146
Det er deg.
118
00:09:53,854 --> 00:09:54,896
Det er meg.
119
00:09:56,646 --> 00:09:57,479
Det er oss.
120
00:10:06,021 --> 00:10:09,979
Det var den rosenrøde tiden,
etter at Isabel ble født.
121
00:10:10,812 --> 00:10:14,646
Men ingenting varer,
og alt endrer seg med tiden.
122
00:10:14,729 --> 00:10:17,229
Endring erklærer seg ikke ofte.
123
00:10:17,312 --> 00:10:19,896
Den utbasunerer ikke sin ankomst.
124
00:10:19,979 --> 00:10:22,104
Nei, endring er uforutsett.
125
00:10:22,687 --> 00:10:25,062
Når en har skjønt at den har kommet,
126
00:10:25,687 --> 00:10:27,854
har den allerede satt tennene i deg.
127
00:10:33,396 --> 00:10:34,521
Og Viola…
128
00:10:36,312 --> 00:10:38,562
Hennes mistanke var liten først,
129
00:10:38,646 --> 00:10:42,187
så ubetydelig som kilingen i lungene.
130
00:10:44,229 --> 00:10:49,521
Viola hadde en forkjærlighet for kjoler,
og verdens beste smak.
131
00:10:49,604 --> 00:10:51,521
En smak som mannen ga etter for.
132
00:10:52,271 --> 00:10:55,604
Utallige meter
med glansfull silke og sateng,
133
00:10:55,687 --> 00:10:59,771
musselin, fløyel og blonder
fra hele verden,
134
00:10:59,854 --> 00:11:01,771
uansett pris.
135
00:11:01,854 --> 00:11:05,354
Noen så sjeldne og frodige
som om de ble spunnet av juveler,
136
00:11:06,062 --> 00:11:11,479
som alle gikk gjennom hennes listige
hender, uten et ord av skryt på leppene.
137
00:11:14,771 --> 00:11:17,729
Nei, på leppene var det bare sykdom…
138
00:11:19,854 --> 00:11:21,896
…som omsider ble umulig å overse.
139
00:12:07,729 --> 00:12:08,979
Det er ikke pesten.
140
00:12:09,062 --> 00:12:10,187
Å, takk gud.
141
00:12:12,229 --> 00:12:14,229
Men det er ikke godt nytt.
142
00:12:14,312 --> 00:12:15,771
Hun har tuberkulose.
143
00:12:15,854 --> 00:12:17,646
-Hva betyr…
-Hvor lenge?
144
00:12:17,729 --> 00:12:19,937
-Hva betyr det?
-Hvor lenge, doktor?
145
00:12:20,021 --> 00:12:21,896
Måneder. På det meste.
146
00:12:23,021 --> 00:12:25,604
Og jeg hadde holdt henne adskilt fra dere.
147
00:12:25,687 --> 00:12:27,312
Datteren vår.
148
00:12:28,229 --> 00:12:30,396
Hun kan ikke sove uten sin mor.
149
00:12:30,479 --> 00:12:31,937
Adskilt.
150
00:12:32,021 --> 00:12:35,062
Du skal behandle henne.
Gjøre henne frisk.
151
00:12:35,146 --> 00:12:37,771
-Jeg vet ikke om jeg kan det.
-Du skal.
152
00:12:38,937 --> 00:12:41,854
Du skal det. Gud hjelpe deg, men du skal.
153
00:12:54,062 --> 00:12:55,312
Nei.
154
00:12:56,354 --> 00:12:58,146
Nei, jeg vil være i senga vår.
155
00:12:58,854 --> 00:13:00,312
Vi kan ikke det, kjære.
156
00:13:01,562 --> 00:13:03,937
Jeg vil være i senga vår.
157
00:13:04,979 --> 00:13:05,812
Arthur.
158
00:13:08,021 --> 00:13:09,646
-Vær så snill.
-Isabel.
159
00:13:11,104 --> 00:13:12,104
Tenk på Isabel.
160
00:14:27,354 --> 00:14:31,229
Når alt hadde blitt prøvd ut,
kom sognepresten igjen til Bly…
161
00:14:32,812 --> 00:14:35,937
…kun for å gjennomføre
en langt mer melankolsk rite
162
00:14:36,021 --> 00:14:39,229
enn den rosenrøde ekteskapssangen
han før hadde sunget.
163
00:14:39,312 --> 00:14:42,479
"Når jeg har gjort
et sted i stand for dere…
164
00:14:43,604 --> 00:14:45,646
…vil jeg komme tilbake…
165
00:14:46,896 --> 00:14:49,312
…og ta dere til meg…
166
00:14:50,521 --> 00:14:54,229
…så dere skal være der jeg er."
167
00:14:57,479 --> 00:14:58,312
Søster…
168
00:14:59,229 --> 00:15:01,229
Du må gjenta riten.
169
00:15:02,396 --> 00:15:04,479
Gjenta etter meg.
170
00:15:05,437 --> 00:15:08,229
"Når jeg har gjort
et sted i stand for dere…
171
00:15:10,396 --> 00:15:14,271
…vil jeg komme tilbake
og ta dere til meg…
172
00:15:14,854 --> 00:15:18,479
…så dere skal være der jeg er."
173
00:15:19,854 --> 00:15:22,229
Å, søster. La oss prøve igjen.
174
00:15:24,437 --> 00:15:27,479
"Når jeg har gjort
et sted i stand for dere…"
175
00:15:27,562 --> 00:15:28,521
Nei.
176
00:15:29,437 --> 00:15:30,354
Hva sa du?
177
00:15:32,187 --> 00:15:33,021
Nei.
178
00:15:34,479 --> 00:15:35,729
Jeg går ikke hen.
179
00:15:39,437 --> 00:15:40,812
Bare si til din gud…
180
00:15:41,854 --> 00:15:46,396
…at jeg ikke går hen.
181
00:15:49,021 --> 00:15:52,187
Viola, du må gjenta ritene.
182
00:15:53,271 --> 00:15:57,021
Det handler ikke lenger om
din kropp, min kjære.
183
00:15:57,771 --> 00:16:00,062
Det er sjelen din vi må behandle.
184
00:16:00,146 --> 00:16:03,021
-Det er sjelen din jeg er redd for.
-Nei.
185
00:16:03,104 --> 00:16:04,396
Nei, Perdita.
186
00:16:04,479 --> 00:16:06,021
Si det til dem, søster.
187
00:16:06,104 --> 00:16:09,521
Si det til presten
og denne guden han smisker til.
188
00:16:09,604 --> 00:16:10,562
Si "nei".
189
00:16:10,646 --> 00:16:13,729
Gud vil at sjelen skal være ren
når hun kommer hjem.
190
00:16:13,812 --> 00:16:17,146
Gud burde vite bedre.
Hun er slik han skapte henne.
191
00:16:17,896 --> 00:16:21,271
Om hun sier at hun ikke skal gå hen,
så skal hun ikke det.
192
00:16:27,604 --> 00:16:29,479
Tiden brydde seg ikke om henne.
193
00:16:29,562 --> 00:16:32,521
Dager ble til uker, til måneder, til år.
194
00:16:32,604 --> 00:16:35,979
Rundt og rundt solen
gikk de likegyldige planetene.
195
00:16:37,187 --> 00:16:38,354
Og så…
196
00:16:38,437 --> 00:16:39,271
Isabel.
197
00:16:40,229 --> 00:16:43,229
…etter fem ganger rundt solen,
ble alt annerledes.
198
00:16:43,312 --> 00:16:44,146
Isabel.
199
00:16:44,854 --> 00:16:46,604
Noen få minutter til.
200
00:16:46,687 --> 00:16:48,687
Du kan ikke lese den boken.
201
00:16:48,771 --> 00:16:50,229
Jeg kan lese nok.
202
00:16:50,312 --> 00:16:51,187
Seng.
203
00:16:52,062 --> 00:16:54,021
Som jeg har sagt tre ganger nå.
204
00:16:59,187 --> 00:17:00,021
Nei.
205
00:17:00,562 --> 00:17:01,521
En rask dans.
206
00:17:01,604 --> 00:17:02,604
Nei.
207
00:17:02,687 --> 00:17:03,896
Bare én, da.
208
00:17:03,979 --> 00:17:06,979
-Men det er leggetid for henne.
-Bare én.
209
00:17:08,271 --> 00:17:09,312
Gode herre.
210
00:17:15,854 --> 00:17:18,854
Ser du? Du begynner å bli ganske god.
211
00:17:19,562 --> 00:17:21,479
Ja, jeg tror du nesten er klar.
212
00:17:22,646 --> 00:17:23,896
Vi trenger musikk.
213
00:17:23,979 --> 00:17:25,104
Det gjør vi ikke.
214
00:17:25,687 --> 00:17:28,979
For å lære å danse, trenger du bare tall.
215
00:17:32,521 --> 00:17:37,396
En, to, tre.
216
00:17:37,479 --> 00:17:39,312
Steg, to, tre.
217
00:17:39,396 --> 00:17:40,604
Snurr, to tre.
218
00:17:40,687 --> 00:17:43,437
Tante, vi trenger vel musikk?
219
00:17:43,521 --> 00:17:45,604
Vi trenger søvn.
220
00:17:45,687 --> 00:17:47,646
Du er bare så fryktelig kjedelig.
221
00:17:48,354 --> 00:17:49,312
Er jeg det, du?
222
00:17:50,021 --> 00:17:51,854
Kan du i det hele tatt danse?
223
00:17:51,937 --> 00:17:54,312
Jeg kan da vel danse, unge dame.
224
00:17:54,396 --> 00:17:56,062
Jeg ser deg aldri danse.
225
00:17:56,146 --> 00:17:57,521
Der tok hun deg, Perdi.
226
00:17:57,604 --> 00:17:59,687
Jeg kan danse svært godt.
227
00:18:01,104 --> 00:18:03,604
-Å nei…
-Bare én.
228
00:18:05,062 --> 00:18:08,062
La oss vise den unge piken
hvordan det skal gjøres.
229
00:18:22,479 --> 00:18:25,896
Én, to, tre.
230
00:18:25,979 --> 00:18:27,562
Steg, to, tre.
231
00:18:27,646 --> 00:18:29,854
Snurr, to, tre.
232
00:18:29,937 --> 00:18:34,521
Én, to, tre.
233
00:18:51,479 --> 00:18:55,396
Viola hadde overlevd til tross for
legenes og prestenes prognoser.
234
00:18:55,479 --> 00:18:59,771
Holdt i live, slik noen hvisket,
av stahet alene.
235
00:18:59,854 --> 00:19:00,729
Du er våken!
236
00:19:00,812 --> 00:19:04,104
Isabel, du må ikke komme
for nær mamma, kjære deg.
237
00:19:04,187 --> 00:19:06,562
Vi, hva gjør du oppe? Du blir forkjølet.
238
00:19:06,646 --> 00:19:08,729
Jeg ville ikke gå glipp av ballet.
239
00:19:09,729 --> 00:19:12,979
Vi får deg tilbake på rommet.
Jeg lager urtete til deg.
240
00:19:13,062 --> 00:19:16,104
Jeg vil ikke ha te.
Jeg vil prate med datteren min.
241
00:19:45,479 --> 00:19:46,604
Ta meg til senga.
242
00:19:49,021 --> 00:19:49,854
Selvsagt.
243
00:20:22,104 --> 00:20:24,062
-Om forlatelse.
-Det behøves ikke.
244
00:20:24,146 --> 00:20:26,896
-Jeg kan danse med ham, vet du.
-Jeg vet det.
245
00:20:27,687 --> 00:20:29,729
Jeg kan danse med ektemannen min.
246
00:20:31,729 --> 00:20:33,896
Du må ikke gjøre det for meg.
247
00:20:34,937 --> 00:20:36,354
Det eller noe annet.
248
00:20:37,229 --> 00:20:38,229
Aldri.
249
00:20:42,271 --> 00:20:43,354
Sov godt, søster.
250
00:20:47,979 --> 00:20:51,646
Enkelte i landsbyen sa
at døden hadde kommet for å hente Viola.
251
00:20:51,729 --> 00:20:53,104
Hver kveld, faktisk.
252
00:20:53,187 --> 00:20:55,062
De første få årene
253
00:20:55,146 --> 00:20:58,229
kom det en mørk kjerre,
dratt av en rødøyd hest,
254
00:20:58,312 --> 00:21:01,104
og ble avvist ved døren
til herregården Bly.
255
00:21:01,187 --> 00:21:05,062
Den mørke kjerra
og kusken ble avvist så ofte
256
00:21:05,854 --> 00:21:08,271
at de ikke lenger kom
til herregården Bly.
257
00:21:16,604 --> 00:21:19,271
Min kjære og jeg la oss
258
00:21:20,437 --> 00:21:23,062
Under en sørgepil
259
00:21:24,896 --> 00:21:27,896
Men nå alene jeg ligger
260
00:21:29,104 --> 00:21:31,937
Og sørger, enda ei jeg vil
261
00:21:33,021 --> 00:21:37,104
Synger: "Å, Willow Waly"
262
00:21:38,104 --> 00:21:41,354
Ved treet som sørger med meg
263
00:21:42,354 --> 00:21:46,271
Synger: "Å, Willow Waly"
264
00:21:47,104 --> 00:21:51,021
Til min kjære kommer hjem til meg
265
00:22:08,771 --> 00:22:10,146
Jeg vil sove med henne.
266
00:22:10,229 --> 00:22:11,812
Det kan du ikke, Viola.
267
00:22:11,896 --> 00:22:14,021
Men jeg føler meg bedre i dag.
268
00:22:14,104 --> 00:22:17,521
Det sier du hver dag,
og ser verre og verre ut.
269
00:22:22,021 --> 00:22:25,312
-Ladyen av herregården Bly.
-Jeg har ingen ambisjoner.
270
00:22:25,396 --> 00:22:28,312
-Løgn.
-Viola, jeg lyver ikke.
271
00:22:28,396 --> 00:22:29,229
Løgner.
272
00:22:34,687 --> 00:22:38,312
Om han kikker på meg nå og da,
er det fordi han er ensom.
273
00:22:38,396 --> 00:22:39,979
Og han er et menneske.
274
00:22:40,062 --> 00:22:44,604
For de siste fem årene har hans eneste
ekteskapelige plikter vært å sørge.
275
00:22:54,646 --> 00:22:56,771
-Jeg tillater det ikke.
-Nei.
276
00:22:57,437 --> 00:22:58,812
Det har jeg merket.
277
00:23:01,604 --> 00:23:03,312
Du burde tenke på henne, Vi.
278
00:23:04,437 --> 00:23:05,396
Tenk på Isabel.
279
00:23:06,562 --> 00:23:09,979
Hva står hun igjen med?
Hvilke minner vil hun bære på?
280
00:23:10,062 --> 00:23:12,729
Blir det dette? Denne versjonen av deg?
281
00:23:14,354 --> 00:23:17,854
Med all kjærlighet,
la det være hva som helst annet.
282
00:23:26,771 --> 00:23:30,146
Rett før det sjette året
av Violas levende død,
283
00:23:30,229 --> 00:23:33,146
ba hun om alle juvelene og klærne
284
00:23:33,229 --> 00:23:35,854
hun hadde samlet
i tiden før hun ble syk.
285
00:24:25,896 --> 00:24:28,312
Jeg vil ikke begraves med ringene mine.
286
00:24:29,146 --> 00:24:30,271
Eller kjolene mine.
287
00:24:31,604 --> 00:24:35,062
Ringene, blondene og silken min.
288
00:24:36,896 --> 00:24:40,854
Jeg kan nå si, uten forfengelighet,
at jeg er ferdig med dem.
289
00:24:44,104 --> 00:24:46,979
Det blir en stor arv for vår datter.
290
00:24:49,396 --> 00:24:50,771
Og du skal beholde dem.
291
00:24:51,937 --> 00:24:54,146
Du skal passe på dem for henne.
292
00:24:55,062 --> 00:24:56,771
Til hun er stor nok for dem.
293
00:24:59,437 --> 00:25:00,604
De er tilslørt…
294
00:25:01,604 --> 00:25:03,146
…dekket i roseblader.
295
00:25:04,354 --> 00:25:07,646
De beholder sine farger
i det velduftende mørket.
296
00:25:09,104 --> 00:25:10,771
Lover du, Arthur?
297
00:25:12,687 --> 00:25:14,021
Lover hva da?
298
00:25:14,104 --> 00:25:17,104
Lover du at du passer på dem for henne?
299
00:25:17,187 --> 00:25:20,562
At du beholder nøkkelen
og aldri gir den til noen,
300
00:25:21,229 --> 00:25:23,896
bortsett fra barnet vårt.
301
00:25:26,271 --> 00:25:27,104
Lov meg.
302
00:25:28,396 --> 00:25:29,437
Jeg lover deg.
303
00:25:50,729 --> 00:25:53,687
Økonomien sviktet mens tiden gikk,
304
00:25:53,771 --> 00:25:56,062
og Arthur måtte jobbe mer og mer.
305
00:25:56,146 --> 00:26:00,146
Lenger og lenger, over de store hav,
til eksotiske og rike steder.
306
00:26:04,396 --> 00:26:08,021
Når Arthur var borte,
var det ingen grunn til å late som.
307
00:26:08,771 --> 00:26:10,312
Kanskje tiden var inne.
308
00:26:10,396 --> 00:26:13,687
Kanskje det faktum at alt
i verden kommer til et punkt
309
00:26:13,771 --> 00:26:16,854
der det ikke lenger kan bære mer vekt.
310
00:26:16,937 --> 00:26:20,021
Men den kvelden,
mens Perdita holdt sin søster,
311
00:26:20,104 --> 00:26:21,812
kom det en tanke til henne.
312
00:26:21,896 --> 00:26:24,896
Ordet kom til henne et helt år tidligere,
313
00:26:24,979 --> 00:26:29,396
og som kilingen i lungen til Viola,
vokste den på hemmelige steder.
314
00:26:30,021 --> 00:26:33,437
Ordet hadde formørket tankene
om nettene og om dagene.
315
00:26:34,146 --> 00:26:37,479
Ordet vokste i hjertet,
slik sykdommen gjorde i Viola.
316
00:26:39,396 --> 00:26:41,479
Det spredte seg iherdig.
317
00:26:41,562 --> 00:26:45,271
Hvisking i øret, i hele sinnet.
318
00:26:45,354 --> 00:26:50,271
Og nå krøp ordet
nedover skuldrene og albuen,
319
00:26:50,354 --> 00:26:52,687
helt til ordet kom ut i hennes hånd.
320
00:26:53,896 --> 00:26:55,687
Ordet var…
321
00:26:56,354 --> 00:26:57,229
…"nåde".
322
00:26:58,146 --> 00:27:00,479
Og ordet var en løgn.
323
00:27:03,312 --> 00:27:06,771
For det var ikke nåde
hun hadde i sinnet eller hjertet,
324
00:27:06,854 --> 00:27:08,521
der hun flyttet på hånden.
325
00:27:08,604 --> 00:27:12,521
Det var hver fik, hver fornærmelse,
og hver dag som hadde gått.
326
00:27:12,604 --> 00:27:14,937
Hvert øyeblikk etter de siste ritene.
327
00:27:15,812 --> 00:27:19,604
Det var et annet ord
som hadde forgiftet henne.
328
00:27:19,687 --> 00:27:22,896
Ordet var ikke "nåde", forsto hun omsider.
329
00:27:22,979 --> 00:27:26,729
Nei, ordet hadde alltid vært…
330
00:27:27,687 --> 00:27:28,521
…"nok".
331
00:28:03,312 --> 00:28:06,812
Arthur bar måteholdent
og besluttsomt på sin sorg.
332
00:28:36,187 --> 00:28:38,479
JEG VOKTER
333
00:28:45,812 --> 00:28:49,896
Det ble spådd at enkemannen,
nå herre over Bly i all forstand,
334
00:28:49,979 --> 00:28:53,229
snart skulle gifte seg igjen.
335
00:28:53,312 --> 00:28:58,562
Og minst et dusin unge kvinner
opplevde helt uforskyldt,
336
00:28:58,646 --> 00:29:03,146
seks måneder etter hans tilbakekomst,
at spådommen ikke gikk i oppfyllelse.
337
00:29:04,271 --> 00:29:07,854
For i Perditas øyne
følte han et ekko av Viola.
338
00:29:08,562 --> 00:29:10,187
Og ekkoet, som ble høyere,
339
00:29:11,229 --> 00:29:13,937
bedøvet ham for andres sang.
340
00:29:15,979 --> 00:29:18,937
De giftet seg,
som seg hør og bør, i det stille.
341
00:29:19,854 --> 00:29:21,562
Nesten hemmelig.
342
00:29:21,646 --> 00:29:24,854
I håp om, slik det ble
spøkefullt bemerket,
343
00:29:24,937 --> 00:29:27,479
at den avdøde Viola
ikke ville høre om det.
344
00:29:30,187 --> 00:29:31,562
Og på bryllupsnatten,
345
00:29:31,646 --> 00:29:35,354
da Perdita la seg i sengen
som hadde tilhørt hennes søster,
346
00:29:35,437 --> 00:29:38,187
fikk hver av dem det de hadde begjært.
347
00:29:39,687 --> 00:29:41,771
For Arthur, en vakker kvinne
348
00:29:41,854 --> 00:29:45,146
som han allerede kjente,
grunnet hennes herkomst.
349
00:29:45,229 --> 00:29:48,187
Men Perditas begjær,
slik dere kan ha merket,
350
00:29:48,854 --> 00:29:50,562
var fortsatt en gåte.
351
00:29:54,437 --> 00:29:56,604
De tre første årene av ekteskapet
352
00:29:56,687 --> 00:30:00,062
lyktes den nye fru Lloyd ikke
å bli mor selv.
353
00:30:02,187 --> 00:30:07,562
Og adoptivdatteren nektet
å anse henne som en mor.
354
00:30:42,021 --> 00:30:45,104
Arthur, på sin side,
tapte store mengder penger.
355
00:30:45,187 --> 00:30:49,354
Den sistnevnte omstendigheten
krevde stor innstramming av utgifter,
356
00:30:50,187 --> 00:30:54,979
og Perdita var ikke nødvendigvis
like formidabel som søsteren hadde vært.
357
00:30:57,646 --> 00:30:59,146
Hun hadde lenge visst
358
00:30:59,229 --> 00:31:02,354
at søsterens grenseløse garderobe
hadde blitt avsatt
359
00:31:02,437 --> 00:31:04,271
til fordel for hennes datter,
360
00:31:04,354 --> 00:31:08,187
og at den lå vansmektende
på det triste, støvete loftet.
361
00:31:09,562 --> 00:31:12,396
Det var en avskyelig tanke
at de utsøkte stoffene
362
00:31:12,479 --> 00:31:16,062
måtte vente på befalinger
fra en liten jente,
363
00:31:16,146 --> 00:31:19,979
og slik,
på seksårsdagen etter Violas død…
364
00:31:22,354 --> 00:31:24,229
…hadde Perdita fått nok.
365
00:31:25,437 --> 00:31:26,896
Huset er i forfall.
366
00:31:27,687 --> 00:31:29,354
Vår økonomi er i ruiner.
367
00:31:30,187 --> 00:31:33,187
Vi har løsningen over hodet på oss.
368
00:31:33,896 --> 00:31:36,312
Vi har ikke råd til hushjelp,
369
00:31:36,396 --> 00:31:39,646
og over oss, bak lås og slå,
fins det silke, juveler og lintøy.
370
00:31:39,729 --> 00:31:42,437
Om det ikke kan redde oss,
kan det rette opp skipet.
371
00:31:42,521 --> 00:31:44,729
-Nei.
-Hun hadde ønsket det.
372
00:31:45,354 --> 00:31:48,104
Om hun hadde sett
hvor ille ting ville bli,
373
00:31:48,187 --> 00:31:50,146
hvor ille du har gjort ting.
374
00:31:51,354 --> 00:31:52,604
-Jeg?
-Ja.
375
00:31:52,687 --> 00:31:56,396
Eller var det ikke du som
hadde ansvar for økonomien, kjære?
376
00:31:57,062 --> 00:31:59,771
Var det ikke du
som ruinerte eiendommen vår?
377
00:32:01,729 --> 00:32:04,021
Søster ville at Bly skulle blomstre.
378
00:32:04,104 --> 00:32:07,687
Hun hadde gjort hva som helst
for å redde herregården,
379
00:32:07,771 --> 00:32:08,854
og det vet du.
380
00:32:08,937 --> 00:32:11,896
-Det tilhører Isabel.
-Herregården tilhører Isabel.
381
00:32:12,521 --> 00:32:15,479
Skal vi ruinere den før hun blir myndig?
382
00:32:15,562 --> 00:32:17,854
For aller siste gang, Perdita…
383
00:32:19,146 --> 00:32:20,729
Det er utelukket.
384
00:32:20,812 --> 00:32:24,646
Og jeg blir alvorlig misfornøyd
om du tar saken opp igjen.
385
00:32:24,729 --> 00:32:25,562
Greit.
386
00:32:26,271 --> 00:32:28,937
Godt å vite hva jeg er verdt.
387
00:32:29,021 --> 00:32:31,729
Å føle at man er et offer for innfall.
388
00:32:36,854 --> 00:32:39,646
Det er ikke et innfall, kjære.
389
00:32:41,479 --> 00:32:42,646
Det er et løfte.
390
00:32:43,729 --> 00:32:46,312
-En ed.
-En ed.
391
00:32:47,896 --> 00:32:48,771
Til Viola.
392
00:32:49,937 --> 00:32:50,771
Selvsagt.
393
00:32:51,687 --> 00:32:53,896
Vi må ikke forkaste en ed til Viola.
394
00:32:55,271 --> 00:32:58,354
Men hadde Viola rett
til å forkaste vår fremtid?
395
00:33:00,479 --> 00:33:04,229
Hadde hun rett til å lenke deg
til smålighet og grusomhet?
396
00:33:04,312 --> 00:33:05,854
Ikke mer nå.
397
00:36:03,021 --> 00:36:03,854
Perdita?
398
00:36:46,771 --> 00:36:50,521
Vi vender tilbake, kjære lytter,
til en annen kveld.
399
00:36:50,604 --> 00:36:53,312
Kvelden da Viola sov.
400
00:39:29,104 --> 00:39:30,229
Hun sov.
401
00:39:33,271 --> 00:39:34,354
Hun våknet.
402
00:39:45,229 --> 00:39:46,562
Hun gikk.
403
00:40:23,229 --> 00:40:24,437
Hun sov.
404
00:40:26,896 --> 00:40:28,646
Hun våknet.
405
00:40:30,604 --> 00:40:31,646
Hun gikk.
406
00:40:36,396 --> 00:40:37,854
Og tiden gikk.
407
00:40:38,729 --> 00:40:41,937
Hvor mye tid, var umulig å si.
408
00:40:53,354 --> 00:40:54,187
Sov.
409
00:40:55,979 --> 00:40:57,146
Våknet.
410
00:40:58,854 --> 00:41:00,062
Gikk.
411
00:41:02,854 --> 00:41:03,812
Sov.
412
00:41:03,896 --> 00:41:05,062
Våknet.
413
00:41:05,146 --> 00:41:06,437
Gikk.
414
00:41:09,062 --> 00:41:11,271
Og med tiden, slik vi alle gjør,
415
00:41:12,146 --> 00:41:13,562
innrømte hun alt sammen.
416
00:41:18,771 --> 00:41:21,021
Hun innrømte at hun var død.
417
00:41:21,104 --> 00:41:23,729
Hun innrømte at mannen hadde gått videre.
418
00:41:23,812 --> 00:41:26,562
Hun innrømte at datteren
vokste opp uten henne.
419
00:41:28,604 --> 00:41:31,521
Og hun innrømte at rommet var en drøm,
420
00:41:31,604 --> 00:41:34,312
en forestilling, en løgn som var bedre…
421
00:41:35,229 --> 00:41:37,312
…enn kistens sannhet.
422
00:41:38,521 --> 00:41:41,896
Men mot slutten av denne skjærsilden
ventet det på henne
423
00:41:41,979 --> 00:41:46,354
en belønning i å vite at én dag,
så ville døren åpnes.
424
00:41:47,062 --> 00:41:49,729
Én dag ville låsene se sine nøkler,
425
00:41:49,812 --> 00:41:53,396
og én dag ville Isabel
åpne kisten til sin mor
426
00:41:53,479 --> 00:41:54,937
og kreve sin belønning.
427
00:41:55,979 --> 00:41:57,729
Begges belønning.
428
00:41:57,812 --> 00:42:00,521
Og dag etter dag, natt etter natt,
429
00:42:01,646 --> 00:42:04,771
etter et hav av tid,
så kom endelig øyeblikket.
430
00:43:01,479 --> 00:43:03,062
Da hun så mannen sin,
431
00:43:03,146 --> 00:43:06,854
så hun ikke endringene
som kom med tiden, men kun sorgen.
432
00:43:07,646 --> 00:43:08,479
Bare det.
433
00:43:09,062 --> 00:43:10,896
Overveldet…
434
00:43:12,187 --> 00:43:13,854
…sov hun og ventet.
435
00:43:35,271 --> 00:43:38,312
De begravde lady Perdita
og smidde et nytt liv.
436
00:43:39,062 --> 00:43:41,896
Forretningen var tømt
og herregården tapt.
437
00:43:41,979 --> 00:43:44,271
Om ikke lovmessig, så i ånden.
438
00:43:44,354 --> 00:43:46,271
De flyttet vekk herfra,
439
00:43:46,354 --> 00:43:49,604
solgte herregården, og fikk seg
et stillere og mer beskjedent liv.
440
00:43:49,687 --> 00:43:51,646
skapt kun for de to.
441
00:43:51,729 --> 00:43:53,062
De to, og…
442
00:43:54,312 --> 00:43:55,146
…Viola.
443
00:43:56,146 --> 00:43:59,604
Endelig ville hun være med dem begge.
444
00:43:59,687 --> 00:44:01,771
Mannen og datteren.
445
00:44:01,854 --> 00:44:05,687
Selv om de ikke kunne se henne,
røre henne eller høre henne.
446
00:44:06,271 --> 00:44:07,271
Uansett.
447
00:44:07,354 --> 00:44:09,937
Hun var med dem,
og det var det viktigste.
448
00:44:12,771 --> 00:44:17,021
De forlot Bly og etterlot seg
det som var igjen av hennes eiendeler.
449
00:44:17,104 --> 00:44:20,396
Hennes belønning
for alle årene med isolasjon.
450
00:44:20,479 --> 00:44:23,812
For all smerten i hennes slitne hjerte.
451
00:44:23,896 --> 00:44:26,729
Men Arthur hadde blitt overtroisk,
452
00:44:26,812 --> 00:44:29,812
og han hadde sett frykten
i Perditas livløse ansikt.
453
00:44:29,896 --> 00:44:34,312
Overtroen overgikk all forstand,
men han var likevel sikker.
454
00:44:34,396 --> 00:44:36,729
Den forbannelsen som tok
hans andre kone
455
00:44:36,812 --> 00:44:40,562
ville han ikke risikere
å påføre sin datter.
456
00:44:40,646 --> 00:44:42,646
Verken datteren eller noen andre.
457
00:44:51,521 --> 00:44:55,146
Det endelige hånet av å bli
kastet ut i sumpens dyp
458
00:44:55,229 --> 00:44:57,812
mens datteren ble til en kvinne.
459
00:44:57,896 --> 00:44:59,937
Dette totale sviket…
460
00:45:03,229 --> 00:45:05,562
Det knuste Violas hjerte.
461
00:45:06,729 --> 00:45:10,104
Følelsen av å bli dratt mot
et annet sted,
462
00:45:10,187 --> 00:45:14,062
et hinsides sted,
hadde svunnet hen siden hun døde,
463
00:45:14,146 --> 00:45:16,896
men nå avviste hun den plent.
464
00:45:16,979 --> 00:45:19,812
Med hver bidige dråpe
av hennes atskillige vilje,
465
00:45:19,896 --> 00:45:23,104
som da hun var syk,
og mot all sannsynlighet,
466
00:45:23,187 --> 00:45:25,479
ville ikke Viola gå hen.
467
00:45:26,604 --> 00:45:30,396
Den eldste av Willoughbys døtre,
en gang lady Lloyd av Bly,
468
00:45:31,146 --> 00:45:34,354
ble værende, slik noen hvisket,
av stahet alene.
469
00:45:36,771 --> 00:45:41,562
Hun ignorerte draget fra den neste verden
og skapte sin egen tyngdekraft,
470
00:45:41,646 --> 00:45:43,354
en tyngdekraft av vilje
471
00:45:43,437 --> 00:45:46,812
som ville endre terrenget
til herregården Bly for alltid.
472
00:45:46,896 --> 00:45:49,396
Og nok en gang ville hun sove.
473
00:46:01,562 --> 00:46:02,687
Hun ville våkne.
474
00:46:13,562 --> 00:46:14,812
Og hun ville gå.
475
00:46:18,937 --> 00:46:22,854
Som vekket av et mareritt,
gikk hun tilbake til sitt hjem
476
00:46:22,937 --> 00:46:26,146
og følte hver gang at det var en drøm.
477
00:46:29,979 --> 00:46:32,437
Hun følte at om hun gikk til soverommet,
478
00:46:32,521 --> 00:46:36,937
rommet hun en gang delte med sin mann
og sin lille datter,
479
00:46:37,937 --> 00:46:41,229
så ville marerittet kanskje stilne,
480
00:46:41,312 --> 00:46:44,187
slik at hun kunne legge seg
under den varme dyna
481
00:46:44,271 --> 00:46:46,521
og smyge seg inn i familiens favn,
482
00:46:47,312 --> 00:46:49,437
som har ventet på henne hele tiden.
483
00:46:50,229 --> 00:46:53,146
Og hun stirret på den tomme sengen…
484
00:46:54,521 --> 00:46:55,687
…og Viola husket.
485
00:46:58,021 --> 00:47:00,396
Det å huske rev opp sårene igjen.
486
00:47:22,812 --> 00:47:26,521
Hjertet knuste på nytt og brant i brystet,
487
00:47:27,104 --> 00:47:29,937
en brennende smerte
hun håpte ville bli slokket
488
00:47:30,021 --> 00:47:33,229
av det kalde, grumsete vannet
til hennes nye herregård.
489
00:47:33,312 --> 00:47:34,396
Hennes nye hjem.
490
00:47:36,271 --> 00:47:40,396
Slik sov hun og glemte hun.
491
00:47:40,479 --> 00:47:43,021
Når hun hadde glemt, så våknet hun.
492
00:47:46,354 --> 00:47:47,562
Hun gikk.
493
00:47:49,937 --> 00:47:54,729
Hvor mange netter, hvor mange gåturer…
Det kunne hun ikke lenger telle.
494
00:47:54,812 --> 00:47:58,979
Hun så bare fremover,
kun senga var hennes mål,
495
00:47:59,062 --> 00:48:02,687
og datteren, som hun trodde,
hver gang hun våknet,
496
00:48:02,771 --> 00:48:04,479
at ville vente på henne der.
497
00:48:15,937 --> 00:48:18,729
Hun skjønte ikke at et tiår hadde gått,
498
00:48:19,396 --> 00:48:24,229
at etter et pestutbrudd i landsbyen,
så hadde herregården blitt karantene
499
00:48:24,312 --> 00:48:27,646
for hostedøden
som herjet hennes forhenværende samfunn.
500
00:48:29,729 --> 00:48:31,104
Hvor er hun?
501
00:48:35,812 --> 00:48:37,479
Hva gjør du her inne?
502
00:48:42,812 --> 00:48:46,354
Det er ikke trygt.
Du må ikke være her uten beskyttelse…
503
00:48:47,562 --> 00:48:48,396
Hvor?
504
00:48:52,437 --> 00:48:54,562
Og idet pestlegen døde,
505
00:48:54,646 --> 00:48:58,854
ble han umiddelbart glemt,
og et rart fenomen skjedde.
506
00:48:59,646 --> 00:49:02,604
Hennes tyngdekraft,
den hun hadde skapt,
507
00:49:02,687 --> 00:49:06,146
som holdt henne fast,
som holdt henne fanget i skjærsilden,
508
00:49:07,062 --> 00:49:08,979
den ville holde fast andre også.
509
00:49:10,187 --> 00:49:13,979
Hun sov, og slik det skjer
når man drømmer, så glemte hun.
510
00:49:14,896 --> 00:49:17,312
Når hun hadde glemt, våknet hun.
511
00:49:19,896 --> 00:49:21,312
Hun gikk.
512
00:49:34,396 --> 00:49:37,729
Viola merket svakt
et forsøk på djevelutdrivelse.
513
00:49:43,521 --> 00:49:47,979
Dessverre ble den stakkars sognepresten
den andre som kom i veien for Viola.
514
00:49:51,937 --> 00:49:56,729
Hun sov,
og hun glemte og glemte og glemte.
515
00:49:57,437 --> 00:50:01,312
Og med glemselen, en monstrøs lidelse.
516
00:50:02,771 --> 00:50:04,521
Alle ting svinner hen.
517
00:50:04,604 --> 00:50:09,021
Alle ting.
Kjød, stein, selv stjernene.
518
00:50:09,104 --> 00:50:12,729
Tiden tar alle ting.
Det er slik verden fungerer.
519
00:50:12,812 --> 00:50:18,854
Fortiden falmer, minner svinner hen,
og det gjør også ånden.
520
00:50:18,937 --> 00:50:22,146
Alt gir etter for tiden, selv sjelen.
521
00:50:24,521 --> 00:50:28,229
Våkne, gå, glemme mer.
522
00:50:28,312 --> 00:50:30,271
Hennes navn, glemt.
523
00:50:30,354 --> 00:50:32,771
Hennes søsters navn, glemt.
524
00:50:32,854 --> 00:50:36,771
Når minnene forlot henne,
gjorde ansiktet det samme.
525
00:50:37,687 --> 00:50:39,604
Så lite husket hun
526
00:50:39,687 --> 00:50:43,312
at hun en kveld fant et barn
i sin datters gamle seng,
527
00:50:43,396 --> 00:50:46,812
og kunne ikke huske
hvem hun hadde håpet på å se.
528
00:50:46,896 --> 00:50:51,896
Hun hadde bare en følelse av at hun
hadde gått så langt for å finne et barn,
529
00:50:51,979 --> 00:50:56,729
og her var det et barn. Det måtte være
barnet hun var på søken etter.
530
00:50:57,646 --> 00:50:58,771
Det måtte være det.
531
00:51:00,729 --> 00:51:04,062
Hun sov, og hun falmet.
532
00:51:04,146 --> 00:51:06,896
Og falmet, og falmet.
533
00:51:08,021 --> 00:51:09,396
Og de andre også.
534
00:51:10,771 --> 00:51:13,187
Sjelene som ble holdt fast i hennes bane…
535
00:51:15,021 --> 00:51:19,146
De uheldige som ble fanget i
det svarte hullet hun hadde skapt på Bly.
536
00:51:22,146 --> 00:51:23,521
De forsvant også.
537
00:51:36,521 --> 00:51:39,979
Den eldste av Willoughbys døtre,
en gang lady Lloyd av Bly,
538
00:51:40,062 --> 00:51:43,021
nå kun en tanke, kun en følelse,
539
00:51:43,104 --> 00:51:47,896
aldeles ikke en kvinne, eller person,
eller et navn, eller et ansikt.
540
00:51:48,437 --> 00:51:49,437
Bare trang.
541
00:51:49,521 --> 00:51:51,854
Trang… og ensomhet.
542
00:51:52,646 --> 00:51:53,521
Og raseri.
543
00:51:54,104 --> 00:51:56,271
Hennes skjebne var et mareritt.
544
00:51:56,354 --> 00:51:59,187
En skjebne som hendte
alle som ble fanget på Bly.
545
00:51:59,271 --> 00:52:03,229
En skjebne som hendte Violas søster,
nå glemt på loftet,
546
00:52:03,312 --> 00:52:08,104
uvitende om at hun hadde hatt
en søster å drepe, eller bli drept av.
547
00:52:10,021 --> 00:52:14,646
En skjebne som hendte alle uheldige nok
til å komme i veien for henne.
548
00:52:14,729 --> 00:52:15,562
Stopp.
549
00:52:16,646 --> 00:52:17,479
Stopp!
550
00:52:18,812 --> 00:52:22,687
En skjebne som hendte en stakkars tjener,
så mange år senere.
551
00:52:24,354 --> 00:52:28,354
En skjebne som hendte selv de
som døde av andre årsaker på Bly,
552
00:52:28,437 --> 00:52:31,354
som endte opp
i grepet av Violas tyngdekraft,
553
00:52:32,104 --> 00:52:35,021
om enn ikke grepet
av hennes iskalde hender.
554
00:52:38,521 --> 00:52:42,271
Ingen håp for noen
med den triste vanskjebnen å dø på Bly.
555
00:52:44,312 --> 00:52:46,396
Ingen håp for Blys ofre,
556
00:52:46,479 --> 00:52:48,146
det være ofre for skjebnen,
557
00:52:48,854 --> 00:52:53,062
umoral, sykdom, eller hverandre.
558
00:52:57,521 --> 00:53:00,604
Og ingen håp, virket det som,
for den unge au pairen…
559
00:53:01,896 --> 00:53:05,479
…som hadde kommet på kant
med så mange av de døde,
560
00:53:05,562 --> 00:53:08,479
de uheldige beboerne av det svarte hullet,
561
00:53:08,562 --> 00:53:12,104
og som endelig hadde gått
for å møte sin egen skjebne.
562
00:54:33,396 --> 00:54:36,312
Tekst: Ekaterina Pliassova