1 00:00:22,030 --> 00:00:24,120 Kom hit, så dytter vi den ut! 2 00:00:28,080 --> 00:00:31,070 Spor an hestene! 3 00:00:32,200 --> 00:00:35,000 Den sitter fast! 4 00:00:37,110 --> 00:00:39,120 Igjen! Hardere! 5 00:00:42,170 --> 00:00:45,080 Kom igjen, dytt! 6 00:00:50,130 --> 00:00:52,000 Sammen nå! 7 00:00:57,160 --> 00:01:01,240 Få ham ut av vognen! Vi fortsetter til fots. 8 00:02:30,010 --> 00:02:34,010 Jeg forteller Amulius at du døde som broren din. 9 00:02:34,050 --> 00:02:36,110 Som en gris! 10 00:02:47,010 --> 00:02:49,140 Se på meg. 11 00:02:49,180 --> 00:02:53,160 Jeg er Yemos, Albas rettmessige konge. 12 00:02:55,090 --> 00:02:57,100 Og sønn av Rumina. 13 00:05:15,090 --> 00:05:20,140 Jeg drømte om ham igjen. Jeg er sikker på at han er i live. 14 00:05:21,220 --> 00:05:24,030 Det håper jeg like mye som deg. 15 00:05:25,230 --> 00:05:31,140 I drømmen sa han at alt vi gjør, vil hjelpe ham å komme hjem. 16 00:05:34,120 --> 00:05:37,220 En gang var det bare krig i disse landene. 17 00:05:38,010 --> 00:05:40,240 De 30 konger var fiender. 18 00:05:43,090 --> 00:05:49,210 En dag viste en hvit purke seg for De 30. 19 00:05:50,000 --> 00:05:54,010 Og hun hadde med seg ungene hun hadde født. 20 00:05:54,050 --> 00:05:56,030 Det var 30 av dem. 21 00:05:58,160 --> 00:06:00,170 Det var et tegn fra gudene. 22 00:06:07,160 --> 00:06:10,030 De 30 kongene var 30 brødre. 23 00:06:11,100 --> 00:06:15,090 Og kongen av Alba skulle være lederen deres. 24 00:06:17,160 --> 00:06:21,040 Gudenes vilje holder dem forent. 25 00:06:21,080 --> 00:06:24,180 Den samme viljen som vil returnere Yemos til tronen. 26 00:06:48,010 --> 00:06:52,100 Sicanus, Capys, velkommen. 27 00:06:52,140 --> 00:06:56,110 Etterlat våpen og menn utenfor. Numitor venter dere. 28 00:06:56,150 --> 00:07:00,040 Vi er her for å minnes din far, kong Ertas. 29 00:07:00,080 --> 00:07:06,100 Han trodde på Yemos' uskyld. Vi vil lytte og så bestemme oss. 30 00:07:06,140 --> 00:07:09,100 Numitors ord vil overbevise dere. 31 00:07:09,140 --> 00:07:12,160 Du snakker som om vi allerede er på deres side. 32 00:07:13,170 --> 00:07:17,090 Jeg liker å tro på det jeg ønsker. 33 00:07:17,130 --> 00:07:21,210 Men uten deres støtte er vi allerede døde. 34 00:07:32,100 --> 00:07:36,230 Lausus og Numitor sendte bud fra Gabii til alle kongene. 35 00:07:37,020 --> 00:07:40,080 De søker allierte som støtter Yemos' sak. 36 00:07:40,120 --> 00:07:43,210 Mange av De 30 konger avviste invitasjonen- 37 00:07:44,000 --> 00:07:46,180 -men andre har allerede reist med følget sitt. 38 00:07:48,030 --> 00:07:49,190 Jeg vil vite gudenes vilje. 39 00:07:49,230 --> 00:07:54,230 -Tviler du på din rett eller styrke? -Far tviler ikke på noe. 40 00:07:55,020 --> 00:08:00,100 -Yemos er fanget og er her snart. -Gudene lot Numitor ta Gabii. 41 00:08:03,170 --> 00:08:06,020 Og jeg må vite... 42 00:08:06,060 --> 00:08:10,150 ...om det er rett å bryte De 30s gamle allianse. 43 00:08:16,100 --> 00:08:18,100 Jeg vil ha et tegn. 44 00:08:20,100 --> 00:08:24,220 Vi velger de hellige fuglene i kveld. Du får svaret i morgen. 45 00:08:38,160 --> 00:08:42,130 Det var min feil. Jeg lovet å finne Numitor. 46 00:08:42,170 --> 00:08:47,130 Du hadde få menn og ble beseiret med list. Det er ikke din skyld. 47 00:08:50,100 --> 00:08:54,210 Selv om alle forener seg mot oss, kan hæren vår knuse dem. 48 00:08:55,240 --> 00:08:58,060 Hva er du redd for, da? 49 00:09:03,110 --> 00:09:05,220 Jeg er ikke redd for noe. 50 00:09:08,000 --> 00:09:11,060 Vil du ikke omfavne meg og min far? 51 00:09:11,100 --> 00:09:14,170 Bare når jeg er sikker på at du ikke fødte en brodermorder. 52 00:09:14,210 --> 00:09:20,020 Om sønnen min var skyldig, hadde ikke gudene smilt til oss. 53 00:09:20,060 --> 00:09:24,130 De hadde ikke sendt oss denne mannen og hans folk. 54 00:09:24,170 --> 00:09:27,180 Var det du som beseiret Amulius' menn? 55 00:09:28,220 --> 00:09:32,170 Hva heter du? Og hvilket folk leder du? 56 00:09:34,170 --> 00:09:38,140 Jeg heter Wiros, og jeg leder brødrene mine. 57 00:09:38,180 --> 00:09:44,050 Ikke et folk, men en ulveflokk. Ruminas barn. 58 00:09:45,210 --> 00:09:51,040 Er dette håpet deres? Ulvekvinnen og hennes barn? 59 00:09:51,080 --> 00:09:56,180 Wiros kjenner min sønn Yemos og støtter hans krav på kongeriket. 60 00:09:56,220 --> 00:09:59,190 Har du møtt Yemos? 61 00:09:59,230 --> 00:10:01,220 -Ja. -Lever han? 62 00:10:03,050 --> 00:10:06,160 Han venter bare på å få tilbake tronen sin. 63 00:10:06,200 --> 00:10:11,000 Han fortalte meg at Amulius drepte Enitos gjennom svik. 64 00:10:11,040 --> 00:10:14,060 Hvordan vet du at Yemos ikke løy? 65 00:10:14,100 --> 00:10:18,220 Om du spør meg om dette, er det du som ikke kjenner ham. 66 00:10:21,220 --> 00:10:24,240 Vil du bli den 31. kongen? 67 00:10:26,150 --> 00:10:27,230 Nei. 68 00:10:28,020 --> 00:10:30,110 -Hva vil du da? -Folket mitt... 69 00:10:30,150 --> 00:10:32,080 Han kjemper for meg. 70 00:10:32,120 --> 00:10:37,240 Om du bestemmer deg for å stole på meg, stoler du på ham også. 71 00:10:38,030 --> 00:10:41,050 Wiros har sverget å respektere våre lover. 72 00:10:57,230 --> 00:11:03,050 De ga deg en hytte. Som om du var de latinske kongenes likemann. 73 00:11:04,120 --> 00:11:06,240 Jeg ba ikke om det. 74 00:11:08,030 --> 00:11:11,240 Latinerne respekterer deg og er redd for deg. 75 00:11:12,030 --> 00:11:15,240 De vet at du en dag vil være mektigere enn noen annen- 76 00:11:16,030 --> 00:11:19,090 -og at Albas dronning vil velge deg som sin sønn. 77 00:11:27,220 --> 00:11:29,120 Hva er i veien? 78 00:11:32,000 --> 00:11:33,200 Hun har allerede en sønn. 79 00:11:34,210 --> 00:11:38,220 -Tror du at han fortsatt lever? -Det ønsker jeg mer enn noe. 80 00:11:41,170 --> 00:11:46,240 Jeg ønsker at alle de andre også levde. At ting var som før. 81 00:11:48,160 --> 00:11:53,110 Ting vil aldri igjen bli som de var. 82 00:11:55,060 --> 00:12:02,010 Om vi vil leve, må vi glemme... og finne et nytt hjem. 83 00:13:50,050 --> 00:13:52,200 Dere er hvite som snø. 84 00:13:54,190 --> 00:13:56,140 Hva er i veien med dere? 85 00:13:57,150 --> 00:13:59,130 Se selv. 86 00:14:17,040 --> 00:14:21,130 De var i live ved solnedgang i går. Ingen var nær buret. 87 00:14:23,180 --> 00:14:25,210 Hva betyr det? 88 00:14:26,000 --> 00:14:27,200 Gudene svarer deg ikke. 89 00:14:27,240 --> 00:14:32,040 Hva du enn vil gjøre, må du gjøre selv. 90 00:14:34,110 --> 00:14:41,010 Du lyver. Dere forgiftet fuglene for å tvinge meg til å overgi meg. 91 00:14:41,050 --> 00:14:44,020 Om du tror det... 92 00:14:44,060 --> 00:14:49,080 ...beordre mennene dine til å henrette oss som loven krever. 93 00:14:53,190 --> 00:14:56,210 Du tror at du skremmer meg, ikke sant? 94 00:14:59,070 --> 00:15:01,060 Tror du at du skremmer meg? 95 00:15:01,100 --> 00:15:04,240 Om du er skremt eller ei, er likegyldig nå. 96 00:15:05,240 --> 00:15:10,190 Selv om du får oss drept, vil gudene fortsette å ikke si noe. 97 00:15:29,040 --> 00:15:31,040 Yemos har rømt. 98 00:15:34,120 --> 00:15:39,070 -De sier at Spurius' bryst var... -Stille! 99 00:15:42,020 --> 00:15:47,130 Den skjelvende stemmen din er uutholdelig. Hvor er raseriet ditt? 100 00:15:47,170 --> 00:15:53,190 Er du redd for en morder? Er du redd, vil jeg ikke ha deg ved min side. 101 00:15:53,230 --> 00:15:57,070 For jeg trenger raseriet ditt, ikke frykten din. 102 00:15:59,040 --> 00:16:00,130 Ut! 103 00:16:05,040 --> 00:16:07,010 Ut nå! 104 00:16:59,050 --> 00:17:01,000 Du lever... 105 00:17:01,040 --> 00:17:04,190 Omfavn meg...som de levende gjør. 106 00:17:17,070 --> 00:17:22,160 -Du stinker som ei geit, broder. -Du også, broder. Som ti geiter. 107 00:17:35,170 --> 00:17:37,070 De andre... 108 00:17:39,080 --> 00:17:41,160 Spurius drepte dem alle. 109 00:17:45,000 --> 00:17:46,140 Vi skal hevne dem. 110 00:17:49,060 --> 00:17:51,060 Jeg har allerede hevnet dem. 111 00:17:54,060 --> 00:17:56,190 Eleas konge er mat for ulvene. 112 00:18:01,050 --> 00:18:03,190 Jeg holdt meg i live for å gi deg dette tilbake. 113 00:18:06,240 --> 00:18:08,180 Det er ditt nå. 114 00:18:58,170 --> 00:19:00,070 Hva skjedde med deg? 115 00:19:02,200 --> 00:19:04,230 Jeg ble en mann. 116 00:19:11,180 --> 00:19:14,150 Jeg visste det. Jeg visste det hele tiden. 117 00:19:19,050 --> 00:19:21,000 Yemos? 118 00:19:41,040 --> 00:19:46,120 Det er trist å ikke se lyset på en så lykkelig dag. 119 00:19:49,150 --> 00:19:53,230 Det blir flere og lykkeligere dager. 120 00:19:55,160 --> 00:19:58,000 Om gudene reddet deg- 121 00:19:58,040 --> 00:20:02,230 -vil kongene ta dette som et tegn. 122 00:20:03,020 --> 00:20:06,060 Jeg er trygg takket være en gudinne du frykter. 123 00:20:09,170 --> 00:20:11,210 Rumina beskyttet meg. 124 00:20:14,030 --> 00:20:16,130 Hun reddet meg. 125 00:20:23,080 --> 00:20:25,220 Så du dem dø? 126 00:20:27,070 --> 00:20:29,150 Ja. 127 00:20:29,190 --> 00:20:33,130 -Hva gjorde de mot dem? -Betyr det noe? 128 00:20:33,170 --> 00:20:36,020 Hunnulven er død. 129 00:20:36,060 --> 00:20:40,130 Kameratene våre er døde. Betyr ikke det noe for deg? 130 00:20:40,170 --> 00:20:43,190 Hvorfor trenger dere å vite hvordan de døde? 131 00:20:47,100 --> 00:20:49,030 Hvorfor lide om igjen? 132 00:20:50,090 --> 00:20:55,210 -Det viktige er hva de har igjen. -Døden etterlater ingenting. 133 00:20:56,000 --> 00:21:00,150 De lever. De er med oss. 134 00:21:01,210 --> 00:21:03,110 Jeg kjenner dem. 135 00:21:07,040 --> 00:21:12,110 Hunnulven snakket til meg. Hun ga meg motet til å overleve. 136 00:21:12,150 --> 00:21:15,030 Du snakker som om du er vår konge. 137 00:21:16,180 --> 00:21:20,050 Jeg vil hjelpe dere å finne det dere alltid har søkt. 138 00:21:20,090 --> 00:21:23,070 Wiros er kongen vår, ikke du. 139 00:21:23,110 --> 00:21:25,160 Yemos er kongen av Alba. 140 00:21:27,090 --> 00:21:30,020 Han lever for å gi oss byen vår. 141 00:21:32,180 --> 00:21:37,030 Når vi får det vi ble lovet, er han alles konge. 142 00:21:44,160 --> 00:21:47,110 Min by vil være deres by. 143 00:22:00,220 --> 00:22:04,210 Vil du ikke si hva du tenker? 144 00:22:05,000 --> 00:22:10,100 Jeg er glad. Ingenting annet. Spis nå. 145 00:22:10,140 --> 00:22:15,200 Jeg ser deg ikke, men kjenner hvordan du puster. 146 00:22:15,240 --> 00:22:19,230 -Du er redd. -Yemos er sønnen min. 147 00:22:20,020 --> 00:22:21,220 Jeg er ikke redd for ham. 148 00:22:22,010 --> 00:22:26,180 Men du vet at De 30 ikke vil kjempe for en konge- 149 00:22:26,220 --> 00:22:29,200 -som snakker om en fremmed gudinne. 150 00:22:29,240 --> 00:22:33,020 De 30 vil ikke høre på noe som kan støte dem. 151 00:22:33,060 --> 00:22:37,180 Hvis de ikke støtter oss, vil det ikke være på grunn av ordene våre. 152 00:22:48,030 --> 00:22:51,120 16 av dem aksepterte invitasjonen. 153 00:22:51,160 --> 00:22:55,130 Far vil snakke for deg, og jeg skal være med ham. 154 00:22:55,170 --> 00:22:59,200 Tror dere ikke at jeg vet hvordan man overbeviser dem? 155 00:22:59,240 --> 00:23:05,210 Du håner dem, og ingen kjemper med glede for dem som håner dem. 156 00:23:12,190 --> 00:23:18,070 De trodde på Amulius og vendte meg ryggen. 157 00:23:21,060 --> 00:23:23,020 Men det kan jeg tilgi. 158 00:23:24,110 --> 00:23:30,170 Men hva om noen av dem, som Spurius, var enig med ham fra begynnelsen av? 159 00:23:30,210 --> 00:23:33,020 Det kan jeg ikke tilgi. 160 00:23:34,030 --> 00:23:36,200 Det er ting det er best å ikke vite. 161 00:23:36,240 --> 00:23:40,240 Ville du ta imot hjelp fra dem som hjalp å drepe sønnen din? 162 00:23:41,030 --> 00:23:44,230 Jeg ville ta imot alles hjelp for at du skal bli konge. 163 00:23:50,210 --> 00:23:55,070 Du får aldri vite hva De 30 skjuler i hjertene sine. 164 00:23:55,110 --> 00:23:59,000 Noen av dem vil hate deg i skjul- 165 00:23:59,040 --> 00:24:02,240 -og andre vil støtte deg fordi det passer dem akkurat nå. 166 00:24:21,200 --> 00:24:26,020 Vær hilset, Sicanus. Jeg hadde mistet håpet om et vennskapelig gjensyn. 167 00:24:26,060 --> 00:24:28,100 Det er for tidlig å snakke om vennskap. 168 00:24:28,140 --> 00:24:33,220 Jeg har ikke noe imot deg, og jeg håper at du føler det samme. 169 00:24:34,010 --> 00:24:40,020 -Kongene vet at du drepte Spurius. -Spurius konspirerte mot min bror... 170 00:24:40,060 --> 00:24:44,080 Be ham tie. Han er fortsatt en brodermorder og løgner for oss. 171 00:24:53,020 --> 00:24:58,060 Det er rimelig. Jeg kan ikke pålegge dere mitt nærvær. 172 00:24:58,100 --> 00:25:03,040 Vi snakkes senere, når dere har kommet til en beslutning. 173 00:25:07,090 --> 00:25:09,170 Gå med ham, er du snill. 174 00:25:22,150 --> 00:25:25,060 Takk for at dere kom. 175 00:25:26,100 --> 00:25:29,090 Nå lar jeg Numitor snakke. 176 00:25:59,220 --> 00:26:01,120 Hvorfor er du her? 177 00:26:02,150 --> 00:26:06,010 La meg bli her i natt. 178 00:26:06,050 --> 00:26:10,240 Jeg vet at jeg tok feil. Jeg krenket gudens ordre- 179 00:26:11,030 --> 00:26:17,080 -og dro herfra. Jeg hadde for stort hastverk og var overmodig. 180 00:26:17,120 --> 00:26:20,030 Slagenes herre har ikke behov for tårene dine. 181 00:26:20,070 --> 00:26:22,200 Du vet at jeg ønsket rettferdighet, Attus. 182 00:26:22,240 --> 00:26:28,130 Men nå er mor død, Yemos er fri- 183 00:26:28,170 --> 00:26:32,120 -fiendene våre sammensverger seg mot oss, og haruspexen... 184 00:26:32,160 --> 00:26:36,060 Haruspexen sier at gudene har forlatt oss. 185 00:26:36,100 --> 00:26:42,200 La meg være i gudens hus, så han kan gi meg en sann visjon. 186 00:26:43,180 --> 00:26:48,060 Du fikk sjansen din, Ilia. Guden vil ikke snakke med deg. 187 00:26:48,100 --> 00:26:51,110 Tilgivelse og medynk er ukjent for ham. 188 00:26:51,150 --> 00:26:55,070 -Nå er det for sent. -Hjelp meg... 189 00:26:55,110 --> 00:27:00,100 Du er ikke en datter av Mars. Men du er datteren av en konge. 190 00:27:00,140 --> 00:27:03,130 Be dem som elsker deg om hjelp. 191 00:28:01,180 --> 00:28:04,130 Trodde de dere ikke? 192 00:28:04,170 --> 00:28:09,230 De vil ha bevis, og vi har ingen bevis. 193 00:28:13,050 --> 00:28:17,240 Tilgi oss. Vi fant ikke de rette ordene. 194 00:28:27,110 --> 00:28:29,180 Ikke gråt. 195 00:28:29,220 --> 00:28:34,070 Vi skal returnere til Alba, selv om vi må kjempe alene. 196 00:29:17,110 --> 00:29:20,170 Herre, en mann spør etter deg. 197 00:29:21,170 --> 00:29:23,020 Hvem er det? 198 00:29:25,130 --> 00:29:27,090 Før ham inn. 199 00:29:40,070 --> 00:29:42,030 Herre... 200 00:30:05,210 --> 00:30:10,230 -Hvorfor er du her? -Jeg vet at du ventet på meg. 201 00:30:19,170 --> 00:30:26,110 Gudene har sluttet å snakke til deg, og nå er du redd. 202 00:30:29,080 --> 00:30:32,180 Men det finnes fortsatt noen som kan hjelpe deg. 203 00:30:38,010 --> 00:30:40,070 Kan du ta meg til dem? 204 00:30:42,070 --> 00:30:46,120 Jeg kan belønne deg. Jeg lover. 205 00:30:46,160 --> 00:30:49,000 Jeg gjør det ikke for belønning. 206 00:30:53,020 --> 00:30:59,040 Men fordi jeg kan se lidelsen i øynene dine. 207 00:31:03,160 --> 00:31:06,020 Hvis du er modig nok... 208 00:31:07,110 --> 00:31:11,050 ...vil de døde svare på spørsmålene dine. 209 00:32:24,240 --> 00:32:26,080 Enitos? 210 00:32:27,190 --> 00:32:30,070 Hvorfor har du glemt meg, Ilia? 211 00:32:30,110 --> 00:32:34,200 Jeg... Jeg vet ikke hvem jeg er lenger. 212 00:32:36,050 --> 00:32:38,080 Du sverget å hevne meg, Ilia. 213 00:32:40,020 --> 00:32:41,140 Du sverget. 214 00:32:50,190 --> 00:32:52,090 Hvor er far? 215 00:32:53,140 --> 00:32:55,090 Hvor er far?! 216 00:33:04,240 --> 00:33:09,180 Kom, sønn av Proca. Ikke vær redd. 217 00:33:09,220 --> 00:33:12,120 Herfra går du alene. 218 00:33:12,160 --> 00:33:18,190 Når du når bunnen, vil de døde fortelle deg skjebnen din. 219 00:34:50,140 --> 00:34:52,110 Hvor er du? 220 00:35:05,070 --> 00:35:08,030 Gudene er stille fordi jeg krenket dem. 221 00:35:08,070 --> 00:35:10,030 Men hva med deg? 222 00:35:13,100 --> 00:35:15,240 Våger ikke du heller å snakke til meg? 223 00:35:20,240 --> 00:35:25,020 Alt jeg har gjort, var for byen. 224 00:35:31,030 --> 00:35:35,120 Jeg hadde aldri drept Enitos. Aldri. 225 00:35:39,080 --> 00:35:42,010 Om ikke gudene hadde bedratt meg. 226 00:35:42,050 --> 00:35:44,050 Er det derfor jeg er uren? 227 00:35:48,070 --> 00:35:50,110 Er det derfor jeg er uren?! 228 00:36:15,150 --> 00:36:17,020 Ja... 229 00:36:18,230 --> 00:36:21,060 Jeg er uren, og jeg erkjenner det. 230 00:36:24,200 --> 00:36:27,010 Jeg hatet broren min. 231 00:36:28,010 --> 00:36:30,090 Og jeg ville være konge. 232 00:36:33,160 --> 00:36:35,180 Det var derfor jeg drepte ham. 233 00:36:41,190 --> 00:36:44,180 Det var derfor jeg drepte ham. 234 00:36:59,090 --> 00:37:01,070 Opp med deg. 235 00:37:01,110 --> 00:37:05,020 Det er over Yemos. Over. 236 00:37:05,060 --> 00:37:07,110 Se meg i øynene når du sier det. 237 00:37:08,180 --> 00:37:11,160 Jeg overbeviste alle om å følge meg. 238 00:37:13,110 --> 00:37:17,160 Jeg snakket som om Rumina hadde valgt meg som sine barns konge. 239 00:37:18,230 --> 00:37:20,210 Se hvor jeg har ført dem. 240 00:37:21,000 --> 00:37:24,030 Du førte dem dit jeg er. Det er nok for meg. 241 00:37:24,070 --> 00:37:25,210 Nei, Yemos. 242 00:37:27,200 --> 00:37:31,220 Jeg førte dem inn i en felle der de vil bli drept én etter én. 243 00:37:32,010 --> 00:37:33,120 -De vil ikke dø. -Jo! 244 00:37:33,160 --> 00:37:35,130 De vil ikke dø, sa jeg! 245 00:37:38,200 --> 00:37:41,060 Kongene er her fortsatt. 246 00:37:41,100 --> 00:37:46,160 Vi har til i morgen å overbevise dem, og du kan å overbevise folk. 247 00:37:47,210 --> 00:37:49,070 Jeg? 248 00:37:50,150 --> 00:37:53,020 En slave med Ruminas merke? 249 00:37:59,220 --> 00:38:02,090 En slave som nå har blitt konge. 250 00:38:05,150 --> 00:38:07,240 Jeg vet ikke hva du gjorde for dem- 251 00:38:08,030 --> 00:38:14,070 -men Herennèis, Tarinkri og Deftri vil følge deg hvor som helst. 252 00:38:16,130 --> 00:38:21,210 Gjør det samme med de latinske kongene. Snakk med dem. 253 00:38:24,110 --> 00:38:29,040 De hørte ikke på Numitor. De hørte ikke på Lausus. 254 00:38:30,230 --> 00:38:34,070 Ingen i verden kan overbevise dem. 255 00:38:34,110 --> 00:38:37,010 Du kan å overbevise. 256 00:38:52,130 --> 00:38:54,110 Bli med meg. 257 00:38:56,020 --> 00:38:58,040 Vi har så lenge natten varer. 258 00:39:32,010 --> 00:39:34,000 Er det deg, Ilia? 259 00:39:36,020 --> 00:39:38,180 Eller er det de døde som sendte deg? 260 00:39:43,220 --> 00:39:46,120 Du ble sett forlate byen midt på natten. 261 00:39:48,090 --> 00:39:50,210 Jeg fulgte sporene dine. 262 00:39:52,200 --> 00:39:55,010 Hvem ser du etter blant de døde? 263 00:39:58,050 --> 00:40:03,220 Gudene har forbannet meg, og jeg søkte trøst her. 264 00:40:04,010 --> 00:40:07,090 Gudene er med oss, far. 265 00:40:08,190 --> 00:40:11,120 Jeg var dømt til døden. 266 00:40:11,160 --> 00:40:14,130 Slagenes herre reddet meg. 267 00:40:15,160 --> 00:40:17,190 Slagenes herre? 268 00:40:35,030 --> 00:40:37,150 Det var jeg som reddet deg, Ilia. 269 00:40:42,190 --> 00:40:46,180 Du var begravd i seks dager, og jeg fikk ingen fred. 270 00:40:46,220 --> 00:40:50,060 I skjul tok jeg to hester til gravkammeret ditt. 271 00:40:50,100 --> 00:40:53,090 Jeg tvang det opp og slapp inn luft. 272 00:40:55,000 --> 00:41:01,050 Og så gikk jeg. For du skulle heller ikke se meg. 273 00:41:05,120 --> 00:41:08,010 Du er mitt blod, Ilia. 274 00:41:10,110 --> 00:41:12,000 Mitt blod. 275 00:41:15,230 --> 00:41:18,130 Det er derfor gudene er stille. 276 00:41:21,100 --> 00:41:23,190 Fordi du bedro dem. 277 00:41:26,150 --> 00:41:28,130 Nå er det ingenting. 278 00:41:30,000 --> 00:41:33,200 Vi er overlatt til oss selv, du og jeg. 279 00:41:36,010 --> 00:41:38,210 Du krenket gudenes vilje. 280 00:41:40,180 --> 00:41:46,070 Du utfordret dem... for å beskytte meg. 281 00:41:54,070 --> 00:41:57,040 Ingenting kan skremme deg. 282 00:42:03,150 --> 00:42:08,170 Vi vet hva som er rett, far. 283 00:42:08,210 --> 00:42:12,170 Med eller uten gudene... 284 00:42:15,150 --> 00:42:21,240 ...skal du og jeg drepe Yemos. 285 00:42:34,110 --> 00:42:36,110 Yemos. 286 00:42:50,210 --> 00:42:56,040 Hun fødte her, der sønnen din sov. 287 00:42:56,080 --> 00:43:01,110 I dag og ved starten av vår allianse. Underet har gjentatt seg. 288 00:43:01,150 --> 00:43:07,060 I natt fødte en purke 30 grisunger foran hytten deres. 289 00:43:07,100 --> 00:43:09,150 Tilgi oss om vi tvilte. 290 00:43:11,020 --> 00:43:12,240 Det er et tegn fra gudene. 291 00:43:16,000 --> 00:43:22,090 Fra nå av, som 30 brødre, skal De 30 konger kjempe sammen- 292 00:43:22,130 --> 00:43:28,070 -mot Amulius, for du er Albas rettmessige konge. 293 00:43:31,090 --> 00:43:34,140 I rettferdighetens og sannhetens navn... 294 00:43:36,060 --> 00:43:39,230 -Lenge leve Yemos! -Lenge leve Yemos! 295 00:44:10,240 --> 00:44:13,220 Soldatene til De 30 er forent mot oss. 296 00:44:14,010 --> 00:44:16,130 Vi ser dem snart i horisonten. 297 00:44:18,180 --> 00:44:24,100 De sier at jeg løy. At jeg drepte. At jeg krenket den helligste loven. 298 00:44:26,050 --> 00:44:31,020 Om noen av dere tviler på meg, vil jeg at dere forlater byen nå. 299 00:44:46,000 --> 00:44:47,080 Du. 300 00:45:04,150 --> 00:45:06,020 Du. 301 00:45:24,120 --> 00:45:28,010 Om dere ikke tviler på meg... 302 00:45:30,070 --> 00:45:33,040 ...skal ikke jeg tvile på dere. 303 00:45:36,110 --> 00:45:39,000 Gå nå. 304 00:45:39,040 --> 00:45:43,020 Snakk med soldatene og forbered dem til kamp. 305 00:45:44,100 --> 00:45:48,130 Så bevæpner dere de andre også. 306 00:45:48,170 --> 00:45:51,210 De gamle, barna og kvinnene. 307 00:45:54,020 --> 00:45:57,000 For hvis Yemos vil gå inn i Alba... 308 00:45:59,040 --> 00:46:05,000 ...vil han måtte klatre over et fjell av lik. 309 00:46:10,100 --> 00:46:13,100 -Mars er med oss! -Mars er med oss! 310 00:46:13,140 --> 00:46:16,030 -Mars er med oss! -Mars er med oss! 311 00:46:16,070 --> 00:46:19,020 -Mars er med oss! -Mars er med oss! 312 00:46:19,060 --> 00:46:21,000 Mars er med oss! 313 00:46:24,120 --> 00:46:27,120 Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com