1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.MX

2
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.MX

3
00:00:21,080 --> 00:00:22,680
BARNESKOLE
SANDRO ITALICO MUSSOLINI

4
00:01:28,800 --> 00:01:30,160
Ses i morgen, jenter!

5
00:01:30,240 --> 00:01:31,640
MILANO, MAI 1938

6
00:01:31,720 --> 00:01:34,920
Nei, ikke løp.
Det gir et dårlig inntrykk. Kom igjen!

7
00:01:35,000 --> 00:01:36,800
Liliana? Unnskyld meg. Kom.

8
00:01:37,760 --> 00:01:41,000
Jeg vil rette på sløyfen din.

9
00:01:41,760 --> 00:01:45,200
-Sånn, ja.
-Takk.

10
00:01:45,280 --> 00:01:47,440
Frøken Cesarina? Har du barn?

11
00:01:47,520 --> 00:01:50,200
Nei, det har jeg ikke.

12
00:01:50,280 --> 00:01:53,920
Jeg er ikke gift. Heldigvis har jeg dere.

13
00:01:54,000 --> 00:01:56,560
Jeg er glad i dere
som om dere var mine barn.

14
00:01:56,640 --> 00:01:58,600
Men de andre har en mor.

15
00:01:59,720 --> 00:02:01,080
Det er sant.

16
00:02:01,160 --> 00:02:04,280
Det betyr at jeg er enda gladere i deg
enn de andre.

17
00:02:07,120 --> 00:02:09,560
-Liliana?
-Pappa!

18
00:02:09,639 --> 00:02:12,480
-God dag, doktor Segre.
-God dag.

19
00:02:12,560 --> 00:02:13,960
Hvordan gikk det i dag?

20
00:02:14,040 --> 00:02:16,480
Veldig bra, som alltid.

21
00:02:18,880 --> 00:02:19,720
Skal vi gå?

22
00:02:20,840 --> 00:02:22,440
-På gjensyn.
-På gjensyn.

23
00:02:22,520 --> 00:02:25,880
-Farvel, frøken Cesarina.
-Ha det, Liliana. Ses i morgen.

24
00:02:30,440 --> 00:02:35,880
I Milano ventet Liliana hele morgenen
på det øyeblikket.

25
00:02:35,960 --> 00:02:40,440
Øyeblikket da faren ville komme
og ta henne i hånden.

26
00:02:40,520 --> 00:02:46,440
Før raselovene
var jeg bare en helt alminnelig jente.

27
00:02:46,520 --> 00:02:49,040
I en liten familie.

28
00:02:50,080 --> 00:02:53,280
Fra middelklassen. Ikke-praktiserende.

29
00:02:53,360 --> 00:02:55,040
Det var en jødisk familie,

30
00:02:55,120 --> 00:03:00,560
men uten noen bestemte ritualer.

31
00:03:00,640 --> 00:03:03,480
Eller spesielle vennskap.

32
00:03:03,560 --> 00:03:05,640
Jeg visste ikke at jeg var jøde.

33
00:03:06,320 --> 00:03:09,400
NAPOLI, JUNI 1938

34
00:03:10,160 --> 00:03:12,080
Om en halvtime er maten klar.

35
00:03:12,160 --> 00:03:13,760
Greit, mamma.

36
00:03:15,240 --> 00:03:17,080
La oss danne lagene.

37
00:03:17,160 --> 00:03:20,600
Vi Foà er fem, men dere Kahn er fire.

38
00:03:20,680 --> 00:03:23,240
-Går du over til dem, blir det likt.
-Ok.

39
00:03:25,880 --> 00:03:29,240
I Napoli elsket Tullio gatene
på Vomero-åsen,

40
00:03:29,320 --> 00:03:32,720
havet og fotballkampene
mot Kahn-brødrene.

41
00:03:32,800 --> 00:03:36,400
De skulle han dele mye mer
enn lidenskapen for fotball med.

42
00:03:37,680 --> 00:03:39,760
Vi var en øvre middelklasse-familie.

43
00:03:39,840 --> 00:03:42,800
Det var far, mor og fem søsken.

44
00:03:42,880 --> 00:03:44,960
Jeg var yngst.

45
00:03:45,040 --> 00:03:48,600
Vi var en fredelig familie.

46
00:03:49,320 --> 00:03:54,000
PISA, JULI 1938

47
00:03:56,040 --> 00:03:57,760
I Pisa hadde Guido en drøm.

48
00:03:57,840 --> 00:04:01,280
Han ville bli en mann som faren,
god og modig.

49
00:04:01,360 --> 00:04:03,000
Med faren oppdaget han

50
00:04:03,080 --> 00:04:06,960
at motet til et barn
kan være større enn en voksens.

51
00:04:07,040 --> 00:04:10,760
Kom igjen, Augusto!
Hvorfor jobber ikke du her også?

52
00:04:10,840 --> 00:04:14,560
-Hvorfor er du fortsatt i jernbanen?
-Det er en trygg jobb.

53
00:04:14,640 --> 00:04:16,720
Det er fint, men vi får se hva som skjer.

54
00:04:17,519 --> 00:04:20,320
Og du liker jo tog, ikke sant, Guido?

55
00:04:22,840 --> 00:04:26,000
Onkel? Er skriften i ekte gull?

56
00:04:28,560 --> 00:04:31,200
Når den er der,
vil jeg vurdere å jobbe her.

57
00:04:31,280 --> 00:04:35,400
CAVAS TEKSTILER

58
00:04:35,480 --> 00:04:37,920
-Fint.
-Godt jobbet, onkel.

59
00:04:38,840 --> 00:04:43,640
Før var de fleste butikkene eid av jøder.

60
00:04:43,720 --> 00:04:48,680
Det inkluderte mine onklers butikk.
La oss si min families.

61
00:04:48,760 --> 00:04:51,200
Det var egentlig min bestemors butikk.

62
00:04:51,880 --> 00:04:55,640
ROMA, SEPTEMBER 1938

63
00:04:57,520 --> 00:05:03,280
I Roma elsket Lia
å lese barnebøker og finne på historier.

64
00:05:03,360 --> 00:05:05,840
Hun var også flink å synge.

65
00:05:06,440 --> 00:05:09,120
Lia? Kan du gjøre leksene dine?

66
00:05:09,200 --> 00:05:11,120
Ja, nå skal jeg det.

67
00:05:11,200 --> 00:05:13,280
Nok! Jeg slår den av.

68
00:05:13,360 --> 00:05:15,440
Nei, vent! La sangen bli ferdig.

69
00:05:15,520 --> 00:05:17,920
Nei.

70
00:05:18,000 --> 00:05:21,120
Pappa kommer snart.
Gjør leksene, og det litt fort.

71
00:05:21,200 --> 00:05:24,720
Greit. Da synger jeg den ferdig selv.
Jeg kan den utenat.

72
00:05:24,800 --> 00:05:26,560
Selvsagt kan du det.

73
00:05:37,480 --> 00:05:41,560
Hva kan man gjøre, signora?
Lia er bedre enn radioen.

74
00:05:49,200 --> 00:05:52,320
Familien min tilhørte
den øvre middelklassen.

75
00:05:52,400 --> 00:05:54,800
Vi var nokså velstående.

76
00:05:54,880 --> 00:05:58,040
Fra jødedommen var det mest verdiene
vi hadde bevart.

77
00:05:58,120 --> 00:06:03,760
Familien var ikke praktiserende,
kun når det gjaldt tradisjonene.

78
00:06:03,840 --> 00:06:07,040
Vi var ganske godt informert i familien.

79
00:06:07,120 --> 00:06:11,080
Derfor hadde jeg enset en engstelse
selv før raselovene kom.

80
00:06:11,160 --> 00:06:15,040
Den verdensomspennende jødedommen har

81
00:06:15,120 --> 00:06:19,880
i disse 16 årene,
til tross for vår strategi,

82
00:06:19,960 --> 00:06:22,440
blitt en uforsonlig fiende for fascismen!

83
00:06:25,280 --> 00:06:30,440
Det er nødvendig
med en tydelig og streng

84
00:06:30,520 --> 00:06:33,000
rasebevissthet.

85
00:06:33,080 --> 00:06:39,000
Den skal ikke bare
tydeliggjøre forskjellene,

86
00:06:39,080 --> 00:06:41,440
men også den åpenbare overlegenheten.

87
00:06:42,440 --> 00:06:47,520
Den 5. september 1938,
i godset ved San Rossore i Pisa,

88
00:06:47,600 --> 00:06:50,640
skriver kong Viktor Emanuel under
på den første loven

89
00:06:50,720 --> 00:06:55,040
som forbyr jøder å utføre
de fleste jobber.

90
00:06:55,120 --> 00:06:59,000
I tillegg forbydde den
jødiske barn å gå på skolen.

91
00:06:59,080 --> 00:07:01,640
Dette er starten på en forfølgelse

92
00:07:01,720 --> 00:07:07,120
av 50 000 italienske borgere,
hvis eneste forbrytelse var å være jøder.

93
00:07:08,240 --> 00:07:11,200
Det er en skam! En skam! Det er umulig!

94
00:07:11,280 --> 00:07:13,680
Jeg forstår det ikke.
Hva går det av Mussolini?

95
00:07:13,760 --> 00:07:16,280
Hvor skal du? Amedeo? Sier du ingenting?

96
00:07:16,360 --> 00:07:20,200
Hva skal jeg si?
Mussolini var annerledes før.

97
00:07:20,280 --> 00:07:22,360
Mussolini er Mussolini!

98
00:07:22,440 --> 00:07:25,640
Hva er det med deg?
Han er Hitlers allierte! Hva tenkte du på?

99
00:07:25,720 --> 00:07:28,760
Dette er ikke noe tyskerne ba ham gjøre.

100
00:07:28,840 --> 00:07:30,720
Det er hans initiativ, hans idé.

101
00:07:30,800 --> 00:07:34,440
-Det holder. La meg være i fred!
-Ja, gå, du. Bare gå!

102
00:07:34,520 --> 00:07:37,800
Ikke bli sint på broren din.
Hva har han med dette å gjøre?

103
00:07:37,880 --> 00:07:41,880
Det er for enkelt å si det.
Hva skal vi si til Liliana nå?

104
00:07:42,400 --> 00:07:43,960
Hva har skjedd?

105
00:07:44,040 --> 00:07:46,760
Hva? Hva har jeg gjort?

106
00:07:47,640 --> 00:07:49,440
Du har ikke gjort noe.

107
00:07:51,360 --> 00:07:54,400
Kanskje dere bør ta dere en prat?

108
00:08:05,240 --> 00:08:10,720
For å forstå følgene av raselovene

109
00:08:10,800 --> 00:08:14,480
for disse unge menneskene i 1938,

110
00:08:14,560 --> 00:08:17,800
må man også forstå sviket
de ble utsatt for.

111
00:08:17,880 --> 00:08:19,520
De var italienske borgere

112
00:08:19,600 --> 00:08:23,760
som var helt oppslukt av datidens kultur.

113
00:08:23,840 --> 00:08:29,000
De var gutter som følte seg
100 % fascistiske.

114
00:08:29,080 --> 00:08:32,919
Den jødiske kulturen var marginal.

115
00:08:33,000 --> 00:08:35,559
Men da raselovene ble innført,

116
00:08:35,640 --> 00:08:39,559
fikk de sin jødiske avstamning
kastet i ansiktet på seg.

117
00:08:39,640 --> 00:08:43,280
Plutselig føler de seg jødiske
fordi andre tvinger dem til det.

118
00:08:45,320 --> 00:08:48,120
Statsarkivet i Roma

119
00:08:48,200 --> 00:08:54,200
er nesten stappfullt av notater
skrevet av Mussolini

120
00:08:54,280 --> 00:08:59,160
angående de antijødiske forskriftene.

121
00:08:59,920 --> 00:09:05,040
Det er tydelig at denne personen
hadde jobbet iherdig og lest seg opp.

122
00:09:05,120 --> 00:09:10,000
Lovene som ble innført,
med tanke på at han er diktatoren,

123
00:09:10,080 --> 00:09:15,680
er resultatet av arbeid og en tankegang,
som, hvis vi kan si det slik,

124
00:09:15,760 --> 00:09:20,400
var nøye overveid.
Fra hans synspunkt, så klart.

125
00:09:23,520 --> 00:09:25,760
Fra og med oktober 1938

126
00:09:25,840 --> 00:09:29,240
var ikke Tullio Foà, Lia Levi,
Guido Cava og Liliana Segre

127
00:09:29,320 --> 00:09:31,360
lenger barn som alle andre.

128
00:09:33,640 --> 00:09:36,000
-De har utvist deg.
-Utvist?

129
00:09:36,080 --> 00:09:37,280
Du kan ikke gå tilbake.

130
00:09:37,360 --> 00:09:39,680
-Hva har jeg gjort?
-Ingenting.

131
00:09:40,720 --> 00:09:42,040
Det er…

132
00:09:42,120 --> 00:09:45,200
Regjeringen har innført
noen lover, nye lover.

133
00:09:45,280 --> 00:09:49,600
De forbyr jødiske barn
å gå på skole med de andre.

134
00:09:50,920 --> 00:09:52,640
Hva har det med meg å gjøre?

135
00:09:53,320 --> 00:09:54,920
Vi er jøder, Liliana.

136
00:09:55,800 --> 00:09:57,960
Ja, men hva så?

137
00:09:58,040 --> 00:10:01,680
Jeg er italiensk.
Har de utvist italienske barn?

138
00:10:02,560 --> 00:10:06,760
Ikke katolske italienere,
som de kaller "ariske".

139
00:10:08,640 --> 00:10:12,520
Ordet "utvist" fra barneskolen,

140
00:10:12,600 --> 00:10:15,800
der jeg hadde gått
i første og andre klasse,

141
00:10:15,880 --> 00:10:18,760
var veldig dårlig nytt.

142
00:10:18,840 --> 00:10:22,440
Jeg holdt nesten ikke ut.

143
00:10:22,520 --> 00:10:25,720
For selv et barn vet

144
00:10:25,800 --> 00:10:30,640
at det å bli utvist fra skolen betyr
at du har gjort noe galt.

145
00:10:30,720 --> 00:10:33,480
Jeg begynte med det spørsmålet.

146
00:10:33,560 --> 00:10:38,480
"Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?"

147
00:10:39,880 --> 00:10:42,640
Det kunne jeg aldri svare på.

148
00:10:42,720 --> 00:10:44,880
Det kan jeg fortsatt ikke.

149
00:10:48,240 --> 00:10:49,640
Det gir ingen mening.

150
00:10:51,720 --> 00:10:53,600
Betyr det at vi er mindre verdt?

151
00:10:54,480 --> 00:10:56,240
For dem, ja.

152
00:10:56,320 --> 00:10:59,320
Men slik er det ikke.
Ikke i det hele tatt.

153
00:11:02,160 --> 00:11:06,840
For meg er du verdt
det samme som alle barn.

154
00:11:10,240 --> 00:11:11,800
Hva skal vi gjøre nå?

155
00:11:12,800 --> 00:11:17,480
Nå skal jeg finne en skole
som også tar imot jødiske barn.

156
00:11:19,720 --> 00:11:22,120
Men du får ikke se frøken Cesarina igjen.

157
00:11:27,440 --> 00:11:29,240
Hvordan skal vi si det til henne?

158
00:11:30,920 --> 00:11:32,800
Hun liker meg så godt.

159
00:11:37,600 --> 00:11:42,000
JØDISKE LÆRERE OG ELEVER
UTVIST FRA SKOLER

160
00:11:42,080 --> 00:11:47,040
JEG ERKLÆRER AT ELEVENS FORELDRE
IKKE TILHØRER DEN JØDISKE RASE

161
00:11:47,120 --> 00:11:52,680
Raselovene overrasket oss.

162
00:11:53,320 --> 00:11:57,600
Etter litt mumling kom moren min

163
00:11:57,680 --> 00:12:00,680
og tok meg til side og sa:
"Jeg må snakke med deg."

164
00:12:00,760 --> 00:12:06,560
Samtalen dreide seg om at jeg ikke
kunne gå på den statlige skolen lenger.

165
00:12:06,640 --> 00:12:10,600
Der begynte jeg å bli opprørt,
selv om jeg ikke var klar over det.

166
00:12:12,320 --> 00:12:14,720
"Fra i morgen kan dere ikke
gå på skolen mer."

167
00:12:14,800 --> 00:12:17,200
Jeg var åtte, broren min elleve.

168
00:12:17,280 --> 00:12:18,880
"Men hvorfor det, pappa?

169
00:12:18,960 --> 00:12:23,760
Vi har gode karakterer.
Hvorfor kan vi ikke gå på skolen?"

170
00:12:23,840 --> 00:12:27,320
"Fordi. Bare fordi…
Dere kan ikke gå dit mer."

171
00:12:30,240 --> 00:12:34,440
Barna må ikke bare takle
den nye virkeligheten.

172
00:12:35,240 --> 00:12:39,440
De ser også at familiene stuper ut
i kaos og desperasjon.

173
00:12:41,280 --> 00:12:43,320
Er hun ikke fin, Guido?

174
00:12:47,440 --> 00:12:48,920
Augusto? Hva er det?

175
00:12:51,120 --> 00:12:51,960
Augusto?

176
00:12:52,040 --> 00:12:55,040
-Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det.
-Kom, Guido.

177
00:12:55,120 --> 00:12:56,720
Bli hos den lille.

178
00:12:57,840 --> 00:13:00,040
Der, med lillesøsteren din.

179
00:13:03,400 --> 00:13:04,920
Augusto. Hva er galt?

180
00:13:07,320 --> 00:13:08,680
Jeg har mistet jobben.

181
00:13:08,760 --> 00:13:11,080
Jeg fikk sparken i morges. Les.

182
00:13:11,160 --> 00:13:13,440
Jernbaneverket kan ikke det.

183
00:13:13,520 --> 00:13:16,560
Jo, de kan sparke meg. Det må de faktisk.

184
00:13:16,640 --> 00:13:18,720
Det blir ikke mer skole på Guido.

185
00:13:20,440 --> 00:13:22,640
Kontorsjefen tok faren min inn til seg.

186
00:13:22,720 --> 00:13:27,720
"Cava, jeg er glad
for at du har blitt far.

187
00:13:29,320 --> 00:13:33,040
Men jeg må gi deg…

188
00:13:33,120 --> 00:13:37,120
Den gode nyheten er
at du har fått en tredje datter.

189
00:13:37,200 --> 00:13:40,200
Men jeg må gi deg flere nyheter."

190
00:13:40,280 --> 00:13:43,280
Han åpnet skuffen
og ga ham avskjedigelsen.

191
00:13:43,360 --> 00:13:46,760
Faren min kjente til raselovene
og forventet det.

192
00:13:48,240 --> 00:13:49,640
De avskjediget ham.

193
00:13:49,720 --> 00:13:53,360
-Men hvorfor oss?
-"Hvorfor"? Fordi vi er jøder.

194
00:13:55,440 --> 00:13:57,240
Bare jøder.

195
00:14:12,640 --> 00:14:15,920
-Pappa? Hva skjer?
-Jeg vet ikke, Guido.

196
00:14:17,840 --> 00:14:18,880
Jeg vet ikke.

197
00:14:19,920 --> 00:14:21,840
Spesielt for de yngste barna

198
00:14:21,920 --> 00:14:26,080
begynner verden med
foreldrenes oppmerksomhet.

199
00:14:26,160 --> 00:14:28,600
Sikkerheten foreldrene gir dem.

200
00:14:28,680 --> 00:14:33,880
Så det å måtte se,
uten å vite hva som skjedde,

201
00:14:33,960 --> 00:14:36,640
foreldrene sine svakere, gråtende

202
00:14:36,720 --> 00:14:40,160
og ute av stand til å berolige barna…

203
00:14:40,240 --> 00:14:43,400
Det var den første følelsen
av usikkerhet

204
00:14:43,480 --> 00:14:47,000
og tap av barndommens verden.

205
00:14:56,840 --> 00:15:00,240
Vi kjenner raselovene som helhet.

206
00:15:00,320 --> 00:15:02,080
De ødela jødenes liv

207
00:15:02,160 --> 00:15:06,800
og gjorde dem ikke til annenrangs borgere,
men til "ikke-borgere".

208
00:15:06,880 --> 00:15:12,080
Men alle de mindre formene
for undertrykking, ofte uforståelige,

209
00:15:12,160 --> 00:15:14,240
rammet dagliglivet.

210
00:15:14,880 --> 00:15:16,520
Jeg skal da ikke slutte.

211
00:15:16,600 --> 00:15:19,280
De har sagt det før,
men det har aldri skjedd noe.

212
00:15:19,360 --> 00:15:22,920
Det har gått greit frem til nå
fordi svigerfar var en krigshelt.

213
00:15:23,000 --> 00:15:25,160
Det beskyttet oss.

214
00:15:25,240 --> 00:15:29,080
Nå er det ikke nok.
Vi kan ikke ha deg som ansatt lenger.

215
00:15:31,920 --> 00:15:33,320
Hvorfor ikke?

216
00:15:34,280 --> 00:15:35,440
Fordi du er arisk.

217
00:15:36,560 --> 00:15:37,560
Arisk?

218
00:15:38,240 --> 00:15:41,720
Er jeg arisk?
Jeg er fra Tivoli. Hva betyr det?

219
00:15:41,800 --> 00:15:43,320
Ifølge staten er du arisk.

220
00:15:43,400 --> 00:15:46,400
Jøder kan ikke lenger
ha ariere i tjeneste.

221
00:15:47,440 --> 00:15:51,320
Husholdersken vår
hadde blitt en del av familien.

222
00:15:51,400 --> 00:15:55,880
For oss var det som å fjerne
en av familiens støtter.

223
00:15:55,960 --> 00:15:58,200
Hun tilhørte hjemmet vårt.

224
00:15:58,280 --> 00:16:03,280
Vi opplevde det som et enormt tap.

225
00:16:03,360 --> 00:16:04,720
Det virket umulig.

226
00:16:04,800 --> 00:16:07,000
Hva skal Lia gjøre uten meg?

227
00:16:08,520 --> 00:16:12,120
Det kan finnes en løsning,
så lenge du er enig.

228
00:16:12,200 --> 00:16:15,760
-Signora Colatei.
-Naboen?

229
00:16:15,840 --> 00:16:18,600
Hun er villig til å late som
hun ansetter deg.

230
00:16:19,440 --> 00:16:22,360
-Hva betyr "late som"?
-Du fortsetter å jobbe her.

231
00:16:22,440 --> 00:16:24,520
Men du må sove hos Colatei-familien.

232
00:16:24,600 --> 00:16:28,280
-Skal jeg jobbe for dem, altså?
-Nei. Du kan gjøre litt husarbeid.

233
00:16:28,360 --> 00:16:31,320
Du kan hjelpe dem, bare for å være snill.

234
00:16:31,400 --> 00:16:33,200
Du blir hos oss, ikke sant?

235
00:16:33,280 --> 00:16:35,640
Det virker litt merkelig.

236
00:16:35,720 --> 00:16:39,880
Men hvis du sier det,
er det greit for meg.

237
00:16:39,960 --> 00:16:41,040
Hurra!

238
00:16:45,520 --> 00:16:47,080
Vi betalte henne,

239
00:16:47,160 --> 00:16:51,640
men hun bodde hos den andre familien.
Iblant kom hun for å hjelpe til.

240
00:16:51,720 --> 00:16:54,880
Men som det ofte skjer i livet,
ble hun oppslukt av

241
00:16:54,960 --> 00:16:57,360
og fant seg til rette
hos den andre familien.

242
00:16:57,440 --> 00:17:01,520
I tillegg til tapet av henne
følte vi enorm sjalusi.

243
00:17:01,600 --> 00:17:05,200
Det var andre jenter der,
og hun tok seg av dem.

244
00:17:13,760 --> 00:17:15,040
God dag.

245
00:17:15,119 --> 00:17:16,680
God dag.

246
00:17:29,840 --> 00:17:32,800
Det var hjerteskjærende scener.

247
00:17:32,880 --> 00:17:38,560
Alltid i dagliglivet, ikke store ting.
Men mindre dramaer påvirker folks liv.

248
00:17:42,120 --> 00:17:44,560
Barn forstår ikke årsakene

249
00:17:44,640 --> 00:17:49,080
til at alle plutselig vender ryggen
til dem og foreldrene.

250
00:17:53,040 --> 00:17:55,720
Som for alle moderløse barn,

251
00:17:55,800 --> 00:18:00,800
hadde læreren min
fått en helt spesiell plass

252
00:18:00,880 --> 00:18:06,840
i mitt lille hjerte
og blant mine følelser på den tiden.

253
00:18:06,920 --> 00:18:09,240
Hun var en kvinneskikkelse.

254
00:18:11,480 --> 00:18:17,960
En kvinne jeg viste hengivenhet
og la mitt håp i.

255
00:18:19,040 --> 00:18:21,840
Liliana har stor tillit til deg.

256
00:18:21,920 --> 00:18:24,920
Men hun er rastløs.

257
00:18:25,000 --> 00:18:29,080
Hun bekymrer seg mer for deg enn seg selv.

258
00:18:29,160 --> 00:18:30,240
For meg?

259
00:18:30,320 --> 00:18:33,840
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si det.

260
00:18:33,920 --> 00:18:35,560
Jeg skjønner.

261
00:18:35,640 --> 00:18:37,720
Hun er veldig følsom.

262
00:18:40,120 --> 00:18:42,600
Men hun vil nok forstå det til slutt.

263
00:18:42,680 --> 00:18:44,040
Ja, jeg håper det.

264
00:18:44,600 --> 00:18:47,240
Du er læreren hennes, og…

265
00:18:47,320 --> 00:18:49,480
Dette er nødt til å skje,

266
00:18:49,560 --> 00:18:53,160
men kanskje du kan gjøre det
lettere for henne?

267
00:18:53,240 --> 00:18:56,840
Jeg? Beklager, hvordan?
Hva har jeg med dette å gjøre?

268
00:18:56,920 --> 00:19:00,320
Jeg kan ikke avgjøre
om Liliana kan begynne på skolen igjen.

269
00:19:00,400 --> 00:19:03,960
-Jeg lagde ikke disse lovene.
-Det vet jeg godt.

270
00:19:04,040 --> 00:19:07,640
Kanskje du kan hjelpe henne
å forstå det og støtte henne?

271
00:19:07,720 --> 00:19:10,480
Doktor Segre. Du må prøve å forstå meg.

272
00:19:11,440 --> 00:19:14,560
Å engasjere seg i slike saker
har blitt veldig farlig.

273
00:19:14,640 --> 00:19:16,800
Jeg er offentlig ansatt.

274
00:19:17,920 --> 00:19:19,880
Jeg må tenke på meg selv også.

275
00:19:19,960 --> 00:19:22,400
Og alle de andre jentene.

276
00:19:27,240 --> 00:19:28,960
Dere jøder er ikke de eneste her.

277
00:19:35,280 --> 00:19:38,120
Nå må du ha meg unnskyldt. Jeg må gå.

278
00:19:54,920 --> 00:19:56,720
-Adjø.
-Adjø.

279
00:20:02,720 --> 00:20:05,960
Det var en stor skuffelse for meg.

280
00:20:06,040 --> 00:20:10,880
Jeg forventet kyss, klemmer og tårer

281
00:20:10,960 --> 00:20:15,440
fordi hun ikke kunne ha meg på skolen,
men hun sa:

282
00:20:15,520 --> 00:20:18,920
"Jeg lagde ikke raselovene."
Hva har det med meg å gjøre?"

283
00:20:20,160 --> 00:20:22,240
Hun ba deg ikke hilse til meg engang.

284
00:20:23,920 --> 00:20:28,320
Det var et veldig trist øyeblikk.

285
00:20:36,720 --> 00:20:41,760
Jeg tror at det var
25 jenter i klassen da.

286
00:20:41,840 --> 00:20:48,360
Det var bare to av dem
som fortsatte å være venner med meg.

287
00:20:48,440 --> 00:20:52,480
De fortsatte å invitere meg
til de små selskapene sine

288
00:20:52,560 --> 00:20:56,160
og kom hjem til meg for å leke.

289
00:20:56,240 --> 00:21:01,960
De andre la ikke merke til
at jeg hadde sluttet å gå på skolen.

290
00:21:06,520 --> 00:21:08,720
Skolen er bare første steg.

291
00:21:08,800 --> 00:21:12,400
Regimet vil eliminere jøder
fra alle områder i offentligheten

292
00:21:12,480 --> 00:21:14,520
og alle institusjonene.

293
00:21:14,600 --> 00:21:17,080
Selv om prisen de måtte betale var høy.

294
00:21:17,160 --> 00:21:23,760
Professorer og intellektuelle
med stor viktighet for landet forsvinner.

295
00:21:25,040 --> 00:21:29,680
Forskerne som Emilio Segré, Bruno
Pontecorvo og de to nobelprisvinnerne:

296
00:21:29,760 --> 00:21:32,600
Fysikeren Enrico Fermi, gift med en jøde,

297
00:21:32,680 --> 00:21:35,320
og økonomen Franco Modigliani.

298
00:21:41,560 --> 00:21:45,040
Det italienske samfunnet
protesterer ikke offentlig.

299
00:21:45,120 --> 00:21:46,960
Kongen protesterer ikke.

300
00:21:47,040 --> 00:21:51,920
Den andre makten protesterer ikke.

301
00:21:52,000 --> 00:21:56,760
Selve motmakten, altså Vatikanstaten.

302
00:21:56,840 --> 00:22:02,160
Lovene fra 1938 blir ledsaget
av en slags bred enighet

303
00:22:02,240 --> 00:22:08,600
eller av en fordømt samtykkende stillhet.

304
00:22:12,120 --> 00:22:16,920
Regjeringen som innførte lovene
bestemte den 5. september 1938

305
00:22:17,000 --> 00:22:20,320
å gjøre en endring i dem.

306
00:22:20,400 --> 00:22:25,200
Den sa at hvis det var mulig å organisere,
bare for barneskolen,

307
00:22:25,280 --> 00:22:29,520
en klasse med ti jenter og gutter
fra første til femte klasse,

308
00:22:29,600 --> 00:22:33,000
ga de dem tillatelse
til å gå på en offentlig skole.

309
00:22:39,120 --> 00:22:40,520
Herr rektor, jeg…

310
00:22:44,720 --> 00:22:47,440
Totò? Vær snill og kom hit.

311
00:22:52,200 --> 00:22:55,000
Henter du en kaffe til meg?
Men ikke her ute.

312
00:22:55,080 --> 00:22:57,040
-På piazzaen. Den er bedre.
-Ok.

313
00:23:12,640 --> 00:23:15,160
Signora Foà. Vi har et problem.

314
00:23:24,240 --> 00:23:27,800
Loven tillater
en spesiell klasse for jøder

315
00:23:27,880 --> 00:23:30,720
om det er minst ti seksåringer.

316
00:23:32,240 --> 00:23:35,880
Her på Vanvitelli-skolen
har vi bare ni stykker.

317
00:23:37,240 --> 00:23:40,200
Det vet jeg. Sønnene mine er elever her.

318
00:23:40,280 --> 00:23:43,840
-Remo og Mario.
-Ja, jeg vet det.

319
00:23:43,920 --> 00:23:46,760
Jeg er interessert i den andre.
Derfor tilkalte jeg deg.

320
00:23:46,840 --> 00:23:48,080
Hva heter han?

321
00:23:49,560 --> 00:23:51,480
-Tullio.
-Tullio.

322
00:23:53,000 --> 00:23:55,760
-Hvor gammel er Tullio?
-Fem år.

323
00:23:55,840 --> 00:23:58,360
Er du sikker på at han er fem år gammel?

324
00:24:06,720 --> 00:24:07,680
Nei.

325
00:24:08,480 --> 00:24:10,600
Han er seks år gammel.

326
00:24:10,680 --> 00:24:12,680
Utmerket.

327
00:24:12,760 --> 00:24:15,120
Da danner vi en klasse med de andre ni.

328
00:24:15,200 --> 00:24:18,960
Hadde han vært fem år gammel,
ville det vært umulig.

329
00:24:19,040 --> 00:24:20,560
Men hvis det er slik…

330
00:24:21,960 --> 00:24:24,640
Takk, herr rektor. Takk.

331
00:24:27,320 --> 00:24:30,200
-Hørte du det?
-Må jeg begynne på skolen ett år før?

332
00:24:30,280 --> 00:24:33,320
-Må jeg takke for det også?
-Tullio.

333
00:24:33,400 --> 00:24:36,040
-Takk.
-Bare hyggelig.

334
00:24:39,640 --> 00:24:41,200
-På gjensyn.
-På gjensyn.

335
00:24:42,480 --> 00:24:43,960
Ha det godt, unge mann.

336
00:24:44,040 --> 00:24:46,160
-På gjensyn.
-På gjensyn.

337
00:24:48,160 --> 00:24:49,040
Takk.

338
00:24:50,320 --> 00:24:52,520
Jeg var veldig fornøyd.

339
00:24:52,600 --> 00:24:55,320
Jeg gikk på skolen
med broren min og vennene

340
00:24:55,400 --> 00:24:58,880
jeg møtte i gudshuset vårt, synagogen.

341
00:24:58,960 --> 00:25:02,000
Jeg hadde også på meg det svarte forkleet,

342
00:25:02,080 --> 00:25:05,160
den hvite kragen og den røde sløyfen.

343
00:25:05,240 --> 00:25:08,440
Men noen dager senere
la jeg merke til noe rart.

344
00:25:08,520 --> 00:25:09,560
Én.

345
00:25:10,240 --> 00:25:11,240
To.

346
00:25:12,240 --> 00:25:15,840
På Vanvitelli-skolen
var det en veldig stor inngangsport

347
00:25:15,920 --> 00:25:18,520
og en veldig liten sideport.

348
00:25:19,240 --> 00:25:23,240
Alle guttene og jentene gikk inn
gjennom hovedporten.

349
00:25:23,320 --> 00:25:29,000
Det var bare vi ti som gikk inn
gjennom den andre porten.

350
00:25:29,080 --> 00:25:31,280
Et kvarter før de andre.

351
00:25:31,360 --> 00:25:35,720
Vi gikk også et kvarter etter de andre.

352
00:25:37,240 --> 00:25:41,320
Det var da det ble klart
at det var vi som var unormale.

353
00:25:47,280 --> 00:25:48,960
Hva gjør de?

354
00:25:49,040 --> 00:25:52,640
De er jøder.
De kan ikke ha gymnastikk med oss.

355
00:25:57,280 --> 00:26:00,520
Vi kunne ikke ha kontakt
med de andre barna.

356
00:26:00,600 --> 00:26:03,920
De sa tydelig: "Her kommer jødene!"

357
00:26:04,000 --> 00:26:06,520
Men selv de visste ikke hva det betydde.

358
00:26:12,440 --> 00:26:16,560
Men alle de mindre formene
for undertrykking, ofte uforståelige,

359
00:26:16,640 --> 00:26:19,160
rammet dagliglivet.

360
00:26:19,240 --> 00:26:22,880
For eksempel
det at jøder ikke kunne eie en radio.

361
00:26:22,960 --> 00:26:28,320
Selv da tenkte jeg og sa til meg selv:
"Det er jo ikke en radiosender."

362
00:26:28,400 --> 00:26:30,840
Hadde det vært det,

363
00:26:30,920 --> 00:26:35,880
kunne man sendt informasjon til fienden.
Men en radio man bare hører på…

364
00:26:35,960 --> 00:26:40,520
Det slo meg, for det var
som å nekte dagens barn en TV.

365
00:26:45,040 --> 00:26:47,640
Og ting ble raskt verre.

366
00:26:47,720 --> 00:26:51,200
En rekke endringer skjerper raselovene.

367
00:26:56,040 --> 00:26:59,640
Det er en strøm av diskriminering
og forbud av alle slag.

368
00:27:05,920 --> 00:27:10,160
De fleste begrensningene
er fullstendig absurde.

369
00:27:10,240 --> 00:27:11,160
ARISK BUTIKK

370
00:27:11,240 --> 00:27:12,840
Hva som forbys, er uviktig.

371
00:27:12,920 --> 00:27:17,560
Det som skal gjøres umulig for jødene
er selve livet.

372
00:27:17,640 --> 00:27:24,160
Med dette oppnår regimet
to resultater samtidig.

373
00:27:24,240 --> 00:27:28,080
Det ene er så enkelt
som det å forfølge jødene.

374
00:27:28,160 --> 00:27:31,800
Det andre er å oppfordre dem
til å dra sin vei.

375
00:27:34,280 --> 00:27:36,240
Pappa var visedirektør i en bank.

376
00:27:36,320 --> 00:27:40,160
Han ble fortalt at han ikke lenger
ville være en del av banken.

377
00:27:40,240 --> 00:27:41,840
Han ble avskjediget.

378
00:27:41,920 --> 00:27:45,800
Pappa spurte om grunnen.
De sa at det var fordi han var jødisk.

379
00:27:48,880 --> 00:27:52,880
Pappa emigrerte til Afrika,
til Asmara, for å være nøyaktig,

380
00:27:52,960 --> 00:27:56,200
Man trodde at det var arbeid der
for italienere.

381
00:27:56,280 --> 00:28:02,240
Raselovene var ikke så strenge der
som de var i ferd med å bli i Italia.

382
00:28:14,000 --> 00:28:16,360
JØDER

383
00:28:23,400 --> 00:28:26,200
-Når skjedde det?
-I natt.

384
00:28:26,280 --> 00:28:28,120
Feiginger.

385
00:28:28,680 --> 00:28:30,640
Det gikk bra. Tenk om du var inne.

386
00:28:30,720 --> 00:28:33,360
Nå må vi være takknemlige
for det som skjedde.

387
00:28:34,320 --> 00:28:35,560
Franco. Hør her.

388
00:28:36,120 --> 00:28:38,200
Er tilbudet ditt fortsatt gyldig?

389
00:28:38,280 --> 00:28:40,920
Er du sikker? Nå er det farligere.

390
00:28:41,000 --> 00:28:45,760
-Vi vet ikke hvordan det vil ende.
-De tok fra meg jobben. Og vet du hva?

391
00:28:45,840 --> 00:28:48,920
Jeg skal få meg en ny jobb.
Den får bare være farlig.

392
00:28:49,840 --> 00:28:51,320
Er det greit for deg?

393
00:28:51,400 --> 00:28:53,400
Selvfølgelig, Augusto. Flott!

394
00:29:00,040 --> 00:29:01,720
Kom igjen, la oss sette i gang.

395
00:29:07,840 --> 00:29:10,240
Jeg vet ikke hvorfor.

396
00:29:10,320 --> 00:29:16,840
Jeg plukket opp et skår
fra utstillingsvinduet.

397
00:29:17,520 --> 00:29:21,880
Hvem vet hvorfor? Jeg følte bare for det.

398
00:29:21,960 --> 00:29:23,520
Så la jeg det i lommen.

399
00:29:24,520 --> 00:29:28,600
Jeg beholdt det til etter krigen.
Så mistet jeg det dessverre.

400
00:29:29,640 --> 00:29:33,000
Kanonskudd, bombardement…

401
00:29:33,080 --> 00:29:36,320
Jeg beholdt det. Jeg husker
at jeg hadde det etter krigen.

402
00:29:36,400 --> 00:29:38,560
Italias folk!

403
00:29:39,320 --> 00:29:41,120
Løp til våpen!

404
00:29:44,040 --> 00:29:45,640
Og vis…

405
00:29:45,720 --> 00:29:46,960
ROMA, DEN 10. JUNI 1940

406
00:29:47,040 --> 00:29:48,640
Din iherdighet!

407
00:29:50,320 --> 00:29:52,320
Ditt mot!

408
00:29:53,840 --> 00:29:55,840
Din verdi!

409
00:29:58,600 --> 00:30:00,960
Mamma så bekymret ut hjemme.

410
00:30:01,040 --> 00:30:04,800
Besteforeldre, onkler og storebrødre.
Alle var bekymret.

411
00:30:16,720 --> 00:30:21,120
Når jeg kom hjem,
så jeg alltid at det manglet et maleri,

412
00:30:21,200 --> 00:30:23,320
et bord eller et teppe.

413
00:30:23,400 --> 00:30:28,920
For å skaffe mat til de fire barna
solgte mamma alt hun kunne selge.

414
00:30:32,840 --> 00:30:35,240
Vi ble praktisk talt fattige.

415
00:30:35,320 --> 00:30:37,440
Men å være fattig er ingen skam.

416
00:30:37,520 --> 00:30:40,960
Det å bli fattig er en tilstand.

417
00:30:43,440 --> 00:30:47,240
Da tok mamma en avgjørelse
sammen med oss.

418
00:30:47,320 --> 00:30:49,240
Vi skulle leie ut et rom.

419
00:30:49,320 --> 00:30:54,640
Et rom ble utleid til en veldig høy herre
som jeg husker godt.

420
00:30:54,720 --> 00:30:56,240
Denne mannen kom.

421
00:30:56,840 --> 00:31:01,760
Så innså vi at han hørte på Radio London.

422
00:31:01,840 --> 00:31:05,360
Det var en veldig viktig radio.

423
00:31:05,440 --> 00:31:10,600
Det var en italiensk taler som sendte
merkelige beskjeder til Italia.

424
00:31:10,680 --> 00:31:13,320
Lykke er ikke lykkelig.

425
00:31:13,400 --> 00:31:15,800
Det betydde ingenting for vanlige folk.

426
00:31:15,880 --> 00:31:18,680
Kua gir ikke melk.

427
00:31:18,760 --> 00:31:22,720
Men for motstandsfolkene
som organiserte seg mot tyskerne,

428
00:31:22,800 --> 00:31:24,040
betydde det mye.

429
00:31:24,120 --> 00:31:29,320
Det betydde at det trolig kom fly
som ville slippe ned medisiner,

430
00:31:29,400 --> 00:31:30,520
våpen og penger.

431
00:31:30,600 --> 00:31:34,440
Men da mamma innså
at han hørte på Radio London,

432
00:31:34,520 --> 00:31:36,520
sa hun: "Du kan ikke bli her lenger.

433
00:31:36,600 --> 00:31:40,800
Jeg har fire små barn.
Vi er midt i stormens øye.

434
00:31:40,880 --> 00:31:42,680
Vær snill, du må dra."

435
00:31:42,760 --> 00:31:47,040
Herren dro sin vei.
Han het Piero Calamandrei.

436
00:31:48,040 --> 00:31:52,360
Han var en av personene
som skrev grunnloven.

437
00:31:54,640 --> 00:31:56,640
Hvem fjernet seglet?

438
00:31:59,400 --> 00:32:02,720
Kanskje, jeg vet ikke…
Hører dere på Radio London?

439
00:32:06,720 --> 00:32:08,960
Nå ligger dere dårlig an.

440
00:32:09,040 --> 00:32:10,480
Vet dere det?

441
00:32:11,120 --> 00:32:14,840
Beklager, hushjelpen må ha
kommet borti det mens hun vasket.

442
00:32:14,920 --> 00:32:17,200
Det er nok lett å fikse.

443
00:32:18,240 --> 00:32:20,240
Han tror at det lar seg fikse.

444
00:32:21,720 --> 00:32:23,640
Ta en titt i de andre rommene.

445
00:33:02,840 --> 00:33:06,320
Vær så snill, kommandør.
Kontroller dokumentene våre.

446
00:33:06,400 --> 00:33:09,000
-Da ser du at vi er anstendige.
-Dokumenter?

447
00:33:09,720 --> 00:33:11,320
Jeg vet hvem dere er.

448
00:33:14,040 --> 00:33:16,720
Vær så snill. Kontroller dem likevel.

449
00:33:42,240 --> 00:33:43,640
Det er greit.

450
00:33:45,120 --> 00:33:46,960
Vi går.

451
00:33:47,040 --> 00:33:49,760
Kom igjen!

452
00:33:49,840 --> 00:33:53,160
-Skal vi bare dra?
-Ja, det skal vi.

453
00:33:53,240 --> 00:33:55,360
Vi tar med den, og så er det nok.

454
00:34:02,240 --> 00:34:03,840
Da blir dere ikke fristet.

455
00:34:05,520 --> 00:34:07,200
Ikke sant?

456
00:34:07,280 --> 00:34:09,520
Takk meg, da.

457
00:34:12,800 --> 00:34:13,920
Takk.

458
00:34:32,840 --> 00:34:34,440
Ingenting skjedde.

459
00:34:34,920 --> 00:34:38,320
Ingenting skjedde.
Det er over nå, jenta mi.

460
00:34:39,639 --> 00:34:42,159
Det er også en form for vold

461
00:34:42,239 --> 00:34:45,239
som er den byråkratiske bruken
av disse lovene,

462
00:34:45,320 --> 00:34:48,520
nylig oppdaget av Anselmi-kommisjonen.

463
00:34:48,600 --> 00:34:53,480
Det står i konfiskeringsrapportene.
Politiet gikk inn i jødenes hjem

464
00:34:53,560 --> 00:34:58,360
og konfiskerte tannbørster,
kammerpotter og andre dagligdagse ting.

465
00:34:59,440 --> 00:35:04,280
Når det gjelder eiendeler,
er det to faser.

466
00:35:04,360 --> 00:35:09,960
I begynnelsen, fra 1938 til 1943,

467
00:35:10,040 --> 00:35:12,560
kvesser man knivene.

468
00:35:12,640 --> 00:35:16,160
Det blir satt et ganske lavt tak

469
00:35:16,240 --> 00:35:20,120
for hvor mye eiendom en jøde kunne ha.

470
00:35:20,200 --> 00:35:24,600
Overgår eiendommene det taket,
må jødene si dem fra seg.

471
00:35:24,680 --> 00:35:30,560
De eksproprieres
og mottar et utvekslingsbevis

472
00:35:30,640 --> 00:35:35,880
med en verdi som var mye lavere
enn den virkelige markedsverdien.

473
00:35:36,840 --> 00:35:41,440
Å kjøpe og selge jødenes hus var
en manna for staten.

474
00:35:42,520 --> 00:35:46,000
Etter den 8. september 1943

475
00:35:46,080 --> 00:35:50,160
går man over til allmenn konfiskering

476
00:35:50,240 --> 00:35:54,200
av alle jødenes eiendeler.

477
00:36:00,120 --> 00:36:05,800
Svært få forsto
at det var nødvendig å rømme.

478
00:36:11,120 --> 00:36:14,960
Det var ikke nok å forstå.
Man måtte kjenne folk.

479
00:36:15,040 --> 00:36:19,000
Man trengte visum
og dokumenter for utvandring.

480
00:36:19,080 --> 00:36:23,080
De fleste landene stengte grensene
for jøder på flukt.

481
00:36:23,160 --> 00:36:27,200
Mange ble nektet muligheten
til å dra sin vei.

482
00:36:30,520 --> 00:36:35,160
Så var det tilfeldighetene. De måtte velge
om de ville stole på naboen

483
00:36:35,240 --> 00:36:37,160
eller et fremmed menneske.

484
00:36:37,240 --> 00:36:40,040
Noen ganger var det naboen som forrådte

485
00:36:40,120 --> 00:36:43,560
og den fremmede som hjalp dem
å komme seg i sikkerhet.

486
00:37:01,920 --> 00:37:03,920
Hva er det som skjer, mamma?

487
00:37:17,320 --> 00:37:18,160
Signora Foà?

488
00:37:21,440 --> 00:37:25,040
Salvatore Pace, sikkerhetstjenesten.
La oss fortsette å gå.

489
00:37:26,040 --> 00:37:30,840
La oss late som om dette er
en hyggelig samtale. Smil.

490
00:37:32,080 --> 00:37:34,560
En rapport har nådd oss.

491
00:37:34,640 --> 00:37:38,120
Når det skjer, må jeg verifisere det.

492
00:37:40,240 --> 00:37:44,040
-Hva slags rapport?
-De er ute etter dere. Forstår du?

493
00:37:45,520 --> 00:37:48,960
Og i den posisjonen dere er i,
er det lett å spore dere.

494
00:37:49,040 --> 00:37:52,840
Det er problemet.
Det er farlig for deg og familien din.

495
00:37:52,920 --> 00:37:54,720
Og hva vil du meg?

496
00:37:57,840 --> 00:37:59,840
Er det noen…

497
00:37:59,920 --> 00:38:02,880
En venn av deg som ikke er din rase,

498
00:38:02,960 --> 00:38:07,800
som er villig til å sette hjemmet ditt
i sitt navn?

499
00:38:07,880 --> 00:38:09,720
Regningene, vann og strøm.

500
00:38:10,520 --> 00:38:13,160
Jeg må tenke. Hvorfor det?

501
00:38:13,240 --> 00:38:14,440
Gjør det med en gang.

502
00:38:15,640 --> 00:38:17,680
Da forsvinner dere fullstendig.

503
00:38:19,000 --> 00:38:21,320
Kanskje dere blir som spøkelser for oss.

504
00:38:22,240 --> 00:38:24,240
Vi har aldri møttes.

505
00:38:30,440 --> 00:38:32,840
Takk. Kom igjen.

506
00:38:35,160 --> 00:38:37,960
Vi er takknemlige
for politimester Salvatore Pace

507
00:38:38,040 --> 00:38:39,360
fordi han hjalp oss.

508
00:38:39,440 --> 00:38:42,720
Vi visste ikke hvem han var,
og han kjente ikke oss heller.

509
00:38:42,800 --> 00:38:46,520
Det var et eksempel
på bemerkelsesverdig altruisme.

510
00:38:46,600 --> 00:38:50,920
Det gjaldt også Marcello Magrì,
som var en venn av familien.

511
00:38:51,000 --> 00:38:56,960
Han satte regningene og leiekontrakten
i sitt navn, selv om han risikerte stort

512
00:38:57,040 --> 00:39:01,240
og kunne bli straffet hardt av partiet.

513
00:39:06,840 --> 00:39:11,320
Da USA ble med i krigen,
begynte vinden å snu.

514
00:39:11,400 --> 00:39:16,360
Den 10. juli 1943
kom de allierte frem på Sicilia.

515
00:39:18,040 --> 00:39:22,800
Like etter, den 25. juli,
blir Mussolini avsatt og arrestert.

516
00:39:24,240 --> 00:39:28,200
Den 8. september proklamerer
general Badoglio våpenstillstand.

517
00:39:28,280 --> 00:39:30,520
Mange italienere tror at krigen er over.

518
00:39:30,600 --> 00:39:32,480
Det stemmer ikke.

519
00:39:37,440 --> 00:39:39,280
Italia blir et kaos.

520
00:39:39,360 --> 00:39:41,800
Kongen og regjeringen flykter til Brindisi

521
00:39:41,880 --> 00:39:44,920
og forlater den italienske hæren
uten ordre.

522
00:39:45,000 --> 00:39:49,000
Hundretusener av soldater
blir fanget av tyskerne

523
00:39:49,080 --> 00:39:50,720
og deportert til Nord-Europa.

524
00:39:53,440 --> 00:39:55,480
Landet splittes i to.

525
00:39:55,560 --> 00:39:57,320
I sør har de allierte kontrollen.

526
00:39:57,400 --> 00:40:01,680
Midt- og Nord-Italia er okkupert
av nazistiske og fascistiske styrker.

527
00:40:07,040 --> 00:40:11,880
Da Livorno ble bombardert,

528
00:40:11,960 --> 00:40:16,520
ble borgerne i Pisa også bekymret.

529
00:40:42,160 --> 00:40:43,440
Hva har vi her?

530
00:40:46,440 --> 00:40:50,760
-Hvor er den jødiske kapitalisten?
-Han bor i det huset.

531
00:40:56,320 --> 00:40:57,320
Bryt opp døren!

532
00:41:03,640 --> 00:41:04,640
Hjelp!

533
00:41:05,440 --> 00:41:07,040
Hjelp! Slipp meg!

534
00:41:07,120 --> 00:41:08,120
Hjelp!

535
00:41:09,000 --> 00:41:10,640
Slipp! Hjelp!

536
00:41:13,840 --> 00:41:15,720
Flytt deg! Din skitne jøde, reis deg!

537
00:41:15,800 --> 00:41:19,280
Kom deg opp! Jeg har ingen tid å miste!

538
00:41:20,760 --> 00:41:22,240
Hvor er gullet?

539
00:41:24,320 --> 00:41:25,880
Hvor er gullet?

540
00:41:29,720 --> 00:41:31,200
Hvor er gullet?

541
00:41:38,480 --> 00:41:40,280
Guido! Kom deg vekk fra vinduet!

542
00:41:49,560 --> 00:41:51,480
Vi må dra herfra.

543
00:41:52,720 --> 00:41:53,800
Vi gjør det sånn…

544
00:41:55,240 --> 00:41:58,040
Ta med deg Flora og dra til tanten din.

545
00:41:58,120 --> 00:42:02,440
Guido og jeg kan dra
til broren min i Calci. Går det greit?

546
00:42:09,440 --> 00:42:12,640
Mussolini, løslatt av nazistene,
tar makten tilbake

547
00:42:12,720 --> 00:42:14,720
og blir lederen av Republikken Salò,

548
00:42:14,800 --> 00:42:18,440
som strekker seg fra Lazio,
inkludert Roma, til hele Nord-Italia.

549
00:42:20,640 --> 00:42:24,080
Mens de allierte støtter
kong Viktor Emanuel III

550
00:42:24,160 --> 00:42:26,840
i kongeriket Italia,
som består av Sør-Italia,

551
00:42:26,920 --> 00:42:30,800
velger Mussolini å følge Hitlers vrede.

552
00:42:32,280 --> 00:42:34,400
De som tilhører den jødiske rasen

553
00:42:34,480 --> 00:42:37,720
er offisielt erklært
utlendinger og fiender.

554
00:42:38,320 --> 00:42:41,080
Alle jøder må arresteres

555
00:42:41,160 --> 00:42:45,160
og deporteres til konsentrasjonsleirer
i Tyskland og Polen.

556
00:42:45,240 --> 00:42:47,560
Frihet og fred virket så nært.

557
00:42:47,640 --> 00:42:51,640
Men for de italienske jødene ble det
starten på et grusomt mareritt.

558
00:42:52,920 --> 00:42:59,480
"Carta di Verona" er et dokument som
ble godkjent i midten av november 1943.

559
00:42:59,560 --> 00:43:04,800
Det inneholdt en rekke mål
på det sosiale feltet.

560
00:43:04,880 --> 00:43:10,640
Det inneholdt også erklæringen om
at de av jødisk rase var utlendinger.

561
00:43:10,720 --> 00:43:14,560
Under krigen tilhørte de
fiendens nasjonalitet.

562
00:43:14,640 --> 00:43:20,880
I det øyeblikket blir statsborgerskapet
til italienske jøder fratatt dem.

563
00:43:25,640 --> 00:43:26,640
Pust.

564
00:43:48,520 --> 00:43:49,880
Blir dere med ut litt?

565
00:44:04,240 --> 00:44:05,640
Han har lungebetennelse.

566
00:44:07,080 --> 00:44:08,640
Han må innlegges straks.

567
00:44:11,160 --> 00:44:12,400
Nei, det er umulig.

568
00:44:12,480 --> 00:44:14,760
-Det er umulig.
-Hvorfor?

569
00:44:14,840 --> 00:44:16,240
Fordi vi er jøder.

570
00:44:18,640 --> 00:44:20,440
Derfor gjemmer vi oss her.

571
00:44:20,520 --> 00:44:26,480
Faren min sa:
"Doktor, vi er en jødisk familie."

572
00:44:26,560 --> 00:44:31,400
"Vi kan ikke dra til sykehuset.
Da sender tyskerne oss bort."

573
00:44:32,560 --> 00:44:33,640
Jeg forstår.

574
00:44:48,640 --> 00:44:50,400
Han er en fascist.

575
00:44:51,320 --> 00:44:52,800
Hva om han anmelder oss?

576
00:45:02,240 --> 00:45:05,040
Han starter motoren og kjører.

577
00:45:06,960 --> 00:45:08,240
Han…

578
00:45:08,320 --> 00:45:10,640
Etter knapt en time…

579
00:45:13,240 --> 00:45:14,080
Det var legen.

580
00:45:16,960 --> 00:45:18,760
Feberen er fortsatt høy.

581
00:45:31,440 --> 00:45:33,400
Her.

582
00:45:33,480 --> 00:45:36,120
En pille hver sjette time.

583
00:45:36,200 --> 00:45:38,440
Hver sjette time. Husk det.

584
00:45:39,400 --> 00:45:41,520
Fortell meg hvordan han har det i morgen.

585
00:45:42,240 --> 00:45:45,120
Tusen takk, doktor.

586
00:45:45,200 --> 00:45:48,960
På den tiden fantes det penicillin,
bare slik medisin.

587
00:45:49,040 --> 00:45:52,560
I en uke kom han to ganger om dagen.

588
00:45:52,640 --> 00:45:53,960
Morgen og kveld.

589
00:46:13,800 --> 00:46:19,240
I familien er det brødre, søstre,

590
00:46:19,320 --> 00:46:24,120
noen ganger tvillinger,

591
00:46:24,200 --> 00:46:29,000
hvis skjebne er beseglet.

592
00:46:29,880 --> 00:46:31,880
Alt ordner seg, Guido.

593
00:46:31,960 --> 00:46:38,360
De to Segre-brødrene, Amedeo og Alberto,
var ett år fra hverandre.

594
00:46:38,440 --> 00:46:41,720
De to var veldig forskjellige.

595
00:46:41,800 --> 00:46:45,040
Den ene var en vinner.

596
00:46:45,120 --> 00:46:46,960
Det var onkelen min.

597
00:46:47,040 --> 00:46:50,480
Den andre ble en taper. Det var faren min.

598
00:46:54,480 --> 00:46:59,240
Da tiden for å flykte kom,

599
00:46:59,320 --> 00:47:02,560
det vanskeligste øyeblikket for alle,

600
00:47:02,640 --> 00:47:07,320
hadde onkelen min giftet seg
med en katolikk.

601
00:47:07,400 --> 00:47:12,160
Han flyktet til fjells med kona.

602
00:47:12,240 --> 00:47:17,560
Han forlot faren min med foreldrene.

603
00:47:17,640 --> 00:47:21,480
Bestefar var veldig syk med Parkinsons.

604
00:47:21,560 --> 00:47:24,520
Bestemor var i ferd med å gå fra vettet

605
00:47:24,600 --> 00:47:27,480
på grunn av all frykten og angsten.

606
00:47:27,560 --> 00:47:32,840
Faren min, en ekstraordinær sønn og far,

607
00:47:32,920 --> 00:47:36,160
var så fryktelig usikker.

608
00:47:36,240 --> 00:47:38,920
Han ville beskytte meg.

609
00:47:39,000 --> 00:47:43,080
Men hvordan kunne han la
foreldrene være alene? Hvordan?

610
00:47:59,240 --> 00:48:04,360
De nazistiske og fascistiske styrkene
implementerer deportasjonsplanen

611
00:48:04,440 --> 00:48:06,520
og velger byen de vil begynne i.

612
00:48:08,400 --> 00:48:11,240
Deportasjonene begynte i Napoli.

613
00:48:11,320 --> 00:48:14,080
Tyskerne hadde organisert alt godt.

614
00:48:14,160 --> 00:48:16,000
Oberst Scholl,

615
00:48:16,080 --> 00:48:20,920
leder for Campania-regionen,

616
00:48:21,000 --> 00:48:23,520
hadde organisert alt svært nøye.

617
00:48:23,600 --> 00:48:27,880
Han valgte til og med musikk
som skulle ledsage jødene.

618
00:48:27,960 --> 00:48:30,560
For å lette den jødiske marsjen.

619
00:48:30,640 --> 00:48:34,920
Det var "Lacrimosa"
fra Mozarts rekviem i d-moll.

620
00:48:43,920 --> 00:48:50,720
Men oberst Scholl
undervurderte napolitanerne.

621
00:48:50,800 --> 00:48:55,440
For på fire dager klarte napolitanerne
å sende bort tyskerne.

622
00:49:06,880 --> 00:49:11,240
Motstandsfolk og "gli scugnizzi",
gategutter og gatejenter,

623
00:49:11,320 --> 00:49:13,960
jaget tyskerne bort på fire dager.

624
00:49:14,040 --> 00:49:17,560
Napoli er den eneste byen i verden

625
00:49:17,640 --> 00:49:21,400
som frigjorde seg selv
uten hjelp fra noen hær.

626
00:49:25,840 --> 00:49:30,520
Den 9. oktober i Trieste
og den 16. oktober 1943 i Roma

627
00:49:30,600 --> 00:49:33,040
blir tusenvis av jøder arrestert.

628
00:49:33,120 --> 00:49:36,520
Etter noen kontroller
ble de lastet inn på togvogner

629
00:49:36,600 --> 00:49:39,600
og sendt til konsentrasjonsleirer
i Sentral-Europa.

630
00:49:43,440 --> 00:49:50,000
Av de 1259 som ble arrestert i Roma
var 207 barn.

631
00:49:50,080 --> 00:49:55,000
Men bare 15 menn og én kvinne
kommer tilbake fra Auschwitz.

632
00:49:55,080 --> 00:49:57,320
Mange i Roma klarer å redde seg selv.

633
00:49:57,400 --> 00:50:01,600
De gjemmer seg i klostre
som åpner dørene for dem.

634
00:50:04,640 --> 00:50:06,840
Dette er dokumentene til en jente her

635
00:50:06,920 --> 00:50:08,920
som ikke har kommet tilbake ennå.

636
00:50:10,000 --> 00:50:14,680
Nå er de dine.
Det står "Maria Cristina Cataldi".

637
00:50:16,200 --> 00:50:18,640
Dette blir navnet ditt fra nå av.

638
00:50:18,720 --> 00:50:21,640
Du må bare svare om de bruker det navnet.

639
00:50:21,720 --> 00:50:26,240
Lia finnes ikke lenger.
Glem henne inntil videre.

640
00:50:26,320 --> 00:50:30,280
De ga meg navnet til en elleveåring

641
00:50:30,360 --> 00:50:32,880
som het Maria Cristina Cataldi.

642
00:50:32,960 --> 00:50:38,480
Det beste for en jøde er å bli kalt
Maria Cristina… Resten er likegyldig.

643
00:50:38,560 --> 00:50:41,320
Jeg vet at for mange jødiske barn

644
00:50:41,400 --> 00:50:44,400
var det en tragedie å miste navnet sitt.

645
00:50:44,480 --> 00:50:46,120
For meg var det ikke slik.

646
00:50:46,200 --> 00:50:51,720
For meg var det som å bli
en annen i et skuespill.

647
00:50:52,280 --> 00:50:56,240
Før de spiser, gjør jentene
i refektoriet alltid korsets tegn.

648
00:50:56,840 --> 00:51:01,960
Maria Cristina. Det må du gjøre også.
Ellers vil de andre forstå.

649
00:51:02,720 --> 00:51:04,640
-Klarer du det?
-Ja.

650
00:51:09,920 --> 00:51:11,560
Ja, mer eller mindre sånn.

651
00:51:11,640 --> 00:51:14,120
Bare at du gjorde det i feil rekkefølge.

652
00:51:14,200 --> 00:51:18,960
Katolikker gjør det slik,
fra venstre til høyre.

653
00:51:19,040 --> 00:51:21,800
Du gjorde det som en ortodoks,
fra høyre til venstre.

654
00:51:25,960 --> 00:51:28,640
Flink jente. Slik skal det gjøres.

655
00:51:30,200 --> 00:51:31,760
Fiamma!

656
00:51:31,840 --> 00:51:33,440
Kom hit, er du snill.

657
00:51:35,800 --> 00:51:38,280
-Ja, moder.
-Dette er Maria Cristina.

658
00:51:38,360 --> 00:51:41,080
Fra nå av bor hun sammen med dere.

659
00:51:41,160 --> 00:51:43,400
Følg henne opp
så hun kan finne seg til rette.

660
00:51:45,640 --> 00:51:47,040
Gå.

661
00:51:47,920 --> 00:51:50,400
Jeg er Fiamma. Liker du deg her?

662
00:51:50,480 --> 00:51:52,280
Jeg vet ikke, kanskje.

663
00:51:52,360 --> 00:51:54,520
Du vil nok like det.

664
00:51:54,600 --> 00:51:58,360
Hvis du vil, kan du sove sammen med meg
og søsteren min Fioretta.

665
00:51:58,440 --> 00:51:59,440
-Hei.
-Hei.

666
00:52:01,440 --> 00:52:06,960
I klosteret, selv der,
var faren i nærheten.

667
00:52:07,040 --> 00:52:09,360
For tyskerne kom to-tre ganger.

668
00:52:09,440 --> 00:52:11,280
Og én gang…

669
00:52:11,360 --> 00:52:14,960
Jeg fikk vite det for et år siden
av en søster som fortsatt lever.

670
00:52:15,040 --> 00:52:19,560
En gang lette de etter jøder.
De nøyde seg med de første to etasjene.

671
00:52:19,640 --> 00:52:24,840
På grunn av et slags mirakel,
idet de skulle opp i tredje etasje,

672
00:52:24,920 --> 00:52:27,880
der jøder hadde gjemt seg, dro de sin vei.

673
00:52:36,880 --> 00:52:41,880
For de som befant seg i nord,
der nazistene fortsatt hadde makten,

674
00:52:41,960 --> 00:52:46,840
var det eneste håpet å holde seg skjult
eller flykte til Sveits.

675
00:52:52,840 --> 00:52:56,040
Faren min fant et system,

676
00:52:56,120 --> 00:53:00,480
som virket som en måte
å redde besteforeldrene på.

677
00:53:00,560 --> 00:53:04,320
En tillatelse fra politistasjonen i Como.

678
00:53:04,400 --> 00:53:07,520
På grunn av høy alder og dårlig helse

679
00:53:07,600 --> 00:53:13,440
utstedte Como politistasjon
tillatelsen til de to gamle

680
00:53:13,520 --> 00:53:18,480
der det sto at de ikke
kunne skade det tyske riket.

681
00:53:24,040 --> 00:53:29,120
Da prøvde vi å flykte til Sveits.

682
00:53:51,920 --> 00:53:53,720
Er vi fremme? Er vi i Sveits?

683
00:53:54,800 --> 00:53:55,920
Ikke ennå.

684
00:53:56,000 --> 00:54:00,200
Herfra blir det farligere.
Det er fullt av patruljer.

685
00:54:01,800 --> 00:54:04,480
-Hva så?
-Det blir 1000 lire i tillegg.

686
00:54:04,560 --> 00:54:07,160
Hva? Jeg har jo gitt deg
1000 lire allerede.

687
00:54:07,240 --> 00:54:09,760
Da finner dere Sveits på egen hånd.

688
00:54:11,320 --> 00:54:13,240
Nei, vent. Vent.

689
00:54:22,720 --> 00:54:25,400
Dette er gull.
Den er verdt mer enn 1000 lire.

690
00:54:41,840 --> 00:54:43,240
Vi var…

691
00:54:45,040 --> 00:54:48,720
To små middelklasseborgere
som skulle takle fjellet.

692
00:54:48,800 --> 00:54:51,600
Udugelige og nesten groteske.

693
00:54:51,680 --> 00:54:56,960
Helt fra starten sa pappa:
"Vi kommer aldri til å klare det."

694
00:54:57,040 --> 00:55:02,440
Men jeg sa: "Jo, vi må klare det.
La oss dra. Kom igjen!"

695
00:55:02,520 --> 00:55:07,440
Jeg følte meg som en slags heltinne

696
00:55:07,520 --> 00:55:10,160
oppe på fjellene bak Varese.

697
00:55:10,960 --> 00:55:13,040
Bak smuglerne som sa:

698
00:55:13,120 --> 00:55:16,440
"Fort, ellers kommer patruljen
og skyter på oss!"

699
00:55:23,120 --> 00:55:25,920
På andre siden av åskammen. Det er Sveits.

700
00:55:29,240 --> 00:55:30,640
Blir du ikke med?

701
00:55:32,040 --> 00:55:34,040
Det er dere som skal til Sveits.

702
00:55:34,120 --> 00:55:37,560
-Kofferten.
-Der!

703
00:55:47,320 --> 00:55:49,320
Den kommer frem før dere.

704
00:55:58,840 --> 00:56:01,360
Da vi ankom Sveits, var vi glade.

705
00:56:01,440 --> 00:56:06,640
Jeg sa: "Ser du, pappa? Vi klarte det!"
Og vi ga hverandre en klem.

706
00:56:07,640 --> 00:56:08,520
Men nei…

707
00:56:08,600 --> 00:56:10,280
Stopp! Opp med hendene!

708
00:56:11,160 --> 00:56:12,240
Hvem er dere?

709
00:56:13,240 --> 00:56:15,760
Jøder. Italienske jøder.

710
00:56:15,840 --> 00:56:17,240
Dokumenter.

711
00:56:18,640 --> 00:56:20,560
Takk og pris for at dere kom.

712
00:56:20,640 --> 00:56:23,120
Livene våre er i fare. Det vet dere vel?

713
00:56:23,200 --> 00:56:25,400
Jeg vet at du kan være en desertør.

714
00:56:25,480 --> 00:56:28,080
Det var et forferdelig menneske.

715
00:56:28,160 --> 00:56:33,520
Han snakket stygt om oss
og sa at vi var løgnere.

716
00:56:33,600 --> 00:56:39,680
Det var ikke sant
at jøder ble forfulgt i Italia.

717
00:56:39,760 --> 00:56:43,240
Pappa var 43 år gammel.
De mente han ville unngå militæret.

718
00:56:43,320 --> 00:56:47,200
De glemte at på grunn av raselovene,

719
00:56:47,280 --> 00:56:52,480
kunne ikke jøder delta i militærtjeneste.

720
00:56:52,560 --> 00:56:55,240
Tar du oss til din overordnede,
kan vi forklare.

721
00:56:55,320 --> 00:56:58,240
Det gjør jeg ikke.
Gå tilbake dit dere kom fra.

722
00:56:58,320 --> 00:57:01,480
Du forstår ikke hva det betyr for oss.

723
00:57:01,560 --> 00:57:05,560
Du forstår ikke!
Drar vi tilbake, dreper de oss!

724
00:57:05,640 --> 00:57:07,680
Jeg ber deg! Vær så snill!

725
00:57:09,040 --> 00:57:13,480
Jeg kastet meg på bakken og tryglet ham.

726
00:57:13,560 --> 00:57:18,080
Han sendte oss tilbake
mens han pekte geværet på oss.

727
00:57:18,160 --> 00:57:21,640
Da vi ble arrestert på grensen…

728
00:57:24,160 --> 00:57:29,040
Jeg forsto ikke i det øyeblikket,

729
00:57:29,120 --> 00:57:31,520
fordi jeg var sammen med faren min,

730
00:57:31,600 --> 00:57:36,400
hva som ville skje senere.
Det var umulig å forestille seg.

731
00:57:38,480 --> 00:57:41,160
Jeg hadde en naiv tankegang da,

732
00:57:41,240 --> 00:57:44,640
selv om jeg hadde eldes tidlig
på grunn av begivenhetene.

733
00:57:51,640 --> 00:57:54,200
Men da jeg først kom inn…

734
00:57:56,120 --> 00:58:01,000
I kvinnefengselet i Varese, der de tok
fingeravtrykk og bilder av meg…

735
00:58:01,840 --> 00:58:03,160
Hvorfor?

736
00:58:03,240 --> 00:58:07,920
Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

737
00:58:08,000 --> 00:58:12,440
Jeg hadde et tvangspreget spørsmål
inni meg rettet mot tomheten

738
00:58:12,520 --> 00:58:15,720
om hvorfor jeg var der.

739
00:58:19,600 --> 00:58:22,720
Så tok de meg med til Como fengsel.

740
00:58:22,800 --> 00:58:27,800
Deretter til Milanos største:
San Vittore-fengselet.

741
00:58:27,880 --> 00:58:32,680
Jeg ble født i Milano
og hadde alltid syklet rundt fengselet.

742
00:58:32,760 --> 00:58:37,000
Men jeg hadde aldri trodd
at jeg skulle få se

743
00:58:37,080 --> 00:58:41,320
fra innsiden av fengselet
det man ser på utsiden.

744
00:58:46,120 --> 00:58:49,640
Og etter 40 dager

745
00:58:49,720 --> 00:58:54,560
med fengsel på celle 202, femte ring,

746
00:58:54,640 --> 00:58:56,560
der jeg satt sammen med faren min…

747
00:58:58,200 --> 00:59:02,000
Jeg hadde måtte tåle påkjennelsen

748
00:59:02,080 --> 00:59:05,120
av å se ham bli ført bort
to-tre ganger i uka

749
00:59:05,200 --> 00:59:09,280
for grusomme avhør med Gestapo.

750
00:59:11,320 --> 00:59:14,320
Vel, da ble jeg eldre.

751
00:59:15,640 --> 00:59:19,800
Da han kom tilbake
og vi klemte hverandre…

752
00:59:22,080 --> 00:59:24,400
Da var jeg moren hans.

753
00:59:24,480 --> 00:59:26,800
Jeg var søsteren hans.

754
00:59:26,880 --> 00:59:30,680
Det var han som var barnet
som måtte trøstes.

755
00:59:32,320 --> 00:59:34,960
Så kom dagen

756
00:59:35,040 --> 00:59:39,880
da en tysk tjenestemann
kom inn i ringen

757
00:59:39,960 --> 00:59:45,360
og sa at vi måtte forberede oss
på å dra til et ukjent sted neste dag.

758
01:00:03,240 --> 01:00:07,520
Hvordan kan du se i vognen?
Hvordan føler du deg?

759
01:00:07,600 --> 01:00:09,080
Hvordan…

760
01:00:09,160 --> 01:00:11,920
Hvordan aksepterer du det?

761
01:00:12,000 --> 01:00:14,120
Hva lurer du på?

762
01:00:14,200 --> 01:00:16,480
Hvorfor? Hvem gjorde dette?

763
01:00:16,560 --> 01:00:19,160
Hvem organiserte dette?

764
01:00:19,240 --> 01:00:22,320
De er mennesker som oss. De er ikke gale.

765
01:00:27,520 --> 01:00:31,400
Først gråter alle i vognen.

766
01:00:31,480 --> 01:00:34,600
Tårene som ingen tørker.

767
01:00:35,440 --> 01:00:39,880
Skrekken ved å bli låst inne.

768
01:00:39,960 --> 01:00:42,400
Så gråter ingen lenger.

769
01:00:46,920 --> 01:00:48,920
Og så kommer bønnen.

770
01:00:49,000 --> 01:00:53,200
Bønnen til de som samler seg
midt i vognen

771
01:00:53,280 --> 01:00:55,240
og takker Gud.

772
01:00:57,240 --> 01:00:59,320
Vi ser på dem i misunnelse.

773
01:01:00,720 --> 01:01:03,720
De hyller Gud selv i en slik situasjon.

774
01:01:05,080 --> 01:01:07,040
Hvor var Gud?

775
01:01:07,120 --> 01:01:08,760
Det vet jeg ikke.

776
01:01:22,080 --> 01:01:24,120
Det var jødisk påske.

777
01:01:24,200 --> 01:01:27,960
Det var to jødiske jenter her.

778
01:01:28,040 --> 01:01:33,800
Familien hadde bestemt
at for å feire den jødiske påsken

779
01:01:33,880 --> 01:01:38,720
skulle de få dra hjem én dag.
Bare én dag.

780
01:01:38,800 --> 01:01:41,120
De sa: "Tyskerne vet da ikke alt."

781
01:01:41,200 --> 01:01:44,240
De ordene traff meg, så jeg sa til mamma:

782
01:01:44,320 --> 01:01:47,560
"Det er sant. Skal vi også ta oss én dag?"

783
01:01:47,640 --> 01:01:50,120
Moren min sa: "Ikke tenk på det."

784
01:01:50,200 --> 01:01:53,320
Men tyskerne visste alt.

785
01:01:53,400 --> 01:01:56,400
Naboene hadde informert dem.

786
01:01:56,480 --> 01:02:01,160
Barna ble ført bort
sammen med hele familien.

787
01:02:01,240 --> 01:02:03,240
Og vi ventet på dem.

788
01:02:03,320 --> 01:02:06,800
Vi ventet på at de skulle
komme tilbake neste dag.

789
01:02:09,560 --> 01:02:11,880
Ja? Fortell.

790
01:02:14,160 --> 01:02:15,120
Å nei…

791
01:02:16,800 --> 01:02:18,640
Når skjedde det?

792
01:02:18,720 --> 01:02:19,960
Og jentene?

793
01:02:23,080 --> 01:02:24,320
Takk.

794
01:02:27,080 --> 01:02:28,640
Er det noe nytt?

795
01:02:30,000 --> 01:02:31,560
Et tips.

796
01:02:31,640 --> 01:02:34,120
De tok dem. Alle sammen.

797
01:02:34,200 --> 01:02:36,400
Fiamma og Fioretta også?

798
01:02:37,360 --> 01:02:40,400
Ja, jentene også.

799
01:02:47,240 --> 01:02:49,440
Nonnen måtte fortelle oss det.

800
01:02:49,520 --> 01:02:53,520
Alle gråt voldsomt.

801
01:02:54,800 --> 01:02:59,200
Det var et drama
som slo oss helt inn til beinmargen.

802
01:03:10,120 --> 01:03:14,400
I januar 1944, det verste året i krigen,

803
01:03:14,480 --> 01:03:18,400
ankommer amerikanerne Anzio,
60 km fra Roma.

804
01:03:18,480 --> 01:03:22,160
Men det vil ta dem seks måneder
å befri hovedstaden.

805
01:03:22,240 --> 01:03:24,840
I de alliertes territorium,

806
01:03:24,920 --> 01:03:28,320
den 20. januar,
begynner raselovene å bli opphevet.

807
01:03:28,400 --> 01:03:31,800
Prosessen blir verken rask eller enkel.

808
01:03:44,240 --> 01:03:45,600
Din fascist! Du skal dø!

809
01:03:49,840 --> 01:03:52,160
Din fascist! Du skal dø!

810
01:04:17,720 --> 01:04:21,440
-Stopp! Hva gjør dere? Stopp!
-Hvem er du?

811
01:04:22,560 --> 01:04:25,960
Kom deg vekk! Han er en fascist.
Han skal henrettes.

812
01:04:26,040 --> 01:04:29,560
Jeg er jøde!
Denne mannen reddet min sønns liv.

813
01:04:30,240 --> 01:04:33,240
-Dreper du ham, hvor er rettferdigheten?
-Her.

814
01:04:33,320 --> 01:04:37,240
Hvis du ikke flytter deg,
må du frykte for ditt eget liv.

815
01:04:39,240 --> 01:04:43,200
Nei, det er sant! Vi er jøder,
men han reddet livet mitt.

816
01:04:43,280 --> 01:04:45,920
Hva betyr det? Han er fortsatt en fascist!

817
01:04:46,000 --> 01:04:48,800
Og du? Vil du være som ham?

818
01:04:50,640 --> 01:04:55,120
Han var fascist
som 90 prosent av alle italienere.

819
01:04:55,200 --> 01:04:58,560
70 prosent var egentlig anti-fascister.

820
01:04:58,640 --> 01:05:00,840
20 prosent var litt fascister.

821
01:05:00,920 --> 01:05:06,000
Så var det ti prosent som var slynglene
som gjorde det de gjorde.

822
01:05:09,880 --> 01:05:12,680
Til tross for de alliertes fremrykning,

823
01:05:12,760 --> 01:05:17,000
ble så mange som 7172 italienske jøder,
inkludert nesten 1000 barn,

824
01:05:17,080 --> 01:05:21,960
deportert til Tyskland og Polen,
hovedsakelig til Auschwitz.

825
01:05:22,040 --> 01:05:24,760
Bare noen få hundre overlever.

826
01:05:26,440 --> 01:05:31,240
Heller enn å bruke militære ressurser
for å sinke fienden,

827
01:05:31,320 --> 01:05:35,120
fremskyndte nazistene
og deres allierte fullbyrdelsen

828
01:05:35,200 --> 01:05:38,640
av "den endelige løsningen" mot jødene.

829
01:05:41,640 --> 01:05:43,640
Vi kommer frem til Auschwitz.

830
01:05:45,800 --> 01:05:49,120
Plystring, bjeff og skrik på tysk.

831
01:05:49,200 --> 01:05:53,320
Vi kaster oss ned fra vognene.
Beina er stive.

832
01:05:53,400 --> 01:05:58,760
Folk som ikke klarte å komme seg ut
ble bokstavelig talt kastet ned.

833
01:06:03,920 --> 01:06:08,040
Og der, på "Judenrampen"…

834
01:06:08,120 --> 01:06:12,120
Den kunstige togstasjonen
de hadde planlagt i mange år.

835
01:06:12,200 --> 01:06:18,000
Du har nådd en verden som ikke er
en verden. Du har nådd et mareritt.

836
01:06:18,080 --> 01:06:21,680
Du er en del av en djevelsk plan.

837
01:06:21,760 --> 01:06:26,360
Det er du ikke forberedt på.
Du spør deg hvorfor.

838
01:06:33,040 --> 01:06:37,800
Der slapp jeg min fars hånd for alltid.

839
01:06:43,920 --> 01:06:48,640
Jeg håper at han trodde
at vi skulle møtes igjen den kvelden.

840
01:06:48,720 --> 01:06:49,560
Men…

841
01:06:50,640 --> 01:06:52,360
Vi så hverandre aldri igjen.

842
01:06:52,440 --> 01:06:54,800
Men det visste vi ikke da.

843
01:06:54,880 --> 01:06:58,120
Jeg håper at han heller ikke visste det.

844
01:07:11,920 --> 01:07:13,800
I den første brakken…

845
01:07:14,920 --> 01:07:16,800
…blir du avkledd.

846
01:07:22,640 --> 01:07:25,160
De barberer deg.

847
01:07:25,240 --> 01:07:29,880
De tatoverer nummeret ditt
på din venstre arm.

848
01:07:30,480 --> 01:07:34,200
Du er ikke lenger den
som gikk ut av vognen for to timer siden.

849
01:07:41,440 --> 01:07:42,840
Hvordan kan du…

850
01:07:44,360 --> 01:07:46,960
…ikke bli sint som 13-åring?

851
01:07:47,520 --> 01:07:50,640
Jeg så denne verdenen…

852
01:07:52,040 --> 01:07:59,040
…der orden, strenghet og et skrekkvelde

853
01:07:59,120 --> 01:08:04,920
ble benyttet mot alle mennesker
så lenge de var i live.

854
01:08:05,000 --> 01:08:09,040
De forvandlet deg til et nummer.

855
01:08:09,120 --> 01:08:12,920
De gjorde deg til et "Stück", et stykke.

856
01:08:13,000 --> 01:08:16,439
Akkurat det morderne ville
at du skulle være.

857
01:08:24,640 --> 01:08:30,560
Heldigvis så jeg eldre ut enn jeg var.

858
01:08:30,640 --> 01:08:33,560
Både fordi jeg var nokså høy,

859
01:08:33,640 --> 01:08:37,439
men også fordi reisen
hadde gjort meg mager.

860
01:08:37,520 --> 01:08:41,319
Derfor ba ingen om alderen min.

861
01:08:41,399 --> 01:08:46,800
Senere oppdaget jeg at de kunne se
på meg som en 15-åring

862
01:08:46,880 --> 01:08:48,680
eller en 16-åring.

863
01:08:48,760 --> 01:08:51,720
Var du 13 år, endte du i gasskammeret.

864
01:09:13,279 --> 01:09:18,520
Etter noen få dager
begynte jeg å jobbe på en fabrikk.

865
01:09:21,720 --> 01:09:24,720
Vi lagde kasser til maskingevær.

866
01:09:24,800 --> 01:09:27,800
Det var en fabrikk som jobbet for krigen.

867
01:09:29,640 --> 01:09:34,560
Ved maskinen sto det
en fransk jente som het Janine.

868
01:09:34,640 --> 01:09:37,319
Hun var en nydelig jente.

869
01:09:37,399 --> 01:09:40,319
Og selv om det var helt forbudt,

870
01:09:40,399 --> 01:09:44,399
utvekslet vi alltid noen ord.

871
01:09:44,960 --> 01:09:50,560
Etter at vi hadde jobbet
flere måneder sammen,

872
01:09:50,640 --> 01:09:55,520
skar maskinen av tuppene
på to av fingrene hennes.

873
01:09:56,120 --> 01:10:00,400
De neste dagene fant et utvalg sted.

874
01:10:00,480 --> 01:10:06,440
Et grusomt et, som de noen ganger gjorde
for å luke ut alle syke,

875
01:10:06,520 --> 01:10:10,720
som ikke lenger kunne jobbe,
for å sende dem til gasskammeret.

876
01:10:10,800 --> 01:10:14,640
Det var øyeblikk av skrekk.

877
01:10:20,040 --> 01:10:24,080
Man hadde en overveldende frykt.

878
01:10:24,160 --> 01:10:26,240
Hjertet ditt slår som bare det.

879
01:10:26,320 --> 01:10:30,120
"Jeg vil leve.
Jeg vil leve. Jeg vil leve."

880
01:10:31,480 --> 01:10:36,320
Vi måtte stille oss på rekke og gå frem

881
01:10:36,400 --> 01:10:41,040
der det satt to tjenestemenn.

882
01:10:41,120 --> 01:10:42,360
Og de…

883
01:10:42,440 --> 01:10:47,040
Tenk dere en naken kvinne
foran uniformerte menn.

884
01:10:47,120 --> 01:10:50,640
De studerer henne foran, bak og i munnen.

885
01:10:52,920 --> 01:10:56,240
Så gjør de en fantastisk gest.

886
01:10:58,120 --> 01:11:01,480
"Gå. For denne gangen skal du få leve."

887
01:11:06,840 --> 01:11:11,360
Man føler seg takknemlig overfor morderen.
Man er lykkelig.

888
01:11:11,440 --> 01:11:14,840
Bak meg stopper de Janine

889
01:11:14,920 --> 01:11:17,280
og sender henne til gasskammeret.

890
01:11:18,240 --> 01:11:20,480
Det var forferdelig.

891
01:11:20,560 --> 01:11:26,000
Jeg hadde blitt en sulten, egoistisk ulv

892
01:11:26,080 --> 01:11:28,400
som ikke ville elske noen lenger,

893
01:11:28,480 --> 01:11:32,680
og som ikke tålte flere avskjeder.

894
01:11:36,920 --> 01:11:40,800
Jeg snudde meg ikke.
Jeg sa ikke: "Ha det, Janine.

895
01:11:40,880 --> 01:11:42,800
Jeg er glad i deg.

896
01:11:42,880 --> 01:11:44,880
Vær modig."

897
01:11:44,960 --> 01:11:46,920
Eller bare "Janine".

898
01:11:49,080 --> 01:11:50,840
Jeg kledde på meg igjen.

899
01:11:53,120 --> 01:11:57,000
Neste dag var det
en annen arbeider på hennes plass.

900
01:12:01,040 --> 01:12:04,480
Jeg har aldri tilgitt meg selv for det.

901
01:12:05,600 --> 01:12:09,000
Janine fikk aldri bli gammel.

902
01:12:10,480 --> 01:12:12,640
Bare fordi hun ble født.

903
01:12:20,640 --> 01:12:25,040
De allierte på den ene siden,
den sovjetiske hæren på den andre,

904
01:12:25,120 --> 01:12:28,840
kommer stadig nærmere
og nærmere konsentrasjonsleirene.

905
01:12:29,800 --> 01:12:33,800
I Polen forlater nazistene leirene
som snart erobres

906
01:12:33,880 --> 01:12:37,200
og overfører jødene til Tyskland.

907
01:12:37,280 --> 01:12:41,560
Auschwitz ble frigjort
den 27. januar 1945.

908
01:12:41,640 --> 01:12:44,840
En dato som i dag markeres
som minnedag over holocaust.

909
01:12:47,480 --> 01:12:51,520
Vi fikk ordre om å forlate fabrikken

910
01:12:51,600 --> 01:12:55,160
og begynne å gå.

911
01:12:55,240 --> 01:12:58,920
Denne marsjen
ble senere kalt "dødens marsj".

912
01:13:06,720 --> 01:13:11,840
Og hvordan går man først gjennom Polen

913
01:13:11,920 --> 01:13:13,840
og så Tyskland?

914
01:13:13,920 --> 01:13:19,240
Du måtte gå over 700 km.

915
01:13:19,320 --> 01:13:21,600
En fot foran den andre.

916
01:13:22,480 --> 01:13:27,320
Hvordan gjør du det? Faller du,
blir du drept av en vaktene.

917
01:13:27,400 --> 01:13:30,280
De skulle skyte alle som falt i hodet.

918
01:13:33,520 --> 01:13:38,800
Du kan ikke dø
på den veien med den blodige snøen.

919
01:13:39,840 --> 01:13:40,840
Du må leve.

920
01:13:40,920 --> 01:13:44,040
En fot foran den andre. Og en gang til.

921
01:13:44,120 --> 01:13:47,560
Og du går, går og går.

922
01:13:47,640 --> 01:13:51,480
Du ser folk dø langs veien.
Du ser dem falle.

923
01:14:03,400 --> 01:14:07,200
Og når jeg tenker på den jenta

924
01:14:07,280 --> 01:14:11,880
som går i snøen
og ikke kan støtte seg på noen…

925
01:14:11,960 --> 01:14:15,720
Hun er fullstendig alene.

926
01:14:15,800 --> 01:14:18,640
I ondskapens univers.

927
01:14:18,720 --> 01:14:22,240
Hun har klart seg.
Selv etter alt som har skjedd henne.

928
01:14:22,320 --> 01:14:25,240
Selv etter alt hun har sett…

929
01:14:26,720 --> 01:14:29,080
Smerten hennes er uendelig.

930
01:14:29,160 --> 01:14:31,040
Hvordan klarte hun seg?

931
01:14:31,120 --> 01:14:37,000
Hvordan klarte hun seg?
Hvordan klarte hun å være her nå, gammel?

932
01:14:37,080 --> 01:14:38,400
Hvordan?

933
01:14:45,920 --> 01:14:50,560
Den 1. mai går den røde armé
inn i Malchow konsentrasjonsleir,

934
01:14:50,640 --> 01:14:54,400
nord for Berlin,
der Liliana Segre sitter fanget.

935
01:15:01,640 --> 01:15:04,240
Nazistene begynner å flykte

936
01:15:04,320 --> 01:15:06,720
og prøver å kamuflere seg som fanger.

937
01:15:10,720 --> 01:15:15,800
Da så jeg kommandøren
i den siste leiren,

938
01:15:15,880 --> 01:15:18,240
en forferdelig SS-offiser

939
01:15:18,320 --> 01:15:24,800
som svingte pisken sin over oss kvinner,
som var nærmest døende.

940
01:15:24,880 --> 01:15:29,720
Han slo oss og beviste
at han var det monsteret han var.

941
01:15:29,800 --> 01:15:35,240
Jeg hadde drømt om hevn i over et år.

942
01:15:35,320 --> 01:15:38,760
Jeg var full av hat og desperasjon.

943
01:15:39,320 --> 01:15:44,240
Da jeg så ham kaste våpenet i bakken…

944
01:15:47,320 --> 01:15:51,720
Da ble jeg fryktelig fristet.

945
01:15:51,800 --> 01:15:58,600
Jeg tenkte:
"Nå tar jeg pistolen og skyter ham."

946
01:16:02,600 --> 01:16:05,600
Det føltes som den riktige avslutningen

947
01:16:05,680 --> 01:16:10,360
etter all volden jeg hadde
blitt utsatt for og sett andre lide.

948
01:16:13,120 --> 01:16:15,160
Men det var bare et øyeblikk.

949
01:16:15,240 --> 01:16:18,880
Jeg forsto at jeg ikke var
som den morderen.

950
01:16:18,960 --> 01:16:23,720
Jeg hadde valgt livet
og ikke kunne ta det fra noen.

951
01:16:24,440 --> 01:16:28,800
Fra det øyeblikket av
var jeg den frie kvinnen

952
01:16:28,880 --> 01:16:31,720
og den fredelige kvinnen jeg er nå også.

953
01:17:32,480 --> 01:17:36,960
MILANO, SEPTEMBER 1945

954
01:17:54,640 --> 01:17:56,640
-Hei.
-God dag.

955
01:17:59,360 --> 01:18:00,880
Gå, gå herfra.

956
01:18:00,960 --> 01:18:03,000
Vi har ingenting å gi deg.

957
01:18:05,400 --> 01:18:06,640
Antonio.

958
01:18:08,480 --> 01:18:09,840
Kjenner du meg ikke igjen?

959
01:18:11,600 --> 01:18:14,120
Jeg er Liliana. Liliana Segre.

960
01:18:15,640 --> 01:18:17,640
Herregud.

961
01:18:17,720 --> 01:18:20,320
Liliana. Liliana!

962
01:18:27,640 --> 01:18:28,680
Jeg visste det.

963
01:18:29,520 --> 01:18:32,000
Jeg visste at du var i live.

964
01:18:32,080 --> 01:18:34,320
Se her.

965
01:18:37,840 --> 01:18:41,880
Det er Røde Kors-kortet
jeg sendte deg fra Tyskland.

966
01:18:43,880 --> 01:18:45,800
Unnskyld. Jeg hadde bare den adressen.

967
01:18:45,880 --> 01:18:47,320
"Unnskyld"?

968
01:18:48,800 --> 01:18:52,240
Da det kom, ringte jeg onkel Amedeo.

969
01:18:53,240 --> 01:18:56,640
Ingen bor her nå,
men de ga meg telefonnummeret.

970
01:18:58,640 --> 01:19:01,640
Bli med inn i porthuset. Vi ringer straks.

971
01:19:04,720 --> 01:19:07,120
Hjemkomst og hjem.

972
01:19:09,320 --> 01:19:11,880
Begge er umulige i dette tilfellet.

973
01:19:16,640 --> 01:19:21,200
Når man blir ønsket velkommen tilbake

974
01:19:21,280 --> 01:19:24,240
av overlevende slektninger,

975
01:19:24,320 --> 01:19:27,760
og man prøver å begynne å leve igjen…

976
01:19:29,080 --> 01:19:34,080
Da blir de ofte tilsagt, i god tro,
at de må prøve å glemme.

977
01:19:34,160 --> 01:19:37,440
Så paradoksalt nok for mange,

978
01:19:37,520 --> 01:19:41,920
ble det å ha overlevd
og stillheten etterpå det ekte traumet.

979
01:19:42,000 --> 01:19:46,240
De fikk ikke fortelle,
ble ikke lyttet til eller forstått.

980
01:19:46,320 --> 01:19:47,960
De lukket seg i stillhet.

981
01:19:58,440 --> 01:20:02,240
Uttrykket til slektningene mine
da de så meg…

982
01:20:02,320 --> 01:20:06,720
De hadde skuffelsen skrevet i ansiktet.

983
01:20:06,800 --> 01:20:12,320
De var så forferdet over det vesenet
de hadde foran seg,

984
01:20:12,400 --> 01:20:17,240
som var helt annerledes
enn det de hadde forventet seg å se.

985
01:20:18,440 --> 01:20:25,000
Noe helt annerledes
enn den veloppdragne jenta de husket.

986
01:20:31,040 --> 01:20:32,560
Var det godt, kjære?

987
01:20:34,800 --> 01:20:36,720
Spis, spis. Det gjør du godt i.

988
01:20:57,320 --> 01:20:58,320
Der.

989
01:20:59,040 --> 01:21:00,440
Så ser du det bedre.

990
01:21:01,320 --> 01:21:02,960
Vil du spille Lotto med dem også?

991
01:21:04,000 --> 01:21:07,560
-Liliana. Si unnskyld til tanten din.
-Hvorfor?

992
01:21:08,280 --> 01:21:11,320
Det var hun som stirret på meg.
Ansiktet hennes!

993
01:21:11,400 --> 01:21:13,440
Liliana. Dette er feil.

994
01:21:13,520 --> 01:21:16,640
Amedeo. Ikke tenk på det.
Det spiller ingen rolle.

995
01:21:25,120 --> 01:21:29,720
Liliana, kjære, til eplet…
Da bruker vi kniv og gaffel.

996
01:21:30,520 --> 01:21:32,120
Hva vet du om epler?

997
01:21:32,720 --> 01:21:34,200
Eplet er en gave fra Gud.

998
01:21:34,280 --> 01:21:37,320
Vet du hvor mye jeg bryr meg
om kniven og gaffelen din?

999
01:21:47,320 --> 01:21:49,000
Jeg var jomfru.

1000
01:21:49,080 --> 01:21:51,480
Det var mitt største problem.

1001
01:21:51,560 --> 01:21:54,040
De fikk meg undersøkt.
De trodde ikke på det.

1002
01:21:55,400 --> 01:21:57,240
Det var ydmykende.

1003
01:21:59,880 --> 01:22:03,240
Ingenting hadde skjedd der.

1004
01:22:03,320 --> 01:22:08,080
Vi ble ikke voldtatt. Det er bare myter.

1005
01:22:08,160 --> 01:22:12,320
Vi var radmagre, monstrøse,
skitne og fulle av byller.

1006
01:22:12,400 --> 01:22:15,960
Skulle de vakre tyske soldatene velge oss?

1007
01:22:16,040 --> 01:22:19,760
De gikk til sine jevnaldrende
som var villige.

1008
01:22:29,720 --> 01:22:34,440
Jeg var også annerledes enn vennene mine.

1009
01:22:34,520 --> 01:22:40,160
De tenkte på gutter, nye klær og dansing.

1010
01:22:40,240 --> 01:22:42,840
Jeg tok dem igjen på skolen.

1011
01:22:42,920 --> 01:22:46,000
Jeg tok igjen fem år på ett.

1012
01:22:47,120 --> 01:22:49,520
Og jeg lærte…

1013
01:22:50,560 --> 01:22:54,520
Å slutte å håpe på å finne faren min.

1014
01:23:02,240 --> 01:23:05,680
Kjære lyttere, mine damer og herrer,

1015
01:23:05,760 --> 01:23:09,560
nå fortsetter "Nye stemmer"-konkurransen.

1016
01:23:09,640 --> 01:23:13,720
Det har kommet mange brev,
men vi forventer mange flere.

1017
01:23:13,800 --> 01:23:18,280
Skriv til RAI, Radio Audizioni Italiane.

1018
01:23:18,360 --> 01:23:23,160
Det var etter krigen, og vi lyttet
til radioen vi endelig hadde igjen.

1019
01:23:23,240 --> 01:23:27,920
Det var en lek. De stilte spørsmål,
og barn kunne skrive.

1020
01:23:28,000 --> 01:23:31,120
Så jeg skrev et brev
for å delta i konkurransen

1021
01:23:31,200 --> 01:23:32,800
og fikk moren min til å lese det.

1022
01:23:50,840 --> 01:23:51,800
Mamma!

1023
01:23:56,160 --> 01:23:58,480
Konkurransen sa at de ventet nye brev.

1024
01:23:58,560 --> 01:24:00,480
Blir man valgt, får man synge.

1025
01:24:00,560 --> 01:24:01,880
La meg lese det.

1026
01:24:03,040 --> 01:24:06,640
"Kjære radio. Jeg er Lia Levi,
en jødisk jente."

1027
01:24:18,120 --> 01:24:20,880
Mamma? Hva gjør du?

1028
01:24:20,960 --> 01:24:23,400
Vi skriver det på nytt.

1029
01:24:23,480 --> 01:24:27,680
Du er ikke en jødisk jente. Forstår du?

1030
01:24:27,760 --> 01:24:31,080
Du er en jente. Bare en jente.

1031
01:24:34,640 --> 01:24:36,440
Hun måtte gjenta det for meg.

1032
01:24:36,520 --> 01:24:40,280
"Du er ikke en jødisk jente.
Du er bare en jente."

1033
01:24:41,040 --> 01:24:44,760
Det var rørende.

1034
01:24:44,840 --> 01:24:48,240
Først forstår man ting vagt.

1035
01:24:48,320 --> 01:24:52,600
Men på denne måten synker det inn.
Det er et konsept, ikke bare et ord.

1036
01:24:59,240 --> 01:25:02,040
Heldigvis,
tre år etter at jeg kom tilbake,

1037
01:25:02,120 --> 01:25:06,240
dro jeg til sjøen
med besteforeldrene mine en sommer.

1038
01:25:06,320 --> 01:25:11,080
Jeg ble med i en gjeng med gutter
og jenter som ferierte ved havet.

1039
01:25:11,160 --> 01:25:14,160
Denne gjengen tok meg til seg.

1040
01:25:15,560 --> 01:25:18,240
Jeg la umiddelbart merke til en gutt.

1041
01:25:18,320 --> 01:25:20,320
Vi begynte å prate.

1042
01:25:21,840 --> 01:25:24,520
Og jeg likte ham helt fra starten.

1043
01:25:33,440 --> 01:25:38,720
Jeg ble litt overrasket.
Jeg følte meg faktisk feminin.

1044
01:25:38,800 --> 01:25:42,280
Før det var jeg bare
en stakkarslig jentunge.

1045
01:25:52,320 --> 01:25:54,720
Han så tatoveringen på armen og sa…

1046
01:25:54,800 --> 01:25:56,200
Jeg vet hva det er.

1047
01:25:59,640 --> 01:26:01,640
Du må ha lidd mye.

1048
01:26:04,040 --> 01:26:07,760
Jeg vet det, for jeg var også en fange.

1049
01:26:11,720 --> 01:26:13,520
Jeg så mange som deg.

1050
01:26:15,720 --> 01:26:22,520
Han var en IMI,
en av de 600 000 ubevæpnede

1051
01:26:22,600 --> 01:26:26,160
som så valgte konsentrasjonsleiren

1052
01:26:26,240 --> 01:26:29,280
fremfor å tilhøre Republikken Salò.

1053
01:26:40,040 --> 01:26:41,080
La oss gå.

1054
01:26:42,240 --> 01:26:44,280
Ja, vi går.

1055
01:26:56,640 --> 01:27:00,640
Så forelsket vi oss i hverandre.

1056
01:27:04,840 --> 01:27:08,560
Han tok meg i hånden
og lærte meg at det var jeg,

1057
01:27:08,640 --> 01:27:15,240
som hadde valgt å vende tilbake
til det siviliserte samfunnet,

1058
01:27:15,320 --> 01:27:17,640
som måtte tilpasse meg.

1059
01:27:17,720 --> 01:27:21,920
Jeg kunne ikke kreve
at andre tilpasset seg til meg.

1060
01:27:24,440 --> 01:27:30,080
Og med hans kjærlighet,
med hans hånd i min,

1061
01:27:30,160 --> 01:27:33,400
ble det mitt livs største mirakel.

1062
01:27:33,480 --> 01:27:34,680
Det var ham.

1063
01:27:43,240 --> 01:27:46,840
Da jeg begynte på ungdomsskolen…

1064
01:27:47,920 --> 01:27:50,320
Det var en intens følelse.

1065
01:27:51,200 --> 01:27:55,200
Jeg forsto at jeg var fri igjen.

1066
01:27:56,840 --> 01:27:59,640
Men viktigst av alt var verdigheten.

1067
01:28:00,520 --> 01:28:03,080
Ingen hadde klart å ta den fra meg.

1068
01:28:07,240 --> 01:28:11,040
Alt gikk, sakte og forsiktig.

1069
01:28:11,120 --> 01:28:13,440
I 1947 døde faren min.

1070
01:28:13,520 --> 01:28:17,800
Mamma oppdro sine tre barn
med hjelp fra slektninger.

1071
01:28:17,880 --> 01:28:21,280
Så begynte vi med forretningene igjen.

1072
01:28:21,360 --> 01:28:24,320
Og nå er jeg her og kan fortelle alt.

1073
01:28:32,320 --> 01:28:38,600
Heldigvis er tiden alltid til god hjelp.

1074
01:28:39,240 --> 01:28:41,760
Tiden gjør sårene mindre dype.

1075
01:28:41,840 --> 01:28:45,160
Den leger dem ikke, men de blir mindre.

1076
01:28:50,720 --> 01:28:52,360
Hva har jeg igjen?

1077
01:28:52,440 --> 01:28:55,960
Den perioden var med på å forme meg.

1078
01:28:56,040 --> 01:28:59,280
Jeg er ikke den jeg er
med bare et fjernt minne.

1079
01:28:59,360 --> 01:29:01,760
Min måte å være på…

1080
01:29:03,040 --> 01:29:08,080
Også det at jeg forsvarer meg fra livet
er noe jeg har arvet fra den tiden.

1081
01:29:08,160 --> 01:29:11,480
Selv nå fins det vanskeligheter,

1082
01:29:11,560 --> 01:29:16,360
hindringer i livet, men jeg tror…

1083
01:29:16,440 --> 01:29:21,120
Vi klarte oss den gangen.
Da klarer vi oss nå også.

1084
01:29:29,320 --> 01:29:33,760
Liliana, Lia, Tullio og Guido
er skjebnens barn.

1085
01:29:33,840 --> 01:29:37,240
I årene etter krigen jobbet de, giftet seg

1086
01:29:37,320 --> 01:29:39,520
og stiftet familiene sine.

1087
01:29:39,600 --> 01:29:44,400
Dette har vært deres seier
over de som så på dem som fiender.

1088
01:30:01,600 --> 01:30:05,160
Liliana Segre bor i Milano,
har tre barn og fem barnebarn.

1089
01:30:05,240 --> 01:30:09,560
Den 19. januar 2018 ble hun
utnevnt til senator på livstid.

1090
01:30:12,360 --> 01:30:14,840
Tullio Foà bor i Napoli.
Moren døde da hun var 103 år.

1091
01:30:14,920 --> 01:30:16,680
Han besøker søsknene sine jevnlig,

1092
01:30:16,760 --> 01:30:19,720
selv om de ikke spiller fotball
med Kahn-brødrene lenger.

1093
01:30:22,480 --> 01:30:25,480
Guido Cava bor i Pisa.
Han har jobbet i bokbransjen

1094
01:30:25,560 --> 01:30:28,920
og var leder for det jødiske samfunnet
i hjembyen sin.

1095
01:30:31,240 --> 01:30:34,960
Lia Levi ble ikke sanger,
men forfatter og journalist.

1096
01:30:35,040 --> 01:30:37,320
I 2018 vant hun Strega Ragazzi-prisen.

1097
01:30:39,400 --> 01:30:45,960
"Tilegnet alle barn som ikke fikk
bli voksne på grunn av hat."

1098
01:32:20,920 --> 01:32:24,920
Tekst: Mille Marie Myhre