1
00:00:30,506 --> 00:00:32,626
Team Wild Animais Only Relesed
On: www.Hounddawgs.org
2
00:00:56,199 --> 00:00:58,117
BASERT PÅ MARGARET
ATWOODS ROMAN
3
00:01:03,164 --> 00:01:07,001
Jeg følte en Revne i Sinnet -
Som om min Hjerne var delt -
4
00:01:07,085 --> 00:01:11,130
Jeg prøvde å bøte den - Søm for Søm -
Men den ville ei passe helt.
5
00:01:11,214 --> 00:01:12,840
- Emily Dickinson
6
00:01:25,061 --> 00:01:28,982
Dr. Jordan. En glede.
Så vennlig av Dem å ta Dem tid til meg.
7
00:01:32,235 --> 00:01:36,698
De reddet Grace Marks liv,
mot betydelige odds.
8
00:01:37,490 --> 00:01:40,326
Jeg er spent på hvordan De maktet det.
9
00:01:41,452 --> 00:01:43,746
Vi advokater griper
enhver mulighet til å briljere.
10
00:01:44,622 --> 00:01:47,792
- Men før vi tar fatt... Sherry?
- Nei, takk.
11
00:01:48,293 --> 00:01:52,630
De bisto både Grace Marks
og James McDermott, var det så?
12
00:01:52,714 --> 00:01:56,759
Ja. Og det var galt, da det var
en interessekonflikt mellom dem.
13
00:01:56,843 --> 00:02:00,680
Men man tok så lett på
jurisprudens i de dager.
14
00:02:02,557 --> 00:02:05,768
Hvorfor ventet McDermott så lenge
med å anklage Grace?
15
00:02:05,852 --> 00:02:10,189
Han håpet på omgjøring til siste slutt,
siden hun fikk det.
16
00:02:10,273 --> 00:02:13,568
Å anklage henne
var å stramme renneløkken om egen hals, -
17
00:02:13,651 --> 00:02:16,237
- siden han da måtte
vedgått å ha brukt øksen.
18
00:02:16,321 --> 00:02:19,365
Mens Grace kunne anklage ham nokså fritt.
19
00:02:19,449 --> 00:02:23,328
Så sant. Ei heller nølte hun
da øyeblikket bød seg.
20
00:02:23,411 --> 00:02:24,621
Sauve qui peut.
21
00:02:25,830 --> 00:02:31,044
Den kvinnen har nerver av stål.
Et godt advokatemne, var hun mann.
22
00:02:32,462 --> 00:02:37,550
- De har altså møtt vår tause dame?
- Er det slik hun omtales?
23
00:02:40,178 --> 00:02:45,391
Ja, jeg har tilbrakt mye tid sammen
med henne for å forsøke å avgjøre...
24
00:02:45,892 --> 00:02:47,185
Hvorvidt hun er uskyldig?
25
00:02:48,227 --> 00:02:51,689
Hvorvidt hun er sinnssyk.
Eller var det da mordene ble begått.
26
00:02:52,607 --> 00:02:54,400
Hvilket vel er en slags uskyld.
27
00:02:54,817 --> 00:02:57,904
Vår fascinerende Grace
har visst lurt deg ut på ville veier.
28
00:02:59,989 --> 00:03:03,910
Ja, dessverre.
Jeg må vedgå at hun har forvirret meg.
29
00:03:05,411 --> 00:03:07,455
Men det hun sier, høres sant ut.
30
00:03:07,955 --> 00:03:12,960
Hun virker oppriktig, men jeg kan likevel
ikke fri meg for mistanken om at på et vis -
31
00:03:13,044 --> 00:03:15,505
- jeg ikke kan sette fingeren på,
så lyver hun.
32
00:03:15,588 --> 00:03:16,589
Lyver.
33
00:03:17,298 --> 00:03:19,092
Det var da strengt?
34
00:03:19,801 --> 00:03:22,011
De lurer altså på
om hun har løyet til deg.
35
00:03:23,429 --> 00:03:26,641
La meg si det slik: Løy Sjeherasad?
36
00:03:26,724 --> 00:03:28,059
Ikke i egne øyne.
37
00:03:28,976 --> 00:03:34,107
Faktisk bør ikke hennes historier settes
i så grove båser som Sant eller Usant.
38
00:03:34,190 --> 00:03:38,444
Kanskje var Grace Marks nødt til
å fortelle deg akkurat det hun fortalte
39
00:03:38,528 --> 00:03:41,239
- for å oppnå sitt mål.
- Hvilket er?
40
00:03:43,366 --> 00:03:44,992
Å underholde sultanen.
41
00:03:45,868 --> 00:03:49,747
For å forsinke din avreise, og sørge for
at du ble hos henne så lenge som mulig.
42
00:03:49,831 --> 00:03:53,668
Hva skulle det være godt for?
Hun blir ikke løslatt ved å more meg.
43
00:03:53,751 --> 00:03:57,046
Er det ikke opplagt?
Det arme vesenet er forelsket.
44
00:03:58,381 --> 00:04:00,717
En enslig mann,
nokså ung, ikke vond å se på, -
45
00:04:00,800 --> 00:04:05,471
- kommer til en som så lenge har
vært isolert og nektet mannlig selskap.
46
00:04:05,555 --> 00:04:08,933
De hjemsøker uten tvil hennes dagdrømmer.
47
00:04:09,016 --> 00:04:10,017
Så visst ikke.
48
00:04:10,101 --> 00:04:15,565
Å, ganske visst! Jeg har opplevd det selv,
eller noe i nærheten.
49
00:04:16,649 --> 00:04:19,527
Jeg tilbrakte mange timer hos henne
i cellen i Toronto, -
50
00:04:19,610 --> 00:04:24,991
- der hun spant videre så langt garnet rakk.
Hun var helt forgapt i meg.
51
00:04:25,074 --> 00:04:29,203
Hadde jeg lagt en hånd på hennes,
ville hun kastet seg i armene mine.
52
00:04:29,704 --> 00:04:30,704
Sier De det?
53
00:04:31,622 --> 00:04:35,084
Jeg må tilstå at jeg var fristet.
54
00:04:35,168 --> 00:04:37,545
Hun var jo så ung og sart da.
55
00:04:38,421 --> 00:04:42,633
Men fengselslivet
har utvilsomt herdet henne.
56
00:04:46,304 --> 00:04:51,225
For mitt vedkommende
har det aldri vært antydning til slikt.
57
00:04:57,190 --> 00:04:59,066
Vel, jeg var meget heldig.
58
00:05:00,443 --> 00:05:05,782
Det var Grace også, med at Kinnear-mordet
havnet for retten før det andre.
59
00:05:05,865 --> 00:05:09,076
Begge kunne forvente dødsstraff
for mordet på ham, -
60
00:05:09,160 --> 00:05:11,913
- så det virket overflødig
å se nærmere på det andre.
61
00:05:11,996 --> 00:05:15,416
Så Grace ble aldri tiltalt
for mordet på Nancy Montgomery.
62
00:05:15,500 --> 00:05:16,500
Og om hun var blitt det?
63
00:05:18,127 --> 00:05:19,796
Da kunne jeg ikke reddet henne.
64
00:05:19,879 --> 00:05:23,841
Opinionen ville vært for overveldende.
Da ville hun blitt hengt.
65
00:05:25,510 --> 00:05:27,512
Men etter Deres mening er hun uskyldig.
66
00:05:28,721 --> 00:05:30,890
Tvert imot. Nei.
67
00:05:32,099 --> 00:05:34,727
Etter min mening
var hun skyldig som bare det.
68
00:05:45,446 --> 00:05:47,615
Hva bedrev du i Toronto, dr. Jordan?
69
00:05:48,199 --> 00:05:51,702
Forhørte du deg med folk
for å finne ut om jeg er skyldig?
70
00:05:54,705 --> 00:05:56,833
Slik finner du ikke ut av noe.
71
00:05:56,916 --> 00:06:01,546
Du har ennå ikke forstått at skylden ikke
kommer til en på grunn av det en gjør, -
72
00:06:02,046 --> 00:06:04,215
- men på grunn det andre gjør mot en.
73
00:06:05,508 --> 00:06:06,759
Du ble stadig tynnere.
74
00:06:07,802 --> 00:06:10,429
Jeg tror du huset en nagende sorg.
75
00:06:18,604 --> 00:06:21,732
- Dr. Jordan.
- Grace. Hva har de gjort...
76
00:06:35,705 --> 00:06:37,164
Hva har de gjort med håret ditt?
77
00:06:40,459 --> 00:06:42,878
Jeg fikk for mange anmerkninger for prat.
78
00:06:58,811 --> 00:07:03,065
Jeg har grublet i Deres fravær.
Grublet på hva jeg vil fortelle Dem.
79
00:07:03,149 --> 00:07:04,483
Jeg har også grublet, Grace.
80
00:07:04,567 --> 00:07:08,404
Vi bør nok prøve andre metoder
for å vekke minnene dine.
81
00:07:08,946 --> 00:07:11,699
Dr. DuPont sa seg villig
til å forsøke hypnose.
82
00:07:11,782 --> 00:07:16,078
Alt du må gjøre, er å sette deg i en stol
og sovne når dr. DuPont ber deg om det.
83
00:07:16,996 --> 00:07:18,247
Hvordan skal Jer...
84
00:07:19,957 --> 00:07:22,168
Hvordan skal dr. DuPont
få meg til å sovne?
85
00:07:23,377 --> 00:07:25,171
Det vil han forklare i morgen.
86
00:07:25,254 --> 00:07:29,467
Jeg håper vi kan gi deg
minnene tilbake på dette viset.
87
00:07:29,550 --> 00:07:31,150
Jeg er ikke sikker på at jeg savner dem.
88
00:07:34,597 --> 00:07:36,974
Men hvis det kan hjelpe,
gjør jeg som De ber om.
89
00:07:41,479 --> 00:07:42,730
Se.
90
00:07:43,230 --> 00:07:47,026
Lydia la igjen minneboken sin.
Tro om hun ønsket at De skulle finne den?
91
00:07:55,409 --> 00:07:57,662
Hva ville du lagt i en minnebok, Grace?
92
00:08:01,832 --> 00:08:04,335
Et bomullsstykke fra tukthusnattkjolen.
93
00:08:07,338 --> 00:08:09,215
En bit av et blodstenket underskjørt.
94
00:08:12,843 --> 00:08:17,264
En remse fra et tørkle,
hvitt med blå blomster.
95
00:08:18,265 --> 00:08:19,392
Jomfruen i det grønne.
96
00:08:25,982 --> 00:08:28,067
Vi sees i morgen, Grace.
97
00:08:29,026 --> 00:08:30,736
Jeg skal følge med og lytte.
98
00:08:31,904 --> 00:08:33,948
Ja, doktor. Det vet jeg at De vil.
99
00:08:45,626 --> 00:08:48,963
En gang var jeg fortapt
100
00:08:49,046 --> 00:08:52,133
Men nå er jeg blitt funnet
101
00:08:52,758 --> 00:08:58,264
Jeg var blind, men nå kan jeg se
102
00:09:00,433 --> 00:09:02,685
Tro om jeg ble oppkalt etter den salmen?
103
00:09:04,937 --> 00:09:06,814
Jeg håper jeg ble oppkalt etter den.
104
00:09:08,357 --> 00:09:09,900
Jeg vil gjerne bli funnet.
105
00:09:11,068 --> 00:09:12,653
Jeg vil gjerne se.
106
00:09:13,571 --> 00:09:14,864
Eller bli sett.
107
00:09:16,490 --> 00:09:20,286
Tro om det går ut på ett i Guds øyne.
108
00:09:22,413 --> 00:09:23,873
Som det står i Bibelen:
109
00:09:24,498 --> 00:09:29,754
"For nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt."
110
00:09:31,130 --> 00:09:35,176
Er det ansikt til ansikt,
må det være to som ser.
111
00:09:53,707 --> 00:09:54,750
Greit.
112
00:09:57,169 --> 00:09:58,295
Tiden er inne.
113
00:10:06,762 --> 00:10:11,016
Jeg ser at alle er kommet,
og må si jeg er dypt takknemlig -
114
00:10:11,100 --> 00:10:15,020
- både for deres interesse og deres tillit.
Grace, De kan sitte her.
115
00:10:20,401 --> 00:10:21,568
Sitter De godt?
116
00:10:22,820 --> 00:10:26,365
Det er ingenting å være redd for.
Ingen her vil Dem noe vondt.
117
00:10:26,448 --> 00:10:31,120
Jeg har forklart Grace at hun kun må
lytte til min stemme, og falle i søvn.
118
00:10:31,203 --> 00:10:32,579
Er det forstått, Grace?
119
00:10:34,498 --> 00:10:35,498
Godt.
120
00:10:36,625 --> 00:10:39,837
Dette er en utprøvd vitenskapelig metode.
121
00:10:40,254 --> 00:10:47,094
Så slå fra dere alle tanker
om mesmerisme og annet lurendreieri.
122
00:10:47,177 --> 00:10:50,431
Vennligst hold dere i ro
til Grace sover dypt.
123
00:10:50,514 --> 00:10:52,474
Deretter må dere gjerne snakke lavmælt.
124
00:10:53,016 --> 00:10:56,603
Er det forstått? Utmerket. Vi begynner.
125
00:11:04,695 --> 00:11:06,029
Grace, De føler Dem tung.
126
00:11:07,072 --> 00:11:11,285
Svært, svært tung.
127
00:11:11,368 --> 00:11:16,915
Deres lemmer er så blytunge
at de trekker Dem ned mot bakken.
128
00:11:18,375 --> 00:11:19,710
De kan ikke bevege dem.
129
00:11:26,717 --> 00:11:29,386
Øyelokkene tynges ned.
130
00:11:29,803 --> 00:11:34,308
De føler Dem søvnig. Svært, svært søvnig.
131
00:11:35,184 --> 00:11:39,938
Og nå svever lemmene Deres -
132
00:11:40,022 --> 00:11:45,861
- idet De synker nedover,
stadig nedover, som gjennom vann.
133
00:11:53,744 --> 00:11:57,080
- Grace, kan De fortsatt høre meg?
- Ja.
134
00:11:58,624 --> 00:11:59,750
Godt.
135
00:11:59,833 --> 00:12:01,543
Sover De, Grace?
136
00:12:03,170 --> 00:12:04,170
Ja.
137
00:12:04,213 --> 00:12:05,213
Godt.
138
00:12:05,714 --> 00:12:09,051
Når De våkner,
vil De ikke huske noe av dette.
139
00:12:11,261 --> 00:12:13,347
Nå vil jeg at De skal gå dypere, Grace.
140
00:12:15,140 --> 00:12:16,141
Og dypere.
141
00:12:18,435 --> 00:12:19,645
Og dypere.
142
00:12:22,564 --> 00:12:24,775
Grace, nå kan De løfte høyre arm.
143
00:12:29,029 --> 00:12:32,115
Armen er en jernstang som ingen kan bøye.
144
00:12:32,950 --> 00:12:34,368
Vil noen forsøke?
145
00:12:39,122 --> 00:12:40,249
Ingen?
146
00:12:41,959 --> 00:12:43,043
La meg, da.
147
00:12:53,470 --> 00:12:55,180
Jeg tar i alt jeg kan.
148
00:13:01,353 --> 00:13:02,479
Meget bra, Grace.
149
00:13:02,563 --> 00:13:03,772
De kan senke armen.
150
00:13:10,696 --> 00:13:13,699
- Øynene hennes er åpne.
- Det er vanlig, og har ingen betydning.
151
00:13:14,199 --> 00:13:17,995
I denne tilstanden
kan pasienten ofte skjelne så mangt, -
152
00:13:18,078 --> 00:13:21,248
- selv med øynene igjen. Skal vi fortsette?
153
00:13:32,217 --> 00:13:33,969
Hun ser så underlig ut.
154
00:13:34,386 --> 00:13:37,014
Det hjelper på konsentrasjonen.
155
00:13:37,556 --> 00:13:41,393
Det indre blikk er skarpere
når det skjermes for innsyn.
156
00:13:42,561 --> 00:13:47,024
Vel, dr. Jordan,
nå kan vi bevege oss trygt inn i fortiden.
157
00:13:47,774 --> 00:13:50,152
Hva vil du jeg skal spørre henne om?
158
00:13:56,658 --> 00:14:00,495
- Spør henne om Kinnears hus.
- Hvilken del? Man må være spesifikk.
159
00:14:01,622 --> 00:14:03,498
- Verandaen.
- Verandaen.
160
00:14:05,000 --> 00:14:11,340
Grace, De er nå
på verandaen i Kinnears hus.
161
00:14:12,924 --> 00:14:14,551
Hva ser De der?
162
00:14:18,805 --> 00:14:20,432
Jeg ser blomster.
163
00:14:21,308 --> 00:14:22,559
Solnedgangen.
164
00:14:24,645 --> 00:14:26,938
Jeg er så lykkelig. Her vil jeg bli.
165
00:14:27,689 --> 00:14:29,691
Be henne reise seg og gå inn i huset.
166
00:14:37,824 --> 00:14:41,119
Be henne gå mot lemmen i gangen,
den som leder til kjelleren.
167
00:14:43,789 --> 00:14:47,501
Grace, gå inn i Kinnears hus.
168
00:14:55,968 --> 00:14:57,928
Det er liksom en ånd i rommet.
169
00:14:58,011 --> 00:15:01,264
- Jeg er redd. Trekk fra gardinene.
- Ikke ennå.
170
00:15:01,348 --> 00:15:04,768
Bevar fatningen, er dere snille.
Dette er ingen seanse.
171
00:15:08,021 --> 00:15:09,356
Skal vi fortsette?
172
00:15:09,439 --> 00:15:12,317
Spør henne om hun hadde
et forhold til James McDermott.
173
00:15:15,779 --> 00:15:19,199
Grace, hadde De noensinne
et forhold til James McDermott?
174
00:15:21,576 --> 00:15:23,161
Forhold?
175
00:15:25,205 --> 00:15:26,748
Hva mener du?
176
00:15:29,084 --> 00:15:32,587
Du er slik en hykler, doktor.
177
00:15:33,797 --> 00:15:38,593
Du vil vite om jeg kysset ham, lå med ham,
var hans elskerinne. Ikke sant?
178
00:15:41,096 --> 00:15:42,014
Ja.
179
00:15:42,097 --> 00:15:46,560
Om jeg gjorde som du gjerne skulle gjort
med ludderet som knuger hånden din nå?
180
00:15:50,022 --> 00:15:52,774
Det vil du vite, så det skal jeg si deg.
181
00:15:53,525 --> 00:15:54,568
Ja.
182
00:15:55,986 --> 00:15:58,280
Jeg møtte ham utenfor, på gårdsplassen.
183
00:16:02,284 --> 00:16:03,994
Jeg holdt ham tett inntil meg -
184
00:16:04,661 --> 00:16:07,330
- og lot ham kysse
og ta på meg over det hele, doktor.
185
00:16:07,414 --> 00:16:10,375
De samme stedene du vil ta på meg,
for det merker jeg godt.
186
00:16:11,626 --> 00:16:15,505
Jeg vet hva du tenker mens du sitter
på det lumre syværelset med meg.
187
00:16:16,882 --> 00:16:20,635
Det var alt, doktor.
Det var alt jeg lot ham gjøre.
188
00:16:22,888 --> 00:16:27,434
Jeg hadde ham i min hule hånd, Kinnear
likeså. Begge danset etter min pipe!
189
00:16:28,769 --> 00:16:29,978
Spør henne hvorfor.
190
00:16:31,188 --> 00:16:33,023
Slik pustet jeg.
191
00:16:38,487 --> 00:16:40,405
Slik snodde og vred jeg på meg.
192
00:16:41,406 --> 00:16:43,687
Etter det sa han
at han ville gjøre hva som helst for meg.
193
00:16:45,494 --> 00:16:46,536
Men hvorfor?
194
00:16:47,412 --> 00:16:51,875
Å, doktor. Alltid spør du om hvorfor.
195
00:16:52,751 --> 00:16:56,213
Stikker nesen din i alt,
og ikke bare nesen.
196
00:16:56,880 --> 00:16:59,966
Du er så nysgjerrig,
og slikt straffer seg.
197
00:17:00,050 --> 00:17:04,096
Pass på for den lille musen ved siden
av deg, og hennes lodne musehull også.
198
00:17:06,014 --> 00:17:08,183
Dette er en skandale. Bli med meg, Lydia.
199
00:17:08,266 --> 00:17:11,520
Sømmeligheten må vike for vitenskapen.
200
00:17:11,603 --> 00:17:15,732
Men dette er en ånd som har besatt Grace.
Dette er ikke vitenskap.
201
00:17:15,816 --> 00:17:17,692
Jeg må insistere på stillhet!
202
00:17:17,776 --> 00:17:24,616
Spør henne om hun var i
Mr. Kinnears kjeller fredag 28. juli 1843.
203
00:17:25,867 --> 00:17:27,160
Kjelleren, Grace.
204
00:17:27,994 --> 00:17:32,541
Se for Dem kjelleren.
Gå tilbake i tid og rom.
205
00:17:46,388 --> 00:17:47,430
Ja.
206
00:17:49,224 --> 00:17:50,976
Ned korridoren...
207
00:17:52,769 --> 00:17:54,855
Løfter kjellerlemmen...
208
00:17:55,939 --> 00:17:58,817
Ned kjellertrappen.
209
00:18:05,740 --> 00:18:10,787
Tønner, whiskey, grønnsaker
i esker fulle av sand.
210
00:18:12,414 --> 00:18:13,665
Der på gulvet...
211
00:18:15,000 --> 00:18:17,043
Ja, jeg var i kjelleren.
212
00:18:18,003 --> 00:18:19,629
Spør om Nancy var der.
213
00:18:22,674 --> 00:18:25,135
Ja, jeg så henne.
214
00:18:27,512 --> 00:18:31,558
Slik jeg ser deg, doktor.
Og hører deg også.
215
00:18:32,142 --> 00:18:34,769
Var hun fortsatt i live?
216
00:18:34,853 --> 00:18:37,105
Hun var delvis i live.
217
00:18:37,189 --> 00:18:39,024
Eller delvis død.
218
00:18:40,066 --> 00:18:43,153
Noen måtte gjøre slutt på hennes lidelser.
219
00:18:51,661 --> 00:18:53,538
Hjalp du til med å kvele henne?
220
00:18:54,664 --> 00:18:58,752
Det var mitt tørkle som kvelte henne.
Det hadde slikt et pent mønster.
221
00:18:58,835 --> 00:19:02,714
Synd å miste det tørkleet.
Jeg hadde eid det så lenge.
222
00:19:02,797 --> 00:19:06,551
Det var min mors.
Jeg skulle tatt det av Nancys hals.
223
00:19:06,635 --> 00:19:09,679
Men James lot meg ikke ta det.
Ikke gulløredobbene heller.
224
00:19:10,597 --> 00:19:13,016
Det var blodig,
men det kunne man vasket av.
225
00:19:13,516 --> 00:19:15,060
De drepte henne.
226
00:19:16,269 --> 00:19:17,938
Det trodde jeg alltid.
227
00:19:20,690 --> 00:19:22,192
Gi meg håndkleet!
228
00:19:37,916 --> 00:19:40,210
Håndkleet myrdet henne. Hender holdt det.
229
00:19:42,045 --> 00:19:44,297
Hun måtte dø. Syndens sold er døden.
230
00:20:13,952 --> 00:20:18,540
Grace, jeg trodde bedre om Dem.
I alle disse årene har De villedet oss.
231
00:20:20,959 --> 00:20:22,877
Dere har villedet dere selv.
232
00:20:24,337 --> 00:20:26,256
Jeg er ikke Grace.
233
00:20:35,849 --> 00:20:38,184
Slutt!
234
00:20:51,197 --> 00:20:53,366
Grace visste ingenting om det.
235
00:21:04,711 --> 00:21:08,590
La det vann og blod som går
236
00:21:09,299 --> 00:21:13,178
Fra din sides åpne sår
237
00:21:13,261 --> 00:21:14,346
Jeg har drept henne.
238
00:21:14,429 --> 00:21:18,725
Klippe du som brast for meg
239
00:21:19,559 --> 00:21:24,147
La meg skjule meg i deg
240
00:21:25,273 --> 00:21:29,194
De er ikke Grace. Men hvem er De da?
241
00:21:29,277 --> 00:21:31,696
- Jeg krever et svar.
- Du kan ikke kreve. Du må gjette.
242
00:21:31,780 --> 00:21:35,116
Åndene taler gjennom andre, i transe.
Men iblant lyver de.
243
00:21:35,200 --> 00:21:38,244
Jeg lyver ikke. Jeg er hevet over løgn.
244
00:21:38,328 --> 00:21:41,539
Det kan være James McDermott
som vil legge skylden på Grace.
245
00:21:41,623 --> 00:21:45,627
- Ikke James, gamle bedragerinne!
- Dette er ingen ånd, fru Quenell.
246
00:21:46,169 --> 00:21:49,422
Jeg tror det vi nå er vitne til,
er et helt naturlig fenomen.
247
00:21:49,506 --> 00:21:52,300
Nancy, da. Åndene er ofte frekke og grove.
248
00:21:52,384 --> 00:21:55,678
- Ikke alle avfinner seg med døden.
- Ikke Nancy, din tosk!
249
00:21:55,762 --> 00:22:01,518
Nancy kan ikke si et ord med halsen slik.
For en nydelig hals det en gang var.
250
00:22:02,769 --> 00:22:07,232
Men Nancy er ikke sint mer. Hun forstår.
251
00:22:08,274 --> 00:22:10,193
Nancy er min venn.
252
00:22:10,276 --> 00:22:12,237
Hun vil dele.
253
00:22:15,657 --> 00:22:19,953
Doktor, Du liker jo gåter.
254
00:22:20,912 --> 00:22:22,455
Du vet nok svaret.
255
00:22:23,748 --> 00:22:30,255
Jeg sa at det var mitt tørkle, det jeg ga
Grace, som hun tok med seg etter at jeg...
256
00:22:31,965 --> 00:22:38,138
Å, det var hennes evig ærlige blikk -
257
00:22:38,221 --> 00:22:43,309
- som fikk meg til å falle for Mary
258
00:22:44,102 --> 00:22:46,771
Mary... Ikke Mary Whitney?
259
00:22:46,855 --> 00:22:50,233
Jeg ba James om å gjøre det.
Jeg var der hele tiden.
260
00:22:50,316 --> 00:22:51,484
- Der?
- Her.
261
00:22:52,694 --> 00:22:54,904
Der jeg er nå, sammen med Grace.
262
00:22:56,322 --> 00:22:59,742
Jeg var så kald, der jeg lå på gulvet.
263
00:23:01,161 --> 00:23:02,537
Og helt alene.
264
00:23:03,454 --> 00:23:05,206
Jeg måtte holde meg varm.
265
00:23:06,291 --> 00:23:08,626
Men Grace vet ikke. Hun har aldri visst.
266
00:23:09,878 --> 00:23:13,173
De hengte henne nesten.
Det ville vært galt.
267
00:23:13,923 --> 00:23:16,217
Jeg lånte bare klærne hennes en stund.
268
00:23:16,301 --> 00:23:18,386
- Klærne?
- Hennes jordiske skall.
269
00:23:18,928 --> 00:23:20,513
Hennes kjødelige klede.
270
00:23:21,681 --> 00:23:24,809
Hun glemte å åpne vinduet,
så jeg slapp ikke ut.
271
00:23:27,061 --> 00:23:30,982
Men jeg ville ikke skade henne.
Du må ikke si det til henne.
272
00:23:31,065 --> 00:23:32,775
- Hvorfor ikke?
- Du vet hvorfor.
273
00:23:33,193 --> 00:23:35,069
Vil du ha henne tilbake på asylet?
274
00:23:35,486 --> 00:23:40,158
Jeg trivdes der til å begynne med.
Jeg kunne tale fritt, dele ting.
275
00:23:42,327 --> 00:23:43,745
Men de trodde meg ikke.
276
00:23:45,330 --> 00:23:46,539
De ville ikke lytte.
277
00:23:47,332 --> 00:23:48,750
Jeg ble ikke hørt.
278
00:23:48,833 --> 00:23:51,419
Grace, nok spill.
279
00:23:51,502 --> 00:23:53,963
- Jeg er ikke Grace.
- Er det virkelig Dem?
280
00:23:54,964 --> 00:23:57,884
Vær ikke redd. Si sannheten.
281
00:23:59,177 --> 00:24:00,345
Ser du?
282
00:24:02,055 --> 00:24:03,473
Dere er like, alle sammen.
283
00:24:03,973 --> 00:24:09,896
Dere vil ikke lytte.
Dere tror meg ikke, og vil ikke lytte.
284
00:24:15,902 --> 00:24:19,030
Hun er borte. En merker det
når de drar hjem til sitt eget rike.
285
00:24:19,113 --> 00:24:21,866
En merker det på luften.
På elektrisiteten.
286
00:24:22,700 --> 00:24:23,743
Grace.
287
00:24:24,744 --> 00:24:26,496
Grace Marks, hører De meg?
288
00:24:28,998 --> 00:24:29,998
Ja.
289
00:24:30,541 --> 00:24:31,584
Godt.
290
00:24:32,794 --> 00:24:34,545
Jeg skal hente Dem tilbake nå.
291
00:24:39,592 --> 00:24:45,139
Grace, De er nå lettere enn luft.
Ingenting tynger dem. De stiger opp.
292
00:24:45,223 --> 00:24:47,225
Opp, og ut av dypet.
293
00:24:47,934 --> 00:24:51,104
De ser lyset over Dem
idet De bryter nuets overflate.
294
00:24:52,981 --> 00:24:55,275
Når jeg knipser, vil De være lysvåken.
295
00:25:14,794 --> 00:25:16,004
Jeg må ha sovet.
296
00:25:17,255 --> 00:25:21,050
Husker De noe av det som nettopp skjedde?
297
00:25:21,968 --> 00:25:22,968
Nei.
298
00:25:25,471 --> 00:25:26,472
Jeg sov.
299
00:25:29,600 --> 00:25:30,977
Men jeg må ha drømt.
300
00:25:32,812 --> 00:25:34,188
Jeg drømte om min mor.
301
00:25:35,648 --> 00:25:37,108
Hun fløt i havet.
302
00:25:38,901 --> 00:25:40,194
Hun hadde funnet fred.
303
00:25:46,534 --> 00:25:50,079
De vil føle Dem litt ør.
Slik er det gjerne.
304
00:25:50,163 --> 00:25:54,250
Fru Quenell, se til at Grace
føres til et sovekammer og får hvilt seg.
305
00:26:02,925 --> 00:26:04,635
Mine damer og herrer, jeg er i villrede.
306
00:26:04,719 --> 00:26:10,099
Jeg tror dette var to ulike personligheter
som holder til i samme kropp, -
307
00:26:10,641 --> 00:26:13,436
- men likevel har helt ulike minner.
308
00:26:13,519 --> 00:26:17,732
De er i all hovedsak
to fullstendig ulike individer.
309
00:26:17,815 --> 00:26:22,195
Med det forbehold
at vi er det vi erindrer.
310
00:26:22,278 --> 00:26:23,279
Kan hende.
311
00:26:23,946 --> 00:26:26,532
Men vel så ofte er vi det vi glemmer.
312
00:26:27,325 --> 00:26:33,039
Den andre stemmen, hva den enn var,
slo meg som svært brutal.
313
00:26:33,122 --> 00:26:35,917
Dr. Jordan, hva vil du skrive
om dette i rapporten?
314
00:26:36,000 --> 00:26:38,711
Jeg må vurdere mitt standpunkt
meget grundig.
315
00:26:40,088 --> 00:26:43,508
Jeg har alltid trodd,
eller snarere håpt, at Grace er uskyldig.
316
00:26:43,591 --> 00:26:49,305
Men hvis det vi bevitnet var et naturlig
fenomen, hvem kan da betvile det?
317
00:26:49,389 --> 00:26:52,725
Var hun virkelig i transe,
eller lot hun som og lo innvendig?
318
00:26:52,809 --> 00:26:56,270
Jeg vet hva jeg så og hørte,
men hun kan ha vist oss en illusjon.
319
00:26:56,354 --> 00:26:58,523
Jeg tar sterk avstand fra dette.
320
00:26:58,606 --> 00:27:02,610
Hvis jeg beskriver det jeg så,
og rapporten tas med i en anmodning -
321
00:27:02,693 --> 00:27:05,738
- på hennes vegne,
vil den aldri ha en sjanse.
322
00:27:05,822 --> 00:27:10,284
- La oss tenke mer på saken.
- Skriver jeg rapporten, begår jeg mened.
323
00:27:11,119 --> 00:27:13,621
Tryggest er det å ikke skrive noe.
324
00:27:13,704 --> 00:27:17,208
Men alle timene du tilbrakte hos Grace
må da ha avgitt langt mer...
325
00:27:17,291 --> 00:27:22,547
Jeg kan ikke fastslå noe med sikkerhet,
for sannheten glipper stadig for meg.
326
00:27:24,924 --> 00:27:26,342
Grace glipper stadig for meg.
327
00:27:26,426 --> 00:27:28,052
Dr. Jordan, tenk Dem om.
328
00:28:10,511 --> 00:28:15,349
Jeg har alltid villet gjøre det
med noen andre. Ikke med deg.
329
00:28:48,145 --> 00:28:49,814
Gode pastor Verringer.
330
00:28:50,564 --> 00:28:54,735
Etter det vi sammen overværet
i direktørens salong, -
331
00:28:55,194 --> 00:28:59,115
- har jeg tenkt mye
på hypnotisme og mesmerisme.
332
00:29:00,116 --> 00:29:04,370
Kan det være at det gir kvinner
muligheten til å si det de tenker, -
333
00:29:04,995 --> 00:29:08,290
- til å uttrykke sine innerste tanker
og følelser mer frimodig -
334
00:29:08,374 --> 00:29:12,336
- og i simplere former
enn de ellers kunne tillatt seg?
335
00:29:13,087 --> 00:29:17,174
Tro om Graces voldelige barndom,
og hennes opplevelser som ung kvinne, -
336
00:29:19,301 --> 00:29:22,680
- med jevnlige overgrep og hets...
337
00:29:24,265 --> 00:29:28,060
Hvor mye oppdemmet raseri
må det ha avlet i henne?
338
00:29:30,187 --> 00:29:34,650
Spørsmålet er om raseriet
ble rettet mot Nancy Montgomery -
339
00:29:34,733 --> 00:29:36,986
- og Thomas Kinnear, og endte med mord?
340
00:29:37,820 --> 00:29:43,742
Eller mot meg, så tilståelsen under
hypnose var en bløff for å ydmyke meg?
341
00:29:45,828 --> 00:29:47,413
Én ting er sikkert.
342
00:29:48,706 --> 00:29:51,125
Jeg kan ikke skrive rapport
for komiteen Deres.
343
00:29:52,126 --> 00:29:54,003
Jeg må glemme Grace Marks.
344
00:29:56,380 --> 00:30:00,092
Han kommer ikke tilbake til Kingston.
345
00:30:00,801 --> 00:30:04,763
Da jeg hørte at De reiste så brått,
uten å gi meg beskjed, -
346
00:30:04,847 --> 00:30:06,932
- ble jeg svært oppbrakt, dr. Jordan.
347
00:30:07,558 --> 00:30:11,645
Jeg kunne ikke forstå
hvordan De kunne reise uten å ta farvel, -
348
00:30:11,729 --> 00:30:13,772
- etter alle våre samtaler.
349
00:30:16,275 --> 00:30:20,905
De sa også at De ville sende en anmodning
om at myndighetene skulle sette meg fri, -
350
00:30:21,405 --> 00:30:24,116
- så nå fryktet jeg at De ikke ville.
351
00:30:26,494 --> 00:30:31,290
Jeg husket da Jeremiah hevdet
å ha sett fremtiden i håndflaten min, -
352
00:30:35,044 --> 00:30:37,671
- og sa at alt ville ende godt.
353
00:30:38,964 --> 00:30:41,383
Ville han bare betrygge meg?
354
00:30:43,469 --> 00:30:44,929
Takk.
355
00:30:45,012 --> 00:30:48,807
Jeg var nær ved å henfalle til bunnløs
fortvilelse over mitt forspilte liv, -
356
00:30:50,518 --> 00:30:52,895
- fortsatt uviss på hva som faktisk skjedde.
357
00:30:58,150 --> 00:30:59,527
Gode pastor Verringer.
358
00:31:00,110 --> 00:31:03,697
Jeg må medgi at jeg har vært
på randen av nervøst sammenbrudd -
359
00:31:03,781 --> 00:31:06,825
- de siste to årene etter Kingston.
360
00:31:06,909 --> 00:31:08,118
Takk, mor.
361
00:31:08,202 --> 00:31:15,167
Å ikke vite, å gripe etter hint og tegn,
etter forlokkende hvisken...
362
00:31:15,251 --> 00:31:17,294
Det er like ille som å være hjemsøkt.
363
00:31:18,087 --> 00:31:21,423
Natterstid svever
ansiktet hennes iblant forbi -
364
00:31:22,049 --> 00:31:25,386
- som en skjønn og gåtefull hildring.
365
00:31:29,807 --> 00:31:33,227
Jeg nærer ennå håp
om et veldig gjennombrudd, -
366
00:31:33,310 --> 00:31:37,731
- men vandrer fortsatt i mørket,
kun ledet av alvelys.
367
00:31:37,815 --> 00:31:38,899
Morderske.
368
00:31:42,611 --> 00:31:47,992
Jeg er nesten glad for at fred
mellom Nord og Sør virker så lite trolig -
369
00:31:48,534 --> 00:31:52,371
- da ethvert verv ville vært en lettelse nå, -
370
00:31:52,913 --> 00:31:56,000
- uansett hvor begredelig
bakteppet måtte være.
371
00:31:57,459 --> 00:32:03,382
Din medtatte og utmattede,
men hengivne venn Simon.
372
00:32:08,012 --> 00:32:10,055
11 ÅR SENERE
373
00:32:10,139 --> 00:32:14,435
Grace, jeg har forbløffende nyheter.
Du ble benådet -
374
00:32:14,977 --> 00:32:19,648
- av Sir John Macdonald og Ottawas
justisminister. Er det ikke vidunderlig?
375
00:32:21,609 --> 00:32:23,277
Er det ingen ondsinnet spøk?
376
00:32:23,360 --> 00:32:26,280
Nei, det er virkelig sant.
377
00:32:26,780 --> 00:32:28,157
Du er blitt benådet!
378
00:32:35,539 --> 00:32:39,543
Det var underlig å innse at jeg ikke
lenger ville være en berømt morderske, -
379
00:32:40,085 --> 00:32:44,715
- men kanskje heller bli sett på
som en uskyldig dømt kvinne, -
380
00:32:46,133 --> 00:32:49,178
- og gjenstand for medlidenhet
snarere enn avsky og frykt.
381
00:32:50,971 --> 00:32:53,891
Det tok meg flere dager
å venne meg til tanken.
382
00:32:53,974 --> 00:32:56,310
Det fordrer en helt annen mine.
383
00:33:01,565 --> 00:33:04,818
Jeg ville snu meg og se meg tilbake,
men husket Lots hustru.
384
00:33:05,361 --> 00:33:07,237
Jeg følte faktisk en slags sorg.
385
00:33:07,321 --> 00:33:10,741
Tukthuset hadde
vært hjemmet mitt i nesten 30 år.
386
00:33:11,325 --> 00:33:16,288
Å dra fra noe kjent og ut i det ukjente,
vil alltid skape engstelse.
387
00:33:16,997 --> 00:33:19,917
Det er vel derfor så mange frykter døden.
388
00:33:22,002 --> 00:33:24,755
Kan jeg spørre om huset
jeg skal være tjenestepike i?
389
00:33:25,589 --> 00:33:30,135
- Hva har beboerne fått høre om meg?
- De har en overraskelse i vente, Grace.
390
00:33:30,219 --> 00:33:33,305
Jeg kan ikke si Dem hva det er,
men det er en gledelig overraskelse.
391
00:33:34,014 --> 00:33:37,851
Jeg kan avsløre
at den dreier seg om en herre.
392
00:33:38,769 --> 00:33:39,937
Hvilken herre?
393
00:33:40,354 --> 00:33:44,483
Det kan jeg ikke si,
men han er en gammel venn av Dem.
394
00:33:46,527 --> 00:33:50,364
Den eneste herren jeg kom på,
var Dem, sir.
395
00:34:27,985 --> 00:34:28,986
Her er han.
396
00:34:38,620 --> 00:34:42,124
Grace, husker De meg ikke?
Jeg kunne kjent Dem igjen hvor som helst.
397
00:34:44,960 --> 00:34:46,170
Jamie Walsh.
398
00:34:47,921 --> 00:34:50,215
Dere skal få litt tid for dere selv.
399
00:34:51,508 --> 00:34:53,177
Sist gang jeg så deg...
400
00:34:55,471 --> 00:34:59,224
Det var ditt vitnesbyrd
som vendte dommer og jury mot meg.
401
00:35:00,934 --> 00:35:04,772
Jeg har vært overveldet av skyldfølelse
for rollen jeg spilte i domfellelsen.
402
00:35:05,314 --> 00:35:08,400
Jeg var så ung, og hadde ikke noe
å stille opp med mot advokatene.
403
00:35:08,484 --> 00:35:10,652
De overtalte meg til å si ting.
404
00:35:13,447 --> 00:35:14,948
Det går bra, Jamie.
405
00:35:16,617 --> 00:35:22,039
Du trenger ikke ha skyldfølelse mer.
Det kunne hendt den beste.
406
00:35:27,294 --> 00:35:29,505
Jeg håper du kan tilgi meg.
407
00:35:32,049 --> 00:35:33,425
Du er tilgitt.
408
00:35:37,387 --> 00:35:41,016
Grace, denne gården tilhører meg nå.
409
00:35:42,017 --> 00:35:44,520
Jeg er ikke styrtrik,
men kan gi deg et godt hjem.
410
00:35:45,020 --> 00:35:48,273
I dette landet dømmes man ikke
ut ifra opphav, men ut ifra det man har.
411
00:35:48,690 --> 00:35:50,609
Du skal ikke
gifte deg med meg av skyldfølelse.
412
00:35:51,860 --> 00:35:55,030
Jeg har alltid
næret varme følelser for deg, Grace.
413
00:36:17,177 --> 00:36:18,428
La gå.
414
00:36:36,001 --> 00:36:38,211
...alle være sammen.
415
00:36:41,715 --> 00:36:44,759
Det er mange år siden jeg var 16 år, -
416
00:36:44,843 --> 00:36:47,596
- og første gang gikk opp
den lange oppkjørselen til Kinnears hus.
417
00:36:49,473 --> 00:36:51,349
Nå sitter jeg på min egen veranda, -
418
00:36:51,808 --> 00:36:55,520
- og det jeg ser foran meg er så fredfullt
at man skulle tro det var et maleri.
419
00:36:59,816 --> 00:37:04,529
Vi har hvite og røde Leghorn-høns,
og en Jersey-ku til fløte og ost.
420
00:37:04,613 --> 00:37:06,072
Ingenting er bedre.
421
00:37:07,407 --> 00:37:11,244
Vi har to hester, Charley og Nell,
og de gir meg stor glede -
422
00:37:11,328 --> 00:37:13,497
- og godt selskap
når herr Walsh er annensteds.
423
00:37:14,039 --> 00:37:15,248
Katten vår heter Tabby.
424
00:37:16,208 --> 00:37:19,044
Hun har fargen
man kan forvente hos en god musejeger.
425
00:37:19,127 --> 00:37:21,207
- Og en hund ved navn Rex.
- Og en hund ved navn Rex.
426
00:37:38,605 --> 00:37:41,191
Herr Walsh ville ansette en pike også, -
427
00:37:41,733 --> 00:37:44,611
- men jeg ba om å få gjøre husarbeidet selv.
428
00:37:45,654 --> 00:37:50,867
Jeg vil nødig ha en tjenestepike boende
her, for de spør og graver og tyvlytter.
429
00:38:09,177 --> 00:38:10,762
JEROME DUPONT
SPIRITIST OG MEDIUM
430
00:38:10,845 --> 00:38:14,474
Jeg vet at mine hemmeligheter er
trygge hos Jeremiah, og hans hos meg.
431
00:38:18,770 --> 00:38:23,608
Herr Walsh og jeg er vel forlikt,
og kommer stort sett godt overens.
432
00:38:24,276 --> 00:38:26,444
Men det er noe som plager meg, sir.
433
00:38:26,861 --> 00:38:29,739
Det er en av grunnene til
at jeg skrev dette lange brevet.
434
00:38:29,823 --> 00:38:30,824
Det er dette.
435
00:38:30,907 --> 00:38:33,285
Tenk på alle lidelsene jeg har voldt deg.
436
00:38:35,954 --> 00:38:40,083
Du har ikke voldt meg lidelser, Jamie.
Det var andre som voldte meg dem.
437
00:38:41,251 --> 00:38:43,503
Og dessuten uhell og dårlig dømmekraft.
438
00:38:45,213 --> 00:38:49,217
Fortell meg om sinnssykehuset igjen.
439
00:38:50,176 --> 00:38:51,928
Om hvor stygt de behandlet deg.
440
00:38:58,768 --> 00:39:00,687
Ofte kom legen inn til meg.
441
00:39:01,271 --> 00:39:05,442
Han befølte meg oppetter låret.
"Etter tegn på bedring", sa han.
442
00:39:07,402 --> 00:39:09,821
Han liker å se for seg lidelsene
jeg måtte utstå.
443
00:39:18,163 --> 00:39:22,584
Han lytter til alt sammen
som et barn som får høre et eventyr.
444
00:39:22,667 --> 00:39:25,670
Jeg må tilstå
at det minner meg om Dem, dr. Jordan.
445
00:39:26,713 --> 00:39:30,467
De lyttet like ivrig som herr Walsh
når jeg fortalte om mine lidelser.
446
00:39:30,550 --> 00:39:33,637
De ble rød i kinnene,
og hadde De hundeører, -
447
00:39:34,095 --> 00:39:39,142
- ville De ha spisset dem, med skinnende
øyne og tungen hengende ut -
448
00:39:39,225 --> 00:39:40,935
- som om du hadde funnet en rype.
449
00:39:42,145 --> 00:39:46,941
Og som med herr Walsh,
endret jeg nok på noen detaljer -
450
00:39:47,025 --> 00:39:49,425
- for at historiene skulle bli
mer som jeg trodde De ønsket.
451
00:39:50,612 --> 00:39:53,448
Det fikk meg til å føle
at jeg gjorde litt nytte for meg.
452
00:39:55,408 --> 00:39:56,785
Kan du noen gang tilgi meg?
453
00:39:56,868 --> 00:40:02,040
Han forlanger tilgivelse, og hvordan
kan jeg vel nekte ham noe så lite?
454
00:40:06,169 --> 00:40:09,214
I årevis bar jeg på
et raseri mot Mary Whitney i hjertet.
455
00:40:10,048 --> 00:40:12,300
Og mot Nancy Montgomery især.
456
00:40:13,218 --> 00:40:17,472
Mot de to, fordi de lot seg
bli tatt av dage på det viset.
457
00:40:17,555 --> 00:40:20,600
Så det føles ikke riktig
å tilgi ham på den måten, -
458
00:40:21,267 --> 00:40:24,813
- for jeg er på det rene med
at når jeg gjør det, så lyver jeg.
459
00:40:25,647 --> 00:40:28,149
Skjønt det er vel knapt min første løgn.
460
00:40:29,067 --> 00:40:34,614
Mary Whitney pleide å si at en hvit løgn
er berettiget hvis den gir ro i sinnet.
461
00:40:39,119 --> 00:40:43,498
Hvordan går det med ham?
Så De noen fremgang siden sist?
462
00:40:43,581 --> 00:40:47,752
Han erindrer fremdeles ingen nylige
hendelser, og taleevnen er som den var.
463
00:40:47,836 --> 00:40:50,797
Flere år er gått
siden Deres sønn ble skadd, fru Jordan.
464
00:40:50,880 --> 00:40:55,677
Jeg er redd tilstanden er permanent.
Jeg skulle ønske jeg hadde bedre nyheter.
465
00:40:57,637 --> 00:41:00,056
Jeg tror ikke
det er behov for flere besøk.
466
00:41:03,810 --> 00:41:05,228
Takk, doktor.
467
00:41:17,240 --> 00:41:18,240
Simon.
468
00:41:19,617 --> 00:41:21,369
Hvordan har du det i dag?
469
00:41:43,767 --> 00:41:46,269
Jeg tenker ofte på Mary Whitney
i disse dager, -
470
00:41:47,479 --> 00:41:50,315
- på tiden
da vi hev epleskrell over skulderen.
471
00:41:51,316 --> 00:41:53,443
For alt har jo slått til, på et vis.
472
00:41:54,277 --> 00:41:58,323
Jeg giftet meg slik hun sa
med en mann med et navn på "J".
473
00:41:58,406 --> 00:42:00,909
Og slik Jeremiah sa den gang, -
474
00:42:00,992 --> 00:42:05,497
- måtte jeg først krysse vann tre ganger,
og så ville alt ende godt.
475
00:42:07,248 --> 00:42:08,917
Og nå er jeg virkelig her.
476
00:42:09,417 --> 00:42:13,922
Jeg blunker og klyper meg selv,
men det forblir virkelig.
477
00:42:16,132 --> 00:42:20,887
Jeg har sydd mangt et lappeteppe,
men omsider syr jeg et til meg selv.
478
00:42:21,513 --> 00:42:24,766
Mønsteret kalles Paradisets tre, -
479
00:42:25,600 --> 00:42:28,645
- men jeg tilpasser det en smule.
480
00:42:31,356 --> 00:42:35,151
På mitt Paradisets tre
vil jeg ha en slangebord.
481
00:42:36,152 --> 00:42:39,989
Uten en slange eller to
mister man historiens kjerne.
482
00:42:41,199 --> 00:42:44,077
Treet består av trekanter i to farger.
483
00:42:44,619 --> 00:42:47,497
Mørk farge til bladene,
og en lysere til fruktene.
484
00:42:48,414 --> 00:42:51,209
Men tre av trekantene
på mitt Tre blir annerledes.
485
00:42:52,126 --> 00:42:56,756
En er rød, etter underskjørtet
jeg fortsatt har etter Mary Whitney.
486
00:42:58,132 --> 00:43:01,845
En er falmet gul, fra tukthusnattkjolen.
487
00:43:03,847 --> 00:43:08,852
Og den tredje er av blekrosa bomull,
klippet ut fra kjolen Nancy -
488
00:43:08,935 --> 00:43:14,315
- hadde på seg min første dag hos Kinnear,
som jeg også flyktet i.
489
00:43:17,902 --> 00:43:23,032
Jeg broderer rundt dem alle,
så mønsteret blir helhetlig.
490
00:43:26,202 --> 00:43:28,371
Og da vil vi alle være samlet.
491
00:43:39,215 --> 00:43:40,717
Deres ærbødige, Grace Marks
492
00:43:40,800 --> 00:43:42,677
"Og da vil vi alle være samlet."
493
00:43:54,856 --> 00:43:55,940
Grace...
494
00:44:21,341 --> 00:44:24,552
Tekst: Nicolai Herzog