1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.MX
2
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.MX
3
00:00:37,412 --> 00:00:41,791
Det er én ting som har forundret meg,
og som har forundret verden…
4
00:00:42,667 --> 00:00:46,296
At tyskerne dedikerte arbeidskraft,
5
00:00:46,379 --> 00:00:51,217
og tog, lastebiler og energi
6
00:00:51,301 --> 00:00:54,888
til ødeleggelsen av jødene
helt til siste dag.
7
00:00:54,971 --> 00:01:01,853
Hadde de sluttet seks måneder
før krigens slutt og tilegnet den energien
8
00:01:01,936 --> 00:01:06,566
til å forsterke sitt eget forsvar,
kunne de kanskje stått imot litt lenger.
9
00:01:06,649 --> 00:01:12,489
Men det var viktigere for dem
å drepe jødene enn å vinne krigen.
10
00:01:29,839 --> 00:01:31,341
Under andre verdenskrig,
11
00:01:31,424 --> 00:01:36,054
da Adolf Hitlers nazistiske Tyskland
erobret nasjon etter nasjon,
12
00:01:36,137 --> 00:01:41,101
ble europeiske jøder fratatt
alle rettigheter, tvunget inn i gettoer,
13
00:01:41,184 --> 00:01:44,687
deportert til konsentrasjonsleirer,
og drept.
14
00:01:45,939 --> 00:01:49,984
Selv i 1944, da det ble klart
at Tyskland ville tape krigen,
15
00:01:50,068 --> 00:01:54,072
ga ikke Hitler og tilhengerne hans opp
krigen mot jødene.
16
00:01:54,155 --> 00:01:56,658
Styrkene hans fortsatte i all hast drapene
17
00:01:56,741 --> 00:02:01,454
på den største gjenværende jødiske
befolkningen i Europa, jødene i Ungarn.
18
00:02:02,664 --> 00:02:05,375
Denne historien følger
fem ungarske overlevende
19
00:02:05,458 --> 00:02:07,752
gjennom det siste året av krigen.
20
00:02:22,684 --> 00:02:27,230
Jeg vokste opp i byen Polyana i Karpatene.
21
00:02:27,313 --> 00:02:30,150
Det var en liten by med to hovedgater.
22
00:02:30,233 --> 00:02:34,028
Denne fører helt opp til…
Det er en kirke der borte…
23
00:02:34,112 --> 00:02:40,410
{\an8}Vi hadde et postkontor, et rådhus,
en kirke og en synagoge.
24
00:02:40,493 --> 00:02:43,454
Alle kjente hverandre. Det var vakkert.
25
00:02:44,247 --> 00:02:47,125
{\an8}Jeg bodde i en by som heter Uzhhorod.
26
00:02:48,334 --> 00:02:49,919
Det var en liten by,
27
00:02:50,545 --> 00:02:55,508
men den føltes som en storby.
28
00:02:56,426 --> 00:03:02,682
Her var det en liten delikatessebutikk.
Akkurat her. Og…
29
00:03:06,519 --> 00:03:11,566
Vi pleide å komme hit
og kjøpe smørbrød om ettermiddagen.
30
00:03:14,194 --> 00:03:17,197
Vi bodde i en by som het Sárvár.
31
00:03:17,280 --> 00:03:22,827
{\an8}Det er i Ungarn,
nær den østerrikske grensen.
32
00:03:24,037 --> 00:03:29,626
Hver dag tok bøndene med seg
varer fra nabolandsbyene
33
00:03:29,709 --> 00:03:31,502
i store kurver,
34
00:03:31,586 --> 00:03:35,632
og de bar dem på hodet eller på skuldrene.
35
00:03:39,219 --> 00:03:44,057
{\an8}Szaszovo var et veldig lite samfunn
bestående av 3000 innbyggere.
36
00:03:44,140 --> 00:03:47,644
Ingen strøm, ingen bekvemmeligheter.
37
00:03:47,727 --> 00:03:52,106
Det var et veldig enkelt og kjedelig liv.
Ikke noe spennende.
38
00:03:53,399 --> 00:03:59,113
Budapest, hvor jeg endte opp,
var et helt annet liv.
39
00:03:59,197 --> 00:04:01,407
Det var en enorm tilpasning.
40
00:04:02,033 --> 00:04:05,036
Jeg kom til denne byen og tenkte: "Jøss!"
41
00:04:05,119 --> 00:04:09,582
Det var…
Jeg ante ikke at noe slikt fantes!
42
00:04:12,543 --> 00:04:16,422
Budapest var
en fantastisk by i verdensklasse,
43
00:04:16,923 --> 00:04:22,262
{\an8}på linje med Wien, Paris eller London,
som en stor europeisk hovedstad.
44
00:04:22,887 --> 00:04:26,057
Den praktfulle parlamentsbygningen
45
00:04:26,140 --> 00:04:30,061
var vitne til det beste og det verste
i ungarsk historie.
46
00:04:30,144 --> 00:04:33,648
Størstedelen av jødene i Budapest
47
00:04:33,731 --> 00:04:37,443
var godt integrerte, dypt patriotiske,
48
00:04:37,527 --> 00:04:42,282
og enormt stolte av
sin ungarske kulturarv.
49
00:04:42,365 --> 00:04:47,036
Det var rundt 800 jødiske familier
i byen vår,
50
00:04:47,120 --> 00:04:53,584
og 10 000 eller 11 000 ikke-jøder.
51
00:04:54,294 --> 00:04:58,006
Jeg hadde ikke-jødiske venner.
Jeg datet ikke-jødiske gutter.
52
00:04:58,089 --> 00:05:00,425
Foreldrene mine hadde ikke-jødiske venner.
53
00:05:00,508 --> 00:05:03,678
Vi følte oss også ganske ungarske.
54
00:05:04,387 --> 00:05:05,555
Ikke bare jødiske.
55
00:05:05,638 --> 00:05:08,349
Jødedommen var religionen vår,
56
00:05:09,183 --> 00:05:10,768
men vi var ungarere.
57
00:05:13,438 --> 00:05:17,567
Den 2. august 1934
avlegger offiserer og menn troskapsed,
58
00:05:17,650 --> 00:05:20,820
ikke til Tyskland,
men til Hitler personlig.
59
00:05:20,903 --> 00:05:24,032
Da Hitler oppnådde enevelde over Tyskland,
60
00:05:24,824 --> 00:05:29,662
lovte han den urolige naboen Østerrike
å la dem være i fred.
61
00:05:29,746 --> 00:05:32,623
I 1938, da jeg var ti år gammel,
62
00:05:33,166 --> 00:05:38,129
kjøpte jeg min første avis,
og jeg så overskriftene.
63
00:05:38,671 --> 00:05:40,923
"Hitler marsjerer inn i Østerrike."
64
00:05:41,007 --> 00:05:46,387
Og jeg følte på meg
at dette historiske øyeblikket
65
00:05:46,471 --> 00:05:52,602
ville få en enorm innvirkning på livet til
ungarske jøder, også meg og min familie.
66
00:05:55,855 --> 00:06:00,777
Tyskland invaderer Polen og Danzig.
Warszawa blir bombet i filler.
67
00:06:00,860 --> 00:06:02,862
Polen ligger i ruiner.
68
00:06:02,945 --> 00:06:05,365
POLEN ER INVADERT
69
00:06:11,788 --> 00:06:16,542
Det kom flyktninger fra Polen til Ungarn,
70
00:06:16,626 --> 00:06:22,006
og de fleste jødiske familiene…
Fredag kveld gikk mennene til tempelet
71
00:06:22,090 --> 00:06:24,634
for å ta med flyktninger hjem.
72
00:06:24,717 --> 00:06:26,969
De fortalte historier.
73
00:06:27,929 --> 00:06:30,515
Og jeg husker at ofte…
74
00:06:32,725 --> 00:06:34,394
…trodde jeg dem ikke.
75
00:06:34,477 --> 00:06:38,856
{\an8}Jeg hørte en samtale
mellom min far og en annen mann,
76
00:06:38,940 --> 00:06:43,194
og han fortalte faren min
hva nazistene gjorde i Polen.
77
00:06:43,277 --> 00:06:46,239
Og en ting jeg hørte,
som jeg aldri vil glemme…
78
00:06:46,322 --> 00:06:51,702
Han sa at nazistene tar
våre unge jødiske spedbarn
79
00:06:51,786 --> 00:06:55,623
og river dem i to ved beina
80
00:06:55,706 --> 00:07:00,002
og drukner dem i Dniester,
en elv i Ukraina.
81
00:07:00,086 --> 00:07:04,757
Senere, selvsagt, ble historiene verre,
82
00:07:04,841 --> 00:07:10,555
og vi begynte å høre
om masseskytinger og massegraver.
83
00:07:10,638 --> 00:07:13,641
Men det var en slags naiv…
84
00:07:14,434 --> 00:07:17,437
Jeg hater å bruke ordet,
men jeg må bruke det.
85
00:07:17,520 --> 00:07:23,067
…patriotisk følelse av
at vi ungarere ikke gjør sånt.
86
00:07:23,151 --> 00:07:28,448
Hitler var i Tyskland, så det som skjedde
i Tyskland, angikk ikke oss.
87
00:07:28,531 --> 00:07:31,534
Vi var langt unna.
88
00:07:54,849 --> 00:07:56,476
{\an8}Det var to kriger.
89
00:07:57,435 --> 00:08:01,689
Det var en militær krig,
og hånd i hånd med den krigen,
90
00:08:01,772 --> 00:08:06,777
{\an8}var det en annen krig,
krigen ført av SS mot jødene.
91
00:08:47,568 --> 00:08:52,114
Den mørke siden
av den ungarske nasjonale identiteten
92
00:08:52,198 --> 00:08:54,367
ble mer og mer åpenbar.
93
00:08:54,450 --> 00:08:57,620
Forfølgelsen av jøder ble
mer og mer åpenbar.
94
00:08:57,703 --> 00:09:01,123
Jøder mistet jobbene sine,
forretningene sine.
95
00:09:01,207 --> 00:09:04,627
Det var en ungarsk nazistbevegelse,
Arrow Cross,
96
00:09:04,710 --> 00:09:07,421
og disse ble selvfølgelig
97
00:09:07,505 --> 00:09:13,094
den mest forhatte og fryktede gruppen
for ungarske jøder.
98
00:09:17,265 --> 00:09:21,185
Folk spør seg:
"Hvorfor gjorde vi ingenting?"
99
00:09:21,269 --> 00:09:23,396
Vi flyktet ikke. Vi gjemte oss ikke.
100
00:09:24,063 --> 00:09:26,607
Vel, alt skjedde ikke på én gang.
101
00:09:26,691 --> 00:09:29,527
Det skjedde over tid,
102
00:09:29,610 --> 00:09:33,864
så hver gang en ny lov
eller restriksjon kom,
103
00:09:33,948 --> 00:09:38,286
tenkte vi:
"Enda mer? Det blåser nok snart over."
104
00:09:42,957 --> 00:09:46,377
Hitler invaderte Ungarn den 19. mars 1944.
105
00:09:47,753 --> 00:09:49,171
Jeg var 16 år gammel.
106
00:09:49,672 --> 00:09:53,259
19. mars 1944.
107
00:09:53,342 --> 00:09:57,096
Tyskerne, SS, gikk inn i byen vår.
108
00:09:57,638 --> 00:10:02,727
To motorsykler var hele naziregimet
som skulle til for å okkupere byen vår,
109
00:10:02,810 --> 00:10:07,690
for de samarbeidet med folk som bodde der,
og som gjorde møkkajobben.
110
00:10:08,399 --> 00:10:12,528
De fleste var folk
vi alltid hadde trodd var vennene våre,
111
00:10:12,612 --> 00:10:18,034
men de vendte seg mot oss over natten
og gikk over til den andre siden.
112
00:10:18,117 --> 00:10:21,329
Og den neste restriksjonen var
113
00:10:21,412 --> 00:10:25,374
at vi ikke kunne gå på gaten
uten den gule stjernen.
114
00:10:25,458 --> 00:10:28,753
Vi hørte at i Tyskland
måtte de bære den gule stjernen
115
00:10:28,836 --> 00:10:33,299
før de ble sendt vekk, og i Polen også.
116
00:10:33,382 --> 00:10:36,677
Så da ble vi bekymret.
117
00:10:37,345 --> 00:10:40,306
Jeg gikk ikke med en gul stjerne,
118
00:10:40,389 --> 00:10:42,683
og jeg ble tatt.
119
00:10:44,060 --> 00:10:49,607
Jeg ble satt i en tvangsarbeidsleir
et sted nord for Budapest,
120
00:10:49,690 --> 00:10:52,360
som hadde en viktig jernbanebro.
121
00:10:53,444 --> 00:10:59,784
{\an8}Og jobben vår var å reparere jernbanen,
122
00:11:00,785 --> 00:11:04,163
skinnene, broene… Uten stans.
123
00:11:04,246 --> 00:11:08,250
Mens britene og amerikanerne bombet
dag og natt.
124
00:11:08,334 --> 00:11:11,379
Vi var selvsagt redde for å dø.
125
00:11:11,462 --> 00:11:12,838
Men vi håpet også
126
00:11:12,922 --> 00:11:17,009
at de amerikanske og britiske bombeflyene
ville treffe målene sine
127
00:11:17,093 --> 00:11:22,682
og ødelegge denne broen,
for det var måten å beseire Hitler på.
128
00:11:23,557 --> 00:11:25,768
Jeg rømte fra arbeidsleiren
129
00:11:26,352 --> 00:11:30,272
og sluttet meg til
den ungarske motstandskampen.
130
00:11:30,773 --> 00:11:36,362
Og neste påbud var
at vi måtte pakke 25 kilo.
131
00:11:36,445 --> 00:11:39,615
Først forsto vi ikke. Hva tar man med seg?
132
00:11:39,699 --> 00:11:42,993
Se for deg ditt eget hjem.
133
00:11:43,077 --> 00:11:47,164
Hva ville du tatt med deg? Hva er 25 kilo?
134
00:11:47,248 --> 00:11:49,500
Hvor mye er 25 kilo?
135
00:11:50,376 --> 00:11:52,878
Tar du med putene? Dynene?
136
00:11:52,962 --> 00:11:57,007
Tar du med servise? Tar du…
Hva tar du med deg?
137
00:11:57,091 --> 00:11:58,509
Da vi pakket,
138
00:12:00,761 --> 00:12:05,141
ville jeg ta med noe som skulle
minne meg om gode tider.
139
00:12:05,808 --> 00:12:09,979
Jeg var veldig deprimert og bekymret.
140
00:12:11,230 --> 00:12:14,608
Og jeg fant en badedrakt,
141
00:12:14,692 --> 00:12:19,572
en badedrakt
som faren min hadde kjøpt til meg.
142
00:12:24,452 --> 00:12:25,953
Jeg vil ikke gjøre dette.
143
00:12:37,923 --> 00:12:43,554
Tre år tidligere kom faren min hjem
etter en forretningsreise.
144
00:12:44,180 --> 00:12:49,435
Og han hadde alltid med seg noe
til søsteren min og meg.
145
00:12:50,561 --> 00:12:51,562
Og…
146
00:12:52,938 --> 00:12:55,941
Vi spurte alltid: "Hva har du med?"
147
00:12:56,025 --> 00:12:58,027
Han åpnet esken,
148
00:12:58,694 --> 00:13:02,948
og opp av esken tok han
den vakreste badedrakt.
149
00:13:03,032 --> 00:13:09,663
{\an8}Den glinset i stoffet og hadde
et mønster av flerfargede blomster.
150
00:13:10,831 --> 00:13:17,463
Og om ettermiddagen,
da jeg hørte soldatene trampe opp trappen,
151
00:13:18,339 --> 00:13:22,092
løp jeg inn
og tok på meg badedrakten under kjolen.
152
00:13:23,427 --> 00:13:25,346
Og slik dro jeg.
153
00:13:25,846 --> 00:13:30,309
De slo inn døren og kom inn.
De ga oss et par minutter…
154
00:13:30,392 --> 00:13:33,312
De sa en halvtime,
men det var ikke en halvtime.
155
00:13:33,395 --> 00:13:35,940
…til å samle verdisakene våre,
156
00:13:36,023 --> 00:13:39,109
og så kommanderte de oss ut av huset.
157
00:13:43,697 --> 00:13:47,618
Det var ufattelig at noen kunne
kaste ut folk fra hjemmene sine…
158
00:13:50,871 --> 00:13:52,248
…fordi de var jøder.
159
00:13:52,331 --> 00:13:58,546
Våre såkalte venner, og naboer,
sto oppstilt langs veien,
160
00:13:59,213 --> 00:14:00,840
og de ropte:
161
00:14:00,923 --> 00:14:06,262
"Det er på høy tid at dere drar.
Vi trenger ingen jøder i byen vår.
162
00:14:06,345 --> 00:14:08,514
Vi må bli kvitt alle dere jøder."
163
00:14:09,723 --> 00:14:12,601
Jeg kunne ikke tro mine egne øyne.
164
00:14:13,435 --> 00:14:18,190
Folk jeg gikk på skolen med,
barna deres, vi var venner.
165
00:14:18,274 --> 00:14:20,025
Vi delte ting.
166
00:14:20,109 --> 00:14:23,654
Hvorfor er de så fiendtlige?
Hvorfor hater de oss plutselig?
167
00:14:23,737 --> 00:14:28,200
Det er som når du leser om
da jødene vandret ut av Egypt.
168
00:14:28,284 --> 00:14:30,452
Vi bærer bagasjen vår.
169
00:14:30,536 --> 00:14:33,706
Puter og tepper er knyttet fast.
170
00:14:33,789 --> 00:14:37,918
Og vi barna hjalp til med å bære.
Jeg skammet meg.
171
00:14:38,002 --> 00:14:43,757
Vi ville så gjerne tro at de skulle
ta oss med til Tyskland for å jobbe.
172
00:14:43,841 --> 00:14:45,384
Vi ville tro det.
173
00:14:45,968 --> 00:14:52,641
Men hele den jødiske befolkningen i Europa
var allerede i leirer,
174
00:14:52,725 --> 00:14:54,143
noe vi ikke visste.
175
00:14:54,727 --> 00:14:57,730
Konsentrasjonen,
isoleringen og deportasjonen
176
00:14:57,813 --> 00:15:03,110
foregikk innen et konsentrert tidsrom,
nemlig tolv uker,
177
00:15:04,028 --> 00:15:10,492
og ingen andre steder
ble deportasjonsprogrammet gjennomført
178
00:15:11,911 --> 00:15:17,958
med samme brutalitet og effektivitet
som i Ungarn.
179
00:15:18,042 --> 00:15:23,130
De sier at vi skal til en getto,
men vi hadde aldri hørt det ordet før.
180
00:15:23,213 --> 00:15:26,050
Det er ikke et ungarsk ord, "getto".
181
00:15:26,133 --> 00:15:28,010
Vi ante ikke hvor vi skulle.
182
00:15:28,636 --> 00:15:31,096
Om morgenen, da vi våknet,
183
00:15:31,180 --> 00:15:36,393
så jeg at vi var
på gårdsplassen til en mursteinsfabrikk.
184
00:15:38,729 --> 00:15:42,107
Og i april var det mye regn.
185
00:15:42,191 --> 00:15:47,112
{\an8}Og vi måtte alltid skifte ut platene,
taket besto av plater.
186
00:15:47,196 --> 00:15:49,031
Og vi var alltid våte.
187
00:15:49,114 --> 00:15:53,869
Det var tusenvis av mennesker der,
for de kom fra hele fylket.
188
00:15:54,536 --> 00:15:57,456
Og det var vakter overalt , med hunder,
189
00:15:57,539 --> 00:16:03,837
som gikk rundt hele tiden,
store schæfere, i veldig stramme bånd.
190
00:16:03,921 --> 00:16:08,092
…for det var masse små hytter her,
folk overalt.
191
00:16:08,175 --> 00:16:10,511
-Husker du hvor hytta di var?
-Ja.
192
00:16:10,594 --> 00:16:14,056
Hytta mi var her,
hvor de stablene med murstein er.
193
00:16:15,349 --> 00:16:17,184
Og en dag kunngjorde de
194
00:16:17,267 --> 00:16:23,732
at alle som ville dra til Tokay
for å jobbe på vingårdene,
195
00:16:23,816 --> 00:16:29,530
skulle bli med på toget,
og alle meldte seg gladelig frivillig.
196
00:16:29,613 --> 00:16:31,198
for dette var helvetet.
197
00:16:31,782 --> 00:16:35,703
Å jobbe på en vingård var som himmelen
sammenlignet med dette.
198
00:16:35,786 --> 00:16:40,541
Vi ble ført til jernbanestasjonen
av de ungarske soldatene.
199
00:16:40,624 --> 00:16:42,167
Moren min sa til meg:
200
00:16:42,251 --> 00:16:47,006
"Jeg har gjemt diamanter
i folden på skjørtet ditt,
201
00:16:47,756 --> 00:16:52,803
og hvis du ikke har nok å spise,
skal du kjøpe brød for dem."
202
00:16:52,886 --> 00:16:54,930
Da vi kom til stasjonen,
203
00:16:55,014 --> 00:16:59,727
innså vi
at vi ikke skulle på passasjertoget.
204
00:16:59,810 --> 00:17:02,396
Kvegvognene ventet på oss.
205
00:17:02,479 --> 00:17:06,400
Faren min sa: "Det er tomt for vogner
på grunn av krigen.
206
00:17:06,483 --> 00:17:09,987
De har ikke andre.
De må bruke det de har."
207
00:17:10,070 --> 00:17:14,033
Alle som ikke gikk,
eller ikke gikk fort nok, ble slått.
208
00:17:14,116 --> 00:17:17,953
De lukket dørene,
og jeg hørte et dunk på utsiden
209
00:17:18,037 --> 00:17:20,205
da de stengte oss inne.
210
00:17:20,956 --> 00:17:23,000
Det var ikke normalt lenger.
211
00:17:23,083 --> 00:17:26,295
Jeg trodde ikke noe på
at de ikke hadde andre tog.
212
00:17:30,215 --> 00:17:34,344
I Budapest begynte det
å bli verre på denne tiden.
213
00:17:34,428 --> 00:17:38,348
Jeg måtte skaffe meg ikke-jødiske papirer.
214
00:17:38,432 --> 00:17:40,476
Jeg eksisterte ikke som jøde.
215
00:17:41,226 --> 00:17:43,645
Jeg ville blitt skutt og drept.
216
00:17:43,729 --> 00:17:50,360
Du var et jaget dyr,
24 timer i døgnet, hver eneste dag,
217
00:17:51,111 --> 00:17:56,116
og du visste aldri
hvem som var på din side.
218
00:17:56,200 --> 00:17:58,118
Var det ikke for Wallenberg,
219
00:17:58,202 --> 00:18:03,791
hadde verken jeg eller
de andre titusenvis overlevd.
220
00:18:03,874 --> 00:18:08,087
{\an8}Raoul Wallenberg kom da hele Ungarn,
221
00:18:08,170 --> 00:18:11,799
unntatt Budapest, var tømt for jøder.
222
00:18:12,466 --> 00:18:16,136
Han dro til Budapest, på landsbygda,
223
00:18:16,220 --> 00:18:19,681
da jødene allerede var satt på kvegtog
224
00:18:19,765 --> 00:18:21,683
og sendt vekk fra Ungarn.
225
00:18:21,767 --> 00:18:25,270
Og han sluttet seg til
den svenske ambassaden der
226
00:18:25,354 --> 00:18:28,816
kun for å prøve å redde jødiske liv.
227
00:18:29,942 --> 00:18:33,403
Ved å utstede såkalte
svenske beskyttelses-pass
228
00:18:33,487 --> 00:18:36,615
erklærte han
at personer med dette dokumentet
229
00:18:36,698 --> 00:18:39,535
planla å dra tilbake til Sverige
etter krigen.
230
00:18:39,618 --> 00:18:44,915
Dette var rent oppspinn,
men oppi krigens kaos og forvirring
231
00:18:44,998 --> 00:18:49,378
fungerte dette mirakuløse,
verdiløse dokumentet.
232
00:18:49,461 --> 00:18:53,423
Flere av oss fungerte
som distributører eller leverandører
233
00:18:53,507 --> 00:18:56,969
av det falske dokumentet
234
00:18:57,052 --> 00:18:59,847
til folk som ventet i beskyttede hus.
235
00:19:00,514 --> 00:19:04,059
Wallenberg leide
store leilighetskomplekser,
236
00:19:04,143 --> 00:19:09,356
og satte opp svenske skilt
som indikerte at alle beboerne
237
00:19:09,439 --> 00:19:12,818
var under beskyttelse av
den svenske regjeringen.
238
00:19:12,901 --> 00:19:17,364
Jeg bodde i St. Stephen Park, nummer 25.
239
00:19:20,617 --> 00:19:25,122
De fleste husene var øvre middeklasse-hus,
240
00:19:25,205 --> 00:19:27,457
og en 3-roms leilighet
241
00:19:27,541 --> 00:19:32,921
som før krisen hadde hatt
fire, fem, seks personer boende der,
242
00:19:33,005 --> 00:19:35,382
ble nå til et skur
243
00:19:35,465 --> 00:19:40,971
med 60-70 personer
stuet inn i en 3-roms leilighet.
244
00:19:41,054 --> 00:19:42,598
Veldig ubehagelig.
245
00:19:42,681 --> 00:19:44,641
Ja, det var veldig ubehagelig,
246
00:19:44,725 --> 00:19:47,728
men viktigere er
at det var utrolig farlig.
247
00:19:47,811 --> 00:19:51,190
Ordet "beskyttet hus" er
åpenbart misvisende,
248
00:19:52,482 --> 00:19:57,487
for mange av dem som bodde i
de såkalt "beskyttede husene",
249
00:19:57,571 --> 00:20:01,783
ble hentet,
ført til bredden av Donau og drept.
250
00:20:05,329 --> 00:20:11,627
Det var ikke vanskelig å komme seg
inn i de beskyttede husene.
251
00:20:11,710 --> 00:20:13,462
Soldatene brydde seg ikke.
252
00:20:13,545 --> 00:20:16,048
De sto utenfor. "Bare gå inn."
253
00:20:16,131 --> 00:20:20,594
Men å gå ut, det var det vanskeligste.
254
00:20:20,677 --> 00:20:27,351
Hvis de tyske eller ungarske
nazisoldatene var mistenksomme,
255
00:20:27,893 --> 00:20:30,520
beordret de oss til å dra ned buksene,
256
00:20:30,604 --> 00:20:34,566
for vi var de eneste som var omskåret.
257
00:20:35,108 --> 00:20:39,238
En dag hadde jeg festet de falske passene
til kroppen under klærne,
258
00:20:39,363 --> 00:20:43,033
jeg skulle levere dem til de i huset
så de kunne unnslippe,
259
00:20:43,116 --> 00:20:45,327
men så feilberegnet jeg.
260
00:20:45,410 --> 00:20:49,498
Jeg gikk gjennom kloakken.
Jeg visste når jeg skulle klatre opp.
261
00:20:49,581 --> 00:20:51,458
Men jeg gikk feil.
262
00:20:51,541 --> 00:20:57,881
I stedet for å komme ut midt i bygningen,
kom jeg ut foran bygningen,
263
00:20:57,965 --> 00:21:01,260
der to soldater sto vakt.
264
00:21:01,343 --> 00:21:06,014
Jeg begynte å løpe så fort jeg kunne,
og krysset gata frem og tilbake.
265
00:21:06,098 --> 00:21:08,225
De deporterte en gruppe jøder.
266
00:21:08,308 --> 00:21:10,560
Jeg visste ikke hvor de skulle,
267
00:21:10,644 --> 00:21:14,106
så jeg snek meg inn i den gruppen
mens jeg tenkte:
268
00:21:14,189 --> 00:21:18,360
"Jeg har havnet i trøbbel mange ganger,
jeg slipper nok unna igjen.
269
00:21:18,443 --> 00:21:19,945
Denne siste gangen."
270
00:21:20,028 --> 00:21:22,864
Fem dager senere endte vi i Buchenwald.
271
00:21:27,703 --> 00:21:30,247
Vi var på toget i fem dager.
272
00:21:30,330 --> 00:21:33,750
Vi satt oppå en haug med bagasje
som vi tok med oss.
273
00:21:33,834 --> 00:21:37,796
Vi var rundt 120 stykker i kvegvognen.
274
00:21:37,879 --> 00:21:41,466
Vi satt som sild i tønne,
og det var veldig varmt.
275
00:21:41,550 --> 00:21:45,262
De hadde én bøtte for å gå på do.
276
00:21:45,345 --> 00:21:49,933
Og plutselig fylte bøttene seg,
og stanken var uutholdelig.
277
00:21:50,017 --> 00:21:53,228
De slapp oss aldri ut for å gå på do.
278
00:21:53,312 --> 00:21:56,690
De ga oss aldri vann.
De ga oss aldri mat.
279
00:21:56,773 --> 00:21:59,192
Barna skrek at de ville dra hjem.
280
00:21:59,276 --> 00:22:02,195
"Hvor fører de oss?"
281
00:22:02,696 --> 00:22:03,739
Ingen svarte.
282
00:22:03,822 --> 00:22:06,283
Det var bekmørkt.
283
00:22:06,366 --> 00:22:11,079
Lyset sev bare
gjennom sprekkene i kvegvognen.
284
00:22:11,163 --> 00:22:14,291
Faren min fant en sprekk i vognen.
285
00:22:14,374 --> 00:22:16,501
Han kikket ut og sa høyt:
286
00:22:16,585 --> 00:22:19,588
"Jeg tror ikke vi skal til vingården,
287
00:22:19,671 --> 00:22:23,675
for vi krysset nettopp grensen
og er på vei mot Polen."
288
00:22:24,343 --> 00:22:25,594
Da han sa "Polen",
289
00:22:25,677 --> 00:22:31,350
husket jeg mannen som fortalte historien
om hva de gjorde med barna.
290
00:22:32,059 --> 00:22:35,937
Jeg holdt lillebroren min.
Han var to og et halvt år.
291
00:22:36,021 --> 00:22:37,481
Jeg holdt ham hardt.
292
00:22:38,273 --> 00:22:40,901
Og jeg sa til meg selv:
293
00:22:40,984 --> 00:22:44,488
"Jeg skal aldri slippe ham.
De får ikke ta ham fra meg."
294
00:22:44,571 --> 00:22:46,907
Plutselig åpnet dørene seg,
295
00:22:48,408 --> 00:22:50,786
og lyset traff oss.
296
00:22:52,329 --> 00:22:55,874
Og fordi vi hadde sittet
med øynene lukket i fire-fem dager,
297
00:22:55,957 --> 00:22:59,795
eller vent oss til mørket,
så ble vi nesten blendet.
298
00:22:59,878 --> 00:23:02,881
Vi var så glade for å skulle få luft.
299
00:23:02,964 --> 00:23:06,510
Vi skulle gå av,
gå på do som vanlige folk,
300
00:23:06,593 --> 00:23:08,678
få vann og kanskje litt mat.
301
00:23:08,762 --> 00:23:13,392
Alle spurte:
"Hvor er vi? Hva heter det her?"
302
00:23:13,475 --> 00:23:15,268
Det var et merkelig navn.
303
00:23:16,436 --> 00:23:17,396
Auschwitz.
304
00:23:28,031 --> 00:23:30,325
{\an8}Her ble vi stanset.
305
00:23:30,409 --> 00:23:33,120
Her var det mye utvelgelse.
306
00:23:33,203 --> 00:23:36,331
-Så dere står på rekke…
-Tusenvis av folk!
307
00:23:36,415 --> 00:23:40,168
Vi står tett i tett,
og det er forvirring og støy.
308
00:23:40,710 --> 00:23:43,380
Og ikke flytte seg, ikke…
309
00:23:44,047 --> 00:23:46,550
Stå rett som soldater.
310
00:23:47,717 --> 00:23:52,722
Og i midten her gikk SS fram og tilbake
og sjekket alle.
311
00:23:52,806 --> 00:23:55,392
De gikk med hundene og truet oss.
312
00:23:55,475 --> 00:23:59,187
-Én rekke, eller sto det flere…
-Fem.
313
00:23:59,271 --> 00:24:02,482
-Fem i bredden?
-Ja. Så det var enkelt å telle. Fem.
314
00:24:03,108 --> 00:24:05,569
Da jeg hoppet ned fra kvegvognen,
315
00:24:05,652 --> 00:24:11,408
forsto jeg med en gang
at alt de hadde lovet oss, var løgn.
316
00:24:11,491 --> 00:24:17,539
Og vi så mange gå rundt
i stripete klær og barberte hoder.
317
00:24:17,622 --> 00:24:21,626
Omringet av nazisoldater
og blodtørstige hunder.
318
00:24:21,710 --> 00:24:24,671
Og de ropte og skrek.
319
00:24:24,754 --> 00:24:27,966
"Opp med farten!
Legg igjen bagasjen. La alt være."
320
00:24:28,049 --> 00:24:31,428
Plutselig ble folk skilt,
321
00:24:32,012 --> 00:24:33,847
og moren min og…
322
00:24:39,144 --> 00:24:40,896
…moren min og…
323
00:24:42,939 --> 00:24:48,695
…og broren og søsteren min,
hun holdt lillebroren min på armen,
324
00:24:48,778 --> 00:24:53,283
og min fire og et halvt år gamle søster
i hånden. Jeg holdt i henne.
325
00:24:53,366 --> 00:24:55,619
Og det var slik vi gikk mot…
326
00:24:55,702 --> 00:24:58,747
De dyttet oss framover.
327
00:25:02,834 --> 00:25:06,588
Da transportene kom,
328
00:25:06,671 --> 00:25:10,926
{\an8}ble menneskene sortert.
329
00:25:11,009 --> 00:25:15,972
Det var en veldig svart-hvitt prosess.
330
00:25:16,681 --> 00:25:19,518
Folk måtte stå i en lang rekke.
331
00:25:19,601 --> 00:25:26,107
Foran rekkene sto det leger som sa:
332
00:25:26,191 --> 00:25:30,570
"Denne er for gammel, over 50."
333
00:25:30,654 --> 00:25:36,409
"Denne går til høyre,
den andre til venstre."
334
00:25:37,536 --> 00:25:41,331
Moren min ble valgt på jernbanestasjonen
335
00:25:41,414 --> 00:25:44,960
og sendt til venstre,
søsteren min og jeg gikk til høyre.
336
00:25:45,043 --> 00:25:46,378
Moren min ble ført
337
00:25:46,461 --> 00:25:49,798
rett fra jernbanestasjonen
til gasskamrene.
338
00:25:49,881 --> 00:25:53,802
Innen søsteren min og jeg var
kommet inn i leiren,
339
00:25:53,885 --> 00:25:56,012
var ikke moren min lenger i live.
340
00:26:25,625 --> 00:26:28,003
Vi ble ført til en garderobe.
341
00:26:29,004 --> 00:26:32,632
Vi ble fortalt at vi skulle dusje
342
00:26:33,633 --> 00:26:37,137
etter den fryktelige reisen,
343
00:26:37,220 --> 00:26:42,183
at vi skulle få stelle oss litt,
og så skulle vi bli tildelt arbeidet vårt.
344
00:26:42,267 --> 00:26:48,064
De beordret oss til å ta skoene
i den ene hånden og klærne i den andre.
345
00:26:48,148 --> 00:26:50,066
Og så husket jeg diamantene.
346
00:26:50,150 --> 00:26:54,154
Og jeg tok det blå skjørtet,
og midt i folkemengden
347
00:26:54,237 --> 00:26:57,741
tok jeg ut diamantene
og holdt dem i hånden,
348
00:26:57,824 --> 00:26:59,534
og jeg sto der uten klær.
349
00:26:59,618 --> 00:27:03,997
Og jeg ble avkledd sammen med de andre,
350
00:27:04,080 --> 00:27:07,917
og der sto jeg i badedrakten min.
351
00:27:14,883 --> 00:27:16,509
Jeg hadde en forutanelse.
352
00:27:18,428 --> 00:27:21,765
Jeg følte at om jeg tok av badedrakten,
353
00:27:22,724 --> 00:27:25,268
om jeg ga fra meg badedrakten,
354
00:27:26,227 --> 00:27:30,231
så ville alle de fine minnene
som var sydd inn i badedrakten…
355
00:27:31,024 --> 00:27:34,653
Jeg husket
at jeg hadde gått rundt bassenget,
356
00:27:34,736 --> 00:27:39,282
{\an8}at guttene plystret på meg,
og at vennene mine var sjalu.
357
00:27:40,617 --> 00:27:44,329
Og nå skulle jeg ta den av
og forlate den her.
358
00:27:44,913 --> 00:27:49,876
Alt som betydde noe for meg i livet,
skulle jeg etterlate.
359
00:27:54,047 --> 00:27:55,298
De gjentok
360
00:27:55,382 --> 00:28:00,845
at man måtte legge igjen verdisakene sine.
De hadde en egen seksjon for det.
361
00:28:00,929 --> 00:28:05,266
Jeg knuget fast ved diamantene,
for de var til å kjøpe brød.
362
00:28:05,350 --> 00:28:06,976
Så jeg puttet dem i munnen.
363
00:28:07,811 --> 00:28:13,900
Og da jeg gikk videre,
så jeg at de kikket inn i munnen til folk,
364
00:28:13,983 --> 00:28:18,029
men jeg var… Det var ingen vei tilbake.
365
00:28:18,113 --> 00:28:20,782
Om jeg ga dem fra meg nå,
ville jeg bli skutt.
366
00:28:20,865 --> 00:28:22,992
Hvorfor la jeg dem ikke igjen?
367
00:28:23,076 --> 00:28:27,580
Jeg hadde dem i munnen,
og jeg var rådløs, så jeg svelget dem.
368
00:28:27,664 --> 00:28:29,958
Vi gikk inn i dusjrommet.
369
00:28:30,041 --> 00:28:33,002
Garderoben ble låst bak oss,
370
00:28:33,086 --> 00:28:37,716
og en gruppe soldater kom inn
og tok eiendelene våre.
371
00:28:38,299 --> 00:28:42,846
De ga oss en dusj,
en liten, sparsom dusj, og så…
372
00:28:42,929 --> 00:28:45,014
Det var en dør på den andre siden
373
00:28:45,098 --> 00:28:48,810
som førte ut til gårdsplassen
på den andre siden av bygningen.
374
00:28:48,893 --> 00:28:51,563
Ved døra lå det en haug av klær,
375
00:28:51,646 --> 00:28:55,233
og de beordret alle til
å hente seg ett plagg.
376
00:28:55,316 --> 00:29:01,114
Vi ventet til rundt midnatt,
så fikk vi slippe inn i en av trebrakkene.
377
00:29:01,698 --> 00:29:03,658
Tusen mennesker i en brakke.
378
00:29:04,367 --> 00:29:09,038
Hvis én person snudde seg,
måtte alle snu seg,
379
00:29:09,122 --> 00:29:11,499
fordi det var så trangt.
380
00:29:12,167 --> 00:29:14,377
Jeg pleide å våkne iskald,
381
00:29:15,253 --> 00:29:19,591
og jeg hadde den samme drømmen,
382
00:29:19,674 --> 00:29:21,509
at jeg er hjemme,
383
00:29:21,593 --> 00:29:25,972
at jeg er veldig kald,
men at faren min trøster meg, og så…
384
00:29:26,848 --> 00:29:28,475
Så våkner jeg.
385
00:29:29,100 --> 00:29:30,185
Av en fløyte.
386
00:29:30,268 --> 00:29:31,728
Det er mørkt ute.
387
00:29:32,312 --> 00:29:34,439
Og dette er et helvete.
388
00:29:40,320 --> 00:29:44,991
Vi så en gruppe på rundt 20 menn
gå gjennom leiren,
389
00:29:45,074 --> 00:29:49,496
og jeg så på dem idet de gikk forbi.
Kanskje jeg kjente noen.
390
00:29:50,830 --> 00:29:53,291
Og plutselig ser jeg faren min.
391
00:29:57,545 --> 00:30:00,048
Min første tanke var å gjemme meg.
392
00:30:02,050 --> 00:30:04,469
Det var fryktelig vondt å se ham
393
00:30:04,552 --> 00:30:08,389
med det barberte hodet og uniformen,
som en fange.
394
00:30:08,473 --> 00:30:13,812
Mannen som alltid hjalp alle,
som var den snilleste jeg visste om.
395
00:30:13,895 --> 00:30:18,858
Jeg kunne ikke forestille meg
hva han hadde følt om han så oss,
396
00:30:18,942 --> 00:30:21,027
med barbert hode og fillete klær.
397
00:30:22,237 --> 00:30:25,615
Jeg ville bare gjemme meg
så han ikke skulle se meg.
398
00:30:26,616 --> 00:30:28,993
Men i det øyeblikket fikk vi øyekontakt.
399
00:30:35,333 --> 00:30:38,628
Og jeg så tårene renne
nedover kinnet hans.
400
00:30:45,510 --> 00:30:48,263
Det var siste gang jeg så faren min.
401
00:30:56,479 --> 00:30:59,023
Jeg så lastebiler komme,
402
00:30:59,107 --> 00:31:01,860
og hørte skrik fra lastebilene,
403
00:31:01,943 --> 00:31:05,488
og jeg så to barn falle ut av bilen.
404
00:31:11,744 --> 00:31:13,162
Og bilen stanset.
405
00:31:15,748 --> 00:31:18,251
Og lastebilene…
406
00:31:18,334 --> 00:31:24,966
En SS-mann hoppet ut fra førerhuset
og plukket opp barna, sånn.
407
00:31:25,049 --> 00:31:27,719
Og han slo ham mot lastebilen
408
00:31:27,802 --> 00:31:31,973
så blodet rant,
og kastet ham inn i lastebilen…
409
00:31:33,099 --> 00:31:35,310
Da sluttet jeg å snakke med Gud.
410
00:31:43,443 --> 00:31:45,945
De sa at vi skulle få et nummer.
411
00:31:47,363 --> 00:31:48,907
Et fangenummer.
412
00:31:48,990 --> 00:31:55,246
Vi regnet med å få fangenummeret
på klærne eller noe sånt.
413
00:31:55,330 --> 00:31:57,916
Så satte de opp bord.
414
00:31:57,999 --> 00:32:04,839
Og ved hvert bord satt det vakter
med store bøker foran seg.
415
00:32:05,548 --> 00:32:10,803
Og vi antok
at de skulle føre inn navnene våre
416
00:32:10,887 --> 00:32:13,681
sammen med nummeret de skulle gi oss.
417
00:32:15,350 --> 00:32:19,187
Men så forsto vi at de skulle sette tallet
418
00:32:20,104 --> 00:32:22,065
på kroppen vår.
419
00:32:22,148 --> 00:32:23,483
På armene.
420
00:32:33,242 --> 00:32:36,037
De tok fem av oss
og hadde dråper i øynene våre.
421
00:32:36,120 --> 00:32:40,333
De sa ikke hvorfor.
Og så satte de oss i fangehullet.
422
00:32:41,000 --> 00:32:42,752
De stengte oss inne,
423
00:32:42,835 --> 00:32:46,798
og vi sto i vann opp til anklene,
tett i tett,
424
00:32:47,423 --> 00:32:49,968
og det virket som en evighet.
425
00:32:50,051 --> 00:32:53,805
Det føltes som en evighet.
De åpnet aldri døra.
426
00:32:53,888 --> 00:32:57,266
De ga oss aldri noe å spise eller drikke.
427
00:32:57,350 --> 00:32:59,477
Så vi drakk vannet vi sto i.
428
00:32:59,560 --> 00:33:02,730
Vi gikk på do i vannet vi sto i.
429
00:33:02,814 --> 00:33:05,775
Og så åpnet de døra og tok oss ut.
430
00:33:06,484 --> 00:33:13,282
Så tok de oss med opp på gårdsplassen
og undersøkte øynene våre.
431
00:33:14,158 --> 00:33:18,079
Og noen av dem kunne ikke se
på flere dager etterpå.
432
00:33:18,997 --> 00:33:24,085
Så tok de oss tilbake til brakken,
og senere fant vi ut hva de drev med.
433
00:33:24,168 --> 00:33:26,838
De prøvde å endre øyenfargen vår.
434
00:33:26,921 --> 00:33:32,093
For de som ville utføre
eksperimenter på mennesker,
435
00:33:32,176 --> 00:33:35,388
var dette en nyttig arbeidsplass.
436
00:33:36,180 --> 00:33:40,810
Det ble gjort eksperimenter i Auschwitz
på å sterilisere kvinner,
437
00:33:40,893 --> 00:33:44,480
særlig jødiske kvinner,
for å redusere rasen
438
00:33:45,481 --> 00:33:50,111
uten for mye arbeid.
439
00:33:50,194 --> 00:33:56,784
Kvinnene ble siden
sendt tilbake til leiren.
440
00:33:57,785 --> 00:34:00,705
Noen ganger ble de overført umiddelbart,
441
00:34:00,788 --> 00:34:05,501
fordi de var såkalte "hemmelige bærere".
442
00:34:06,252 --> 00:34:11,883
De utførte testene og sendte dem så
tilbake til Birkenau og gasset dem.
443
00:34:13,634 --> 00:34:19,098
En dag kom en av fangene
bort til meg og spurte
444
00:34:19,182 --> 00:34:21,517
om jeg kunne trekke i noen tråder
445
00:34:23,061 --> 00:34:27,815
så de ikke ble sendt til gasskammeret.
446
00:34:27,899 --> 00:34:34,238
Den eneste måten å gjøre det på var
å få dem til å gjennomgå flere tester.
447
00:34:34,322 --> 00:34:40,119
For å redde dem måtte vi fortsette
å utføre harmløse tester på dem.
448
00:34:40,203 --> 00:34:44,916
Det var planen, og det fungerte.
449
00:34:44,999 --> 00:34:50,963
Og derfor ble jeg frifunnet
450
00:34:51,714 --> 00:34:52,715
i Auschwitz.
451
00:34:56,302 --> 00:34:59,847
Etter å ha overlevd de første
fire og et halvt årene av krigen
452
00:34:59,931 --> 00:35:03,559
ble de ungarske jødene drept
i siste kapittel
453
00:35:03,643 --> 00:35:07,563
av Hitlers krig mot jødene,
da verdens ledere
454
00:35:07,647 --> 00:35:11,943
allerede kjente til
detaljene rundt Auschwitz.
455
00:35:12,026 --> 00:35:16,656
Vi kom til Auschwitz
under "Den endelige løsningen",
456
00:35:16,739 --> 00:35:19,909
da han var begynt å bli desperat.
457
00:35:19,992 --> 00:35:22,870
Han holdt på å tape krigen.
Hitler tapte krigen.
458
00:35:22,954 --> 00:35:26,165
Men han nektet å tape krigen mot jødene.
459
00:35:26,249 --> 00:35:30,044
Sadismen, brutaliteten
460
00:35:30,128 --> 00:35:34,799
og irrasjonaliteten
de tyske og ungarske nazistene viste
461
00:35:35,383 --> 00:35:39,679
ved å ville drepe de gjenværende jødene
da krigen alt var over,
462
00:35:40,847 --> 00:35:44,559
når de kunne fått sympatipoeng
463
00:35:44,642 --> 00:35:47,812
ved å opptre mer sivilisert
overfor disse menneskene,
464
00:35:48,521 --> 00:35:52,358
var ikke til stede,
for hatet deres var blindt.
465
00:35:53,109 --> 00:35:59,490
Nazistene avledet tog og transportmidler
som de kunne få bruk for,
466
00:35:59,574 --> 00:36:04,829
for å deportere jøder, for å gjennomføre
"Den endelige løsningen".
467
00:36:04,912 --> 00:36:06,455
Mens jeg var i Auschwitz,
468
00:36:06,539 --> 00:36:10,334
kom det to-tre transporter daglig.
469
00:36:11,085 --> 00:36:13,087
Med tusenvis av mennesker.
470
00:36:13,921 --> 00:36:15,548
Innen mindre enn seks uker
471
00:36:16,215 --> 00:36:22,471
ble mer enn 438 000 ungarske jøder
deportert til Auschwitz.
472
00:36:22,972 --> 00:36:26,142
Gasskamrene og krematoriene
hadde ikke kapasitet.
473
00:36:27,018 --> 00:36:32,231
SS måtte grave egne groper
til å brenne likene i,
474
00:36:33,191 --> 00:36:37,570
og de brukte jødenes eget fett
som brennstoff.
475
00:36:38,070 --> 00:36:43,409
Jeg så hvordan de kastet folk
i disse ildgropene.
476
00:36:44,619 --> 00:36:48,623
Og jeg tenkte:
"Jeg må være gal. Jeg ser syner."
477
00:36:49,415 --> 00:36:51,042
Det var ikke mulig.
478
00:36:51,542 --> 00:36:55,630
Massegravene var
479
00:36:56,672 --> 00:37:02,470
rundt åtte ganger ti,
eller ti ganger ti meter.
480
00:37:03,846 --> 00:37:08,517
Treverk ble stablet i bunnen
og satt fyr på.
481
00:37:09,518 --> 00:37:14,023
Så ble likene kastet på bålet.
Det var det.
482
00:37:14,106 --> 00:37:18,986
Hvis fettet brant, fungerte graven.
483
00:37:20,529 --> 00:37:23,199
Så ble flere og flere lik kastet nedi.
484
00:37:25,326 --> 00:37:26,160
Så enkelt.
485
00:37:30,122 --> 00:37:33,960
Det er et enormt landskap.
486
00:37:34,710 --> 00:37:39,131
Hvordan kunne folk, normale folk,
dra tilbake
487
00:37:40,341 --> 00:37:44,136
etter å ha jobbet her?
Eller ha planlagt dette.
488
00:37:44,220 --> 00:37:45,972
Noen må ha planlagt det.
489
00:37:46,055 --> 00:37:48,975
Noen må ha tegnet det.
490
00:37:49,058 --> 00:37:55,773
Noen måtte tegne og planlegge
denne formen for effektivitet.
491
00:37:58,526 --> 00:38:02,613
Men hele tiden mens jeg var i leiren,
gjennom hele eksperimentet,
492
00:38:02,697 --> 00:38:05,741
hver gang jeg ble pekt ut,
svelget jeg diamantene.
493
00:38:06,450 --> 00:38:09,745
Og hver gang jeg svelget dem,
måtte jeg finne dem igjen.
494
00:38:10,454 --> 00:38:13,249
Vi fikk gå til latrinen én gang om dagen,
495
00:38:13,332 --> 00:38:17,920
og jeg satt aldri på hullet,
for jeg måtte finne diamantene mine.
496
00:38:18,004 --> 00:38:22,758
Og da SS-kvinnen kom inn døra
og så meg i hjørnet…
497
00:38:22,842 --> 00:38:26,554
Jeg hadde diamantene i hånden.
Vanligvis ventet jeg til…
498
00:38:26,637 --> 00:38:30,433
Jeg pleide å skylle dem i gjørma
på vei tilbake,
499
00:38:30,516 --> 00:38:34,687
eller i suppa vi fikk utdelt,
om det ikke var gjørme,
500
00:38:34,770 --> 00:38:36,856
men nå måtte jeg bare svelge dem.
501
00:38:39,233 --> 00:38:42,403
Herregud… Dette er latrinen.
502
00:38:44,613 --> 00:38:46,032
Herregud!
503
00:38:48,117 --> 00:38:52,997
Her satt jeg med søsteren min,
med Edith, ved siden av meg.
504
00:38:53,080 --> 00:38:56,000
Og Edith hvisker til meg:
505
00:38:57,335 --> 00:39:00,588
"Det er snart sabbat. Det er fredag."
506
00:39:01,339 --> 00:39:07,678
Hjemme hos oss feiret vi sabbat
med mat og sang og bønn
507
00:39:07,762 --> 00:39:10,848
og å tenne lys.
508
00:39:10,931 --> 00:39:15,061
Og jeg sa til henne:
"Kan vi ikke feire her i latrinen?"
509
00:39:16,437 --> 00:39:21,025
Vi løp tilbake til enden
og begynte med sabbatseremonien.
510
00:39:21,108 --> 00:39:22,860
Vi begynte å synge.
511
00:39:27,114 --> 00:39:29,158
Og mens vi sang melodien,
512
00:39:29,241 --> 00:39:33,371
kom flere barn til
og begynte å synge sammen med oss.
513
00:39:33,454 --> 00:39:36,665
Noen var fra Holland.
Noen var fra Tyskland.
514
00:39:36,749 --> 00:39:40,419
Noen var fra Ungarn, Tsjekkoslovakia…
Alle stuet sammen.
515
00:39:40,503 --> 00:39:45,049
Og de hebraiske sangene,
bønnene, sabbaten,
516
00:39:45,633 --> 00:39:48,219
forente oss der i latrinen i Auschwitz.
517
00:39:53,224 --> 00:39:55,434
Folk holdt ikke ut lidelsen,
518
00:39:55,518 --> 00:39:58,479
forholdene, sulten, lusene.
519
00:39:58,562 --> 00:40:02,108
Lusene var like store
som lillefingerneglen min,
520
00:40:02,191 --> 00:40:03,692
de inntok kroppene våre,
521
00:40:03,776 --> 00:40:07,780
og vi var fulle av sår
fra kløing og infeksjoner.
522
00:40:07,863 --> 00:40:10,282
Og da strømmen kom på,
523
00:40:10,366 --> 00:40:13,786
løp de inn i piggtråden
for å begå selvmord.
524
00:40:13,869 --> 00:40:17,540
Så straffet de oss.
For hver person som løp inn i ledningen,
525
00:40:17,623 --> 00:40:24,004
tok de 100 innsatte
og drepte dem foran alle som et eksempel.
526
00:40:24,088 --> 00:40:26,966
De lot oss ikke engang dø
når vi selv ville.
527
00:40:27,049 --> 00:40:28,968
Men så kom jeg på noe.
528
00:40:29,051 --> 00:40:31,262
De tok fra meg foreldrene mine.
529
00:40:31,345 --> 00:40:33,222
De tok identiteten min.
530
00:40:33,305 --> 00:40:37,518
De tok søsknene mine,
og de tok eiendelene mine.
531
00:40:38,602 --> 00:40:41,188
Det er noe de vil ha fra meg.
532
00:40:41,897 --> 00:40:43,774
Jeg tenkte på sjelen min.
533
00:40:45,067 --> 00:40:47,111
"De får ikke ta sjelen min."
534
00:40:49,029 --> 00:40:51,157
Og der og da bestemte jeg meg for
535
00:40:51,240 --> 00:40:54,577
at jeg skulle reise meg fra gjørma
og kjempe,
536
00:40:54,660 --> 00:40:57,121
for jeg nektet å bli til aske.
537
00:40:58,914 --> 00:41:01,292
Da vi ankom Auschwitz,
538
00:41:01,375 --> 00:41:06,088
ble tusenvis av mennesker kremert
hver dag.
539
00:41:06,172 --> 00:41:09,592
Nazistene brukte jødiske innsatte,
540
00:41:09,675 --> 00:41:11,802
en spesiell Sonderkommando,
541
00:41:11,886 --> 00:41:18,225
til å hente likene fra gasskamrene
og frakte dem til krematoriene.
542
00:41:18,309 --> 00:41:21,854
{\an8}Så vidt jeg vet, er det bare fire av oss
543
00:41:21,937 --> 00:41:26,400
{\an8}som jobbet i Sonderkommando,
som er i live i dag.
544
00:41:27,026 --> 00:41:29,820
Vi er de eneste øyevitnene
545
00:41:30,362 --> 00:41:34,492
som så hele prosessen fra start til slutt.
546
00:41:34,575 --> 00:41:37,286
Hvordan "Den endelige løsningen"
ble utført.
547
00:41:39,914 --> 00:41:42,166
Jeg er jødisk, fra Hellas.
548
00:41:42,249 --> 00:41:48,422
Og jeg bodde i Hellas helt til
de sendte meg til konsentrasjonsleiren.
549
00:41:48,506 --> 00:41:51,967
Den første uken i april 1944
550
00:41:52,718 --> 00:41:55,054
ankom jeg Auschwitz.
551
00:41:56,222 --> 00:42:00,559
De plukket ut noen av grekerne
til å jobbe i krematoriet.
552
00:42:00,643 --> 00:42:04,355
{\an8}Det var min første dag.
Jeg ante ikke hva som foregikk.
553
00:42:04,438 --> 00:42:10,528
Jeg så 2500 mennesker, helt nakne,
gå inn i det store kammeret, som til sist…
554
00:42:10,611 --> 00:42:14,657
Det var bare plass til 500,
men de puttet inn 2500.
555
00:42:14,740 --> 00:42:18,452
Så ingen kunne gjøre noe annet
enn å stå ved barna sine.
556
00:42:18,536 --> 00:42:22,456
Og 15 minutter etter
at de stengte kamrene,
557
00:42:22,540 --> 00:42:25,584
og SS hadde sluppet inn gass
fra fire åpninger,
558
00:42:25,668 --> 00:42:27,670
så åpnet de.
559
00:42:27,753 --> 00:42:31,298
Der ser jeg de samme som jeg så
for 15 minutter siden.
560
00:42:31,382 --> 00:42:35,386
Alle er døde, står oppreist
med barna sine, de er svarte og blå.
561
00:42:36,053 --> 00:42:40,266
Og jeg sa til meg selv: "Hva foregår her?"
562
00:42:41,141 --> 00:42:46,939
Det var en polsk fyr som var der fra før,
og jeg sa: "Hvor er Gud?"
563
00:42:47,022 --> 00:42:50,025
Han sa: "Gud er der du har styrken din."
564
00:42:50,109 --> 00:42:52,528
{\an8}Nyankomne utvalgt til gasskammeret
565
00:42:52,611 --> 00:42:58,325
Det var fire krematorier,
og de var i drift døgnet rundt.
566
00:42:58,409 --> 00:43:03,706
Og det kom mange viktige folk fra Berlin
for å se jødene dø.
567
00:43:03,789 --> 00:43:08,002
Det var et hermetisk tett kikkehull,
568
00:43:08,085 --> 00:43:11,755
og de kunne se hvordan jødene døde.
569
00:43:11,839 --> 00:43:14,925
Det tar to til fire minutter,
avhengig av hvor du er.
570
00:43:15,634 --> 00:43:19,555
Mange mener
at vi som jobbet i Sonderkommando,
571
00:43:19,638 --> 00:43:23,892
var skyldige i noe,
fordi vi utførte slikt arbeid.
572
00:43:24,810 --> 00:43:29,607
Men vi hadde ikke noe valg.
573
00:43:29,690 --> 00:43:33,402
Hvis du ikke gjorde som de sa,
drepte de deg på stedet.
574
00:43:34,445 --> 00:43:40,367
En gang kom det
to veldig gode venner av meg.
575
00:43:40,451 --> 00:43:42,369
De het Venezia.
576
00:43:42,911 --> 00:43:48,334
Og jeg fortalte dem
at de kom til å bli drept.
577
00:43:48,417 --> 00:43:52,713
De ba meg om mat,
og jeg ga dem det jeg hadde,
578
00:43:52,796 --> 00:43:56,842
og jeg fortalte dem hvor de burde stå,
579
00:43:56,925 --> 00:44:01,221
hvor åpningene var,
slik at de skulle dø fort.
580
00:44:01,305 --> 00:44:05,392
Og da det var over,
tok jeg dem ut og vasket dem
581
00:44:05,476 --> 00:44:09,104
og la dem i ovnen for å bli kremert.
582
00:44:28,540 --> 00:44:31,835
Vi kunne høre artilleriet nærme seg.
583
00:44:33,128 --> 00:44:39,009
Og Budapest var slagmarken
mellom tyskerne og den sovjetiske hæren.
584
00:44:39,677 --> 00:44:42,971
Og selv om vi visste at det ville ta uker
585
00:44:43,055 --> 00:44:47,393
før den sovjetiske hæren forhåpentligvis
frigjorde de gjenværende jødene,
586
00:44:47,476 --> 00:44:51,271
visste vi at vi fortsatt hadde
en tøff tid foran oss.
587
00:44:55,067 --> 00:44:56,902
I Auschwitz, etter jul,
588
00:44:56,985 --> 00:45:00,739
hørte vi
at bombingen kom nærmere og nærmere.
589
00:45:01,615 --> 00:45:04,660
Nazistene ville ikke
at noen skulle bli frigjort,
590
00:45:04,743 --> 00:45:08,038
så de gjetet folk vekk fra leiren.
591
00:45:09,081 --> 00:45:11,333
Dødsmarsjen var om vinteren.
592
00:45:11,417 --> 00:45:15,963
De som ikke kunne holde tritt,
ble skutt i veikanten.
593
00:45:20,384 --> 00:45:24,972
Hvis noen prøvde å rømme,
594
00:45:26,306 --> 00:45:30,477
eller gjøre noe som ikke var tillatt,
ble de skutt på stedet.
595
00:45:31,145 --> 00:45:35,357
Vi var tre venner
som hadde vært sammen fram til da.
596
00:45:35,441 --> 00:45:41,655
Og vi sverget på
at vi ville ofre livet for hverandre.
597
00:45:41,739 --> 00:45:43,949
Vi ville aldri svikte hverandre.
598
00:45:44,032 --> 00:45:47,953
Vi var så unge,
vi hadde en drøm om at det var mulig.
599
00:45:48,036 --> 00:45:52,207
En av de tre hadde en skade i kneet
og koldbrann,
600
00:45:52,291 --> 00:45:54,960
og en av soldatene la merke til
at han haltet.
601
00:45:55,043 --> 00:45:57,546
Så han går for å skyte ham.
602
00:45:57,629 --> 00:46:00,924
Vi stiller oss foran ham.
Han trekker Lugeren og sier:
603
00:46:01,008 --> 00:46:04,052
"Dere har tre sekunder på dere.
604
00:46:04,136 --> 00:46:07,973
Enten går dere vekk fra ham,
eller så dør alle tre."
605
00:46:08,599 --> 00:46:13,562
Kan du se det for deg,
så unge og måtte ta et slikt valg?
606
00:46:13,645 --> 00:46:17,775
Vi hadde lovet å dø for hverandre,
607
00:46:17,858 --> 00:46:21,111
men vi kunne ikke holde det løftet
når det sto om livet.
608
00:46:21,612 --> 00:46:22,905
Vi lot ham dø.
609
00:46:27,409 --> 00:46:31,747
Etter rundt ti dagers marsj
kom vi til Dachau.
610
00:46:51,642 --> 00:46:52,768
Herregud.
611
00:46:55,187 --> 00:46:56,688
Etter 53 år…
612
00:46:59,983 --> 00:47:01,902
…er det som om det var i går.
613
00:47:08,826 --> 00:47:11,870
De lå strødd på veien,
614
00:47:11,954 --> 00:47:15,082
men du enset det ikke.
Du tråkket over lik.
615
00:47:15,165 --> 00:47:17,501
Det betydde ingenting.
616
00:47:17,584 --> 00:47:18,710
-Her?
-Ja.
617
00:47:20,087 --> 00:47:23,423
Jeg visste aldri navnet til noen.
618
00:47:23,507 --> 00:47:25,676
Jeg ville ikke bli kjent med noen.
619
00:47:26,385 --> 00:47:31,890
Jeg ville aldri vite det,
i tilfelle noen en dag kjente personen
620
00:47:32,724 --> 00:47:35,894
hvis sko jeg hadde tatt av da han døde.
621
00:47:39,147 --> 00:47:43,902
Bare se det for deg,
en stund var jobben min å hver morgen…
622
00:47:43,986 --> 00:47:46,947
Jeg måtte gå fra brakke til brakke
623
00:47:47,030 --> 00:47:50,409
og hente lik
og frakte dem til krematoriet.
624
00:47:50,993 --> 00:47:52,786
Vi hadde en tralle.
625
00:47:53,620 --> 00:47:57,708
Jeg husker at Sonderkommando,
som jobbet i krematoriet,
626
00:47:57,791 --> 00:48:00,294
kom ut, og de åpnet porten.
627
00:48:00,377 --> 00:48:04,590
De tok over trallen herfra,
men vi fikk aldri krysse dette.
628
00:48:04,673 --> 00:48:08,135
De snakket aldri om krematoriet,
men vi visste.
629
00:48:09,219 --> 00:48:11,346
De som gikk inn dit, kom aldri ut.
630
00:48:11,430 --> 00:48:13,765
Man kom aldri ut derfra.
631
00:48:13,849 --> 00:48:18,312
For om noen kom seg ut,
om de lot noen unnslippe,
632
00:48:18,395 --> 00:48:21,899
så ville det være vitner.
Så ingen slapp ut.
633
00:48:29,781 --> 00:48:30,866
Se der.
634
00:48:47,424 --> 00:48:50,802
Menneskets umenneskelighet
mot andre mennesker
635
00:48:52,137 --> 00:48:53,513
er ubegripelig.
636
00:48:55,265 --> 00:48:59,853
Dette er det mest grusomme
menneskene noensinne har klekket ut.
637
00:49:02,856 --> 00:49:06,568
Å brenne mennesker
bare for å bli kvitt dem raskere.
638
00:49:07,986 --> 00:49:09,488
Ubegripelig.
639
00:49:29,549 --> 00:49:32,135
Det er følelsesladd. Veldig tøft.
640
00:49:38,934 --> 00:49:40,560
Hvorfor overlevde jeg?
641
00:49:41,812 --> 00:49:43,563
Hvorfor sparte Gud meg?
642
00:49:48,735 --> 00:49:52,155
Noen begynte å rope: "Amerikanere!"
643
00:49:52,239 --> 00:49:56,535
Vi forsto ikke hva de mente,
men de pekte mot himmelen.
644
00:49:56,618 --> 00:50:00,580
Plutselig dukket det opp fly
fra bak fjellene,
645
00:50:00,664 --> 00:50:03,959
og de bombet konvoien.
646
00:50:04,042 --> 00:50:07,295
Men oss rørte de ikke.
Ingen av oss ble skadet.
647
00:50:07,379 --> 00:50:11,842
Det var da jeg fikk vite
at USA var med i krigen.
648
00:50:11,925 --> 00:50:16,513
{\an8}Den 29. april ble jeg beordret til
å dra til Dachau.
649
00:50:17,180 --> 00:50:19,182
Om kvelden den 28.
650
00:50:19,266 --> 00:50:24,730
Vi ble beordret til å dra av gårde
så fort som mulig til Dachau,
651
00:50:25,439 --> 00:50:27,357
uten å vite hva som ventet.
652
00:50:27,441 --> 00:50:33,113
{\an8}Vi trodde det var en militærleir,
en tysk militærleir som vi skulle innta,
653
00:50:33,196 --> 00:50:36,742
innta den og ta til fange folkene der.
654
00:50:36,825 --> 00:50:38,994
Vi var i nærheten
655
00:50:39,077 --> 00:50:43,582
{\an8}av det som viste seg
å være konsentrasjonsleirer.
656
00:50:45,042 --> 00:50:48,879
Plutselig hører vi maskingevær.
657
00:50:49,671 --> 00:50:52,466
Første tanke var at nå blir vi drept.
658
00:50:52,549 --> 00:50:56,178
Men så oppdaget vi amerikanske soldater
klatre, krype og skyte.
659
00:50:56,261 --> 00:50:59,514
Deretter så vi
tyske soldater komme derfra.
660
00:51:00,223 --> 00:51:03,643
Og der de møttes her i midten,
overga tyskerne seg.
661
00:51:04,311 --> 00:51:10,609
Men se for deg
32 000 mennesker kommer ut av brakkene.
662
00:51:10,692 --> 00:51:11,860
Utenfor leiren,
663
00:51:13,070 --> 00:51:15,030
på togskinnene, sto det…
664
00:51:16,239 --> 00:51:18,658
Jeg tror det var 40 godsvogner.
665
00:51:18,742 --> 00:51:21,453
Fulle til randen av lik.
666
00:51:24,164 --> 00:51:28,085
Og uten å ha hatt noen anelse om
hva som ventet oss,
667
00:51:29,211 --> 00:51:30,045
var dette
668
00:51:31,671 --> 00:51:32,672
helt uvirkelig.
669
00:51:35,175 --> 00:51:39,554
De fleste hadde på flanellpyjamas.
Det var alt de hadde.
670
00:51:40,222 --> 00:51:42,682
Blå stripe, hvit stripe.
671
00:51:42,766 --> 00:51:45,102
-Flanellpysj.
-Folk var svake.
672
00:51:46,603 --> 00:51:49,564
"Svak" er nok ikke engang riktig ord.
673
00:51:50,941 --> 00:51:52,567
De var avmagrede.
674
00:51:54,611 --> 00:51:57,030
Noen så gamle ut selv om de ikke var det.
675
00:51:57,656 --> 00:52:01,034
Vi kalte dem levende døde. Skjeletter.
676
00:52:01,868 --> 00:52:03,578
Først kom det ut et par stykker,
677
00:52:03,662 --> 00:52:07,958
så kom det flere og flere,
og de kom mot oss,
678
00:52:08,041 --> 00:52:10,961
for det var som om de forsto…
679
00:52:11,044 --> 00:52:14,256
De gjorde vel det.
De forsto at vi var annerledes.
680
00:52:14,840 --> 00:52:17,884
At vi kom for å hjelpe dem.
681
00:52:17,968 --> 00:52:21,847
Og amerikanere holdt våpnene
rettet mot tyskerne,
682
00:52:21,930 --> 00:52:24,766
men de drepte dem ikke. De lot oss få dem.
683
00:52:25,350 --> 00:52:29,646
Og vi tok
et dusin tyske soldater til fange
684
00:52:29,729 --> 00:52:33,275
og bokstavelig talt rev dem i filler.
685
00:52:34,734 --> 00:52:37,487
Vi tok en tysk oberst.
686
00:52:38,697 --> 00:52:40,866
Og jeg sa til ham
687
00:52:40,949 --> 00:52:44,744
at han skulle til offiserene
for å prate med dem.
688
00:52:45,662 --> 00:52:47,289
Han spyttet meg i ansiktet.
689
00:52:48,540 --> 00:52:49,624
Så jeg drepte ham.
690
00:52:51,042 --> 00:52:53,879
Krigen var snart over.
691
00:52:53,962 --> 00:52:55,630
Men disse siste dagene
692
00:52:55,714 --> 00:53:01,553
ville vi ta fra Tyskland muligheten
til å gjøre noe sånt mot noen igjen.
693
00:53:02,679 --> 00:53:06,099
Jeg så mange grufulle syn
694
00:53:06,183 --> 00:53:10,187
i de to årene,
i Italia, Frankrike og Tyskland.
695
00:53:10,270 --> 00:53:13,732
Men det verste
jeg har sett i hele mitt liv,
696
00:53:13,815 --> 00:53:15,942
var de overlevende fra Holocaust.
697
00:53:26,745 --> 00:53:28,538
Jeg vil aldri glemme det.
698
00:54:54,833 --> 00:54:57,127
Jeg var ikke ung lenger.
699
00:54:57,752 --> 00:54:59,296
Jeg var veldig gammel.
700
00:54:59,963 --> 00:55:02,424
Jeg var 16, men jeg var veldig gammel.
701
00:55:02,924 --> 00:55:06,720
Å vende tilbake til friheten var
veldig vanskelig.
702
00:55:07,637 --> 00:55:12,892
Hvordan skulle vi slutte fred
med verden utenfor, som ikke ville ha oss.
703
00:55:12,976 --> 00:55:14,311
Og vi visste ikke…
704
00:55:17,230 --> 00:55:20,066
…hvem vi kom til å finne og ikke.
705
00:55:20,859 --> 00:55:24,654
De ante ikke hva de skulle gjøre med oss.
Vi ble satt i DP-leirer,
706
00:55:24,738 --> 00:55:27,449
flyktningleirer.
707
00:55:27,532 --> 00:55:31,161
Og den nærmest der jeg var,
var i Østerrike.
708
00:55:31,244 --> 00:55:37,167
Alle de overlevende som ikke hadde
noe annet sted å dra, var i den leiren.
709
00:55:37,917 --> 00:55:40,962
Så det var enda en leir,
men den var gratis.
710
00:55:43,465 --> 00:55:47,802
Etter at den sovjetiske hæren
frigjorde Budapest,
711
00:55:47,886 --> 00:55:51,598
og jeg ble et fritt menneske igjen,
712
00:55:51,681 --> 00:55:53,683
gikk jeg i månedsvis uten å vite
713
00:55:54,267 --> 00:55:58,730
om moren min eller andre familiemedlemmer
ville komme tilbake.
714
00:56:02,525 --> 00:56:08,448
Jeg håpet at å dra tilbake til Auschwitz
ville gi meg en avslutning.
715
00:56:10,283 --> 00:56:14,162
{\an8}Men det var sjokkerende å oppdage
716
00:56:14,245 --> 00:56:19,209
at det heller åpnet
for nye spørsmål og ny tvil.
717
00:56:21,753 --> 00:56:26,091
Jeg vil vite mer om familien min.
718
00:56:26,174 --> 00:56:30,470
Hun ønsker informasjon
om familien sin og seg selv.
719
00:56:34,224 --> 00:56:35,975
Navnet ditt, er du snill?
720
00:56:36,059 --> 00:56:38,395
Renee. R-E-N-E-E.
721
00:56:39,938 --> 00:56:43,441
Dette er første gang
jeg har bestemt meg for
722
00:56:44,526 --> 00:56:46,945
å lete etter informasjon om familien min.
723
00:56:50,657 --> 00:56:54,452
Og søsteren min het Klara.
724
00:57:08,216 --> 00:57:10,510
Fant du noe?
725
00:57:10,593 --> 00:57:15,515
Ja, jeg fant noe.
Vi kan se på det sammen.
726
00:57:31,156 --> 00:57:33,533
Vennligst legg kortene ned slik.
727
00:57:46,296 --> 00:57:49,048
Klara. Søsteren min.
728
00:57:53,136 --> 00:57:59,476
Jeg fant registre av søsteren min,
faren min og meg selv.
729
00:57:59,559 --> 00:58:01,394
Da jeg spurte om moren min…
730
00:58:03,480 --> 00:58:05,940
…sa arkivaren, historikeren,
731
00:58:06,024 --> 00:58:09,694
at de som ble tatt
rett fra jernbanestasjonen
732
00:58:09,777 --> 00:58:13,323
og drept umiddelbart, ikke er i arkivet.
733
00:58:14,240 --> 00:58:20,205
Ta med dette opp til arkivet
og ring i klokken, ok?
734
00:58:24,876 --> 00:58:26,920
Takk.
735
00:58:32,175 --> 00:58:37,055
Dette er en blodprøve eller noe medisinsk.
736
00:58:37,138 --> 00:58:39,516
For Klara Weinfeld.
737
00:58:39,599 --> 00:58:42,810
Jeg fant ut
at søsteren min ble eksperimentert på,
738
00:58:42,894 --> 00:58:46,856
at de tok blodprøver av henne.
739
00:58:46,940 --> 00:58:48,900
Og hva betyr dette?
740
00:58:51,819 --> 00:58:55,907
Han sa: "Jeg vet ikke.
Ingen har spurt meg før.
741
00:58:55,990 --> 00:58:59,869
Men det finnes en dr. Münch,
som var sjef for klinikken,
742
00:58:59,953 --> 00:59:01,329
som fortsatt lever."
743
00:59:01,412 --> 00:59:05,291
Og så fant jeg ut
at dere skulle intervjue ham,
744
00:59:05,375 --> 00:59:10,213
og at jeg kanskje kunne spørre
hva symbolene betydde.
745
00:59:11,130 --> 00:59:18,012
Min søster Klara døde i Auschwitz,
746
00:59:18,721 --> 00:59:24,477
og jeg har nylig fått
disse papirene fra Auschwitz.
747
00:59:26,688 --> 00:59:31,150
-Jeg vil at du forklarer dem for meg.
-Jeg skal prøve.
748
00:59:33,361 --> 00:59:35,655
Kan du fortelle meg hva dette er?
749
00:59:39,617 --> 00:59:41,703
Nei, ingenting viktig.
750
00:59:43,788 --> 00:59:46,332
Hva slags eksperimenter var dette?
751
00:59:46,916 --> 00:59:49,752
Det er ingenting. Alt er i orden.
752
00:59:50,670 --> 00:59:57,510
-Hvorfor døde hun?
"Klinisk institutt."
753
00:59:57,594 --> 00:59:59,095
Det er instituttet mitt.
754
01:00:02,515 --> 01:00:03,766
Hun døde.
755
01:00:06,227 --> 01:00:10,148
Når kom hun? Hvor lenge var hun der?
756
01:00:11,566 --> 01:00:12,400
Et halvt år.
757
01:00:13,067 --> 01:00:15,862
-Et halvt år.
-Et halvt år?
758
01:00:15,945 --> 01:00:17,030
Og så døde hun.
759
01:00:18,948 --> 01:00:23,494
Det er den normale perioden. Forstår du?
760
01:00:23,578 --> 01:00:28,916
Var du også i Auschwitz?
Da burde du vite det.
761
01:00:29,000 --> 01:00:31,878
Jeg prøvde å være sivilisert,
762
01:00:32,629 --> 01:00:37,800
men han var veldig unnvikende,
og jeg ble veldig sint.
763
01:00:38,635 --> 01:00:44,182
Jeg tenkte bare på at tusenvis
av mennesker døde på klinikken hans.
764
01:00:45,683 --> 01:00:49,812
{\an8}Jeg skal tilbake til krematorium V,
765
01:00:49,896 --> 01:00:53,232
for jeg vet at moren min ble tatt med dit.
766
01:00:54,233 --> 01:00:56,152
{\an8}Jeg skal tenne lys.
767
01:00:56,986 --> 01:00:59,947
Og jeg vet at jeg aldri vil komme
tilbake hit mer.
768
01:01:04,994 --> 01:01:08,998
Og for kort tid siden
769
01:01:09,582 --> 01:01:13,127
fikk jeg et nytt brev fra Bergen-Belsen
770
01:01:14,045 --> 01:01:18,758
om at de ikke har Edith Lok
i arkivene sine.
771
01:01:18,841 --> 01:01:21,511
Men de fant en Edith Schwarz.
772
01:01:22,303 --> 01:01:28,017
Og jeg kom på at på et tidspunkt
bestemte min søster Edith seg for
773
01:01:28,601 --> 01:01:31,813
å ta i bruk min mors navn,
men jeg hadde glemt det.
774
01:01:31,896 --> 01:01:35,942
Og i alle disse årene
lette jeg etter Edith Lok.
775
01:01:36,901 --> 01:01:40,154
-Kan du finne meg med ungarsk…
-Ungarsk?
776
01:01:41,614 --> 01:01:44,033
Skal vi se… Ok.
777
01:01:45,243 --> 01:01:46,994
Det er ikke alfabetisk.
778
01:02:04,721 --> 01:02:07,056
Når jeg drar tilbake til Bergen-Belsen,
779
01:02:07,140 --> 01:02:12,270
vil jeg at mannen og barna mine
skal be samme med meg,
780
01:02:13,229 --> 01:02:18,443
for vi skal ha
en symbolsk begravelse for Edith.
781
01:02:18,526 --> 01:02:22,113
Her ble alle de begravet
782
01:02:22,196 --> 01:02:25,658
som etter frigjøringen
ble brakt til militærblokkene.
783
01:02:26,284 --> 01:02:28,369
Vi fant navnet til søsteren din.
784
01:02:29,537 --> 01:02:30,580
Hun døde her.
785
01:02:30,663 --> 01:02:33,332
Den 2. juni 1945, tror vi.
786
01:02:35,710 --> 01:02:40,965
Alle de som døde de siste dagene,
ble begravet her, ved siden av hverandre.
787
01:02:47,513 --> 01:02:51,017
Dette er
den mest spesielle dagen i mitt liv.
788
01:02:52,143 --> 01:02:54,145
Endelig er letingen over.
789
01:02:55,438 --> 01:02:59,400
Nå vet vi hva som skjedde,
og når det skjedde.
790
01:03:02,028 --> 01:03:05,531
Jeg tok med min mors bønnebok.
791
01:03:05,615 --> 01:03:10,870
Vi skal lese opp
disse tradisjonelle bønnene
792
01:03:10,953 --> 01:03:13,498
og tenne et lys til minne om deg.
793
01:03:14,499 --> 01:03:16,334
Og huske deg
794
01:03:17,710 --> 01:03:18,586
for alltid,
795
01:03:19,712 --> 01:03:21,088
så lenge vi lever.
796
01:04:14,350 --> 01:04:19,605
Men det er mange som meg der ute
som fortsatt leter.
797
01:04:21,232 --> 01:04:27,572
Fordi for oss
var ikke frigjøringen slutten.
798
01:04:37,123 --> 01:04:42,253
Jeg fikk beskjed om at jeg var valgt ut
til å få et akademisk stipend
799
01:04:42,336 --> 01:04:46,173
til University of Washington,
i en by kalt "Seettle".
800
01:04:46,257 --> 01:04:49,927
Ingen hadde fortalt meg
at det ble uttalt "Seattle".
801
01:04:50,428 --> 01:04:53,973
Jeg hadde billett på SS Marine Falcon.
802
01:04:54,974 --> 01:04:57,268
Jeg fant køye B-20,
803
01:04:57,351 --> 01:05:00,813
satte fra meg ryggsekken,
og så var det "chow".
804
01:05:00,897 --> 01:05:04,734
Jeg ante ikke hva "chow" var.
Det var ikke i ordforrådet mitt.
805
01:05:04,817 --> 01:05:06,611
Men jeg stilte meg i kø.
806
01:05:06,694 --> 01:05:09,947
Vi fikk store metallbrett,
og på den tiden
807
01:05:10,031 --> 01:05:14,118
var hjernen min fortsatt innstilt på sult.
808
01:05:14,994 --> 01:05:19,540
Og de fantastiske menneskene hauget på
de lekreste ting på metallbrettet.
809
01:05:19,624 --> 01:05:25,755
Og i enden av køen
sto det en stor kurv med appelsiner.
810
01:05:26,339 --> 01:05:28,758
Og en stor kurv med bananer.
811
01:05:29,258 --> 01:05:33,137
Moren min lærte meg å gjøre det rette,
men nå visste jeg ikke.
812
01:05:33,220 --> 01:05:35,222
Det var en diger sjømann der,
813
01:05:35,306 --> 01:05:38,559
og jeg spurte ham:
"Sir, skal jeg ta en banan?
814
01:05:38,643 --> 01:05:40,144
Eller en appelsin?"
815
01:05:41,020 --> 01:05:46,108
Han sa: "Spis så mye
bananer og appelsiner du vil."
816
01:05:46,192 --> 01:05:48,277
Og jeg var i himmelen.
817
01:05:49,320 --> 01:05:53,950
Jeg elsket byen min,
jeg ser på den som vakker og lykkelig.
818
01:05:55,326 --> 01:06:00,414
Jeg planlegger å dra dit for første gang
siden jeg forlot den i 1944.
819
01:06:00,498 --> 01:06:04,293
Se på skiltet, Robin.
Det står "Polyana" på russisk.
820
01:06:04,919 --> 01:06:05,795
Ser du?
821
01:06:07,046 --> 01:06:09,090
Elva renner på høyre side.
822
01:06:09,173 --> 01:06:11,300
Vi pleide å bade her…
823
01:06:11,384 --> 01:06:16,472
Jeg håper jeg finner
noen jeg kjente før Holocaust,
824
01:06:17,515 --> 01:06:19,809
{\an8}og kan snakke med dem.
825
01:06:20,559 --> 01:06:22,561
{\an8}-Sopp på glass. Ser du?
-Ja.
826
01:06:24,981 --> 01:06:28,985
Kanskje de kan fortelle om ting
som skjedde mens vi var borte.
827
01:06:44,083 --> 01:06:47,753
En kvinne, Mariska, husket
besteforeldrene mine,
828
01:06:47,837 --> 01:06:50,798
faren min, moren min og meg.
829
01:06:50,881 --> 01:06:53,843
Jeg ble overrasket over at hun husket meg.
830
01:06:55,720 --> 01:07:00,099
Jeg var redd for
at folk skulle være fiendtlige mot meg,
831
01:07:00,683 --> 01:07:05,813
at de skulle anklage meg for
å komme tilbake for å ta noe fra dem.
832
01:07:06,856 --> 01:07:10,026
Jeg ble spurt på en pen måte
833
01:07:10,109 --> 01:07:15,239
om jeg ønsket å ta tilbake eiendommen min
og komme tilbake og bo der.
834
01:07:15,322 --> 01:07:17,324
Jeg sa nei.
835
01:07:17,408 --> 01:07:21,078
Jeg vil bare at barna mine vet
hvor jeg kommer fra,
836
01:07:21,162 --> 01:07:25,291
og jeg ville se byen der jeg vokste opp,
en siste gang før jeg dør.
837
01:07:30,963 --> 01:07:37,178
Å dra tilbake til hjembyen min
med familien min, med datteren min,
838
01:07:37,970 --> 01:07:41,390
{\an8}og vise henne denne vakre byen, som…
839
01:07:42,141 --> 01:07:46,645
Samme hvor vi dro,
så fantes ikke ordet "jøde".
840
01:07:46,729 --> 01:07:49,815
Denne bygningen var
det jødiske samfunnshuset.
841
01:07:50,357 --> 01:07:56,989
Jeg ville besøke det jødiske tempelet,
som var en vakker synagoge.
842
01:07:59,325 --> 01:08:01,535
Se hvordan de har latt den…
843
01:08:01,619 --> 01:08:03,370
Kjære vene!
844
01:08:03,454 --> 01:08:06,665
Du aner ikke
hva de har gjort med denne byen.
845
01:08:06,749 --> 01:08:09,085
Det er ubegripelig.
846
01:08:09,168 --> 01:08:11,087
Vi dro til tempelet,
847
01:08:12,254 --> 01:08:17,593
og der traff jeg en jødisk mann.
Han hadde også vært i Auschwitz.
848
01:08:18,260 --> 01:08:20,554
Hei, snakker du ungarsk?
849
01:08:21,639 --> 01:08:28,521
-God morgen. Er du herfra?
-Jeg ble født her i 1928.
850
01:08:28,604 --> 01:08:31,732
-Jeg er fra Weinfeld-familien.
-Weinfeld?
851
01:08:31,816 --> 01:08:38,572
Faren min hadde en butikk i Skomakergata,
852
01:08:38,656 --> 01:08:41,408
og moren min gikk selvsagt i tempelet.
853
01:08:41,492 --> 01:08:45,621
Jeg feiret Bar Mitzvah her
da jeg fylte 13, i 1941.
854
01:08:45,704 --> 01:08:48,290
Og hvorfor ble du værende her?
855
01:08:48,374 --> 01:08:53,963
Fordi jeg kom tilbake fra Auschwitz
856
01:08:54,964 --> 01:08:56,882
den 6. juni 1945.
857
01:08:57,716 --> 01:09:01,053
Og noen dager senere ble grensene stengt.
858
01:09:01,137 --> 01:09:05,141
Så fulgte han oss gjennom tempelet
og forklarte
859
01:09:05,224 --> 01:09:08,227
at dette ikke lenger er et jødisk tempel.
860
01:09:08,310 --> 01:09:12,022
{\an8}I gamledager var det Davidstjerner her.
861
01:09:12,106 --> 01:09:14,108
{\an8}Hva gjorde de med dem?
862
01:09:14,191 --> 01:09:17,820
{\an8}De laget konserthus her.
863
01:09:17,903 --> 01:09:22,283
{\an8}De fjernet alt.
864
01:09:22,366 --> 01:09:24,952
Det var veldig vondt å se
865
01:09:25,578 --> 01:09:32,543
at dette hellige stedet var
forvandlet til et underholdningssted.
866
01:09:34,712 --> 01:09:38,716
{\an8}Det aller tøffeste var
å dra tilbake til huset mitt.
867
01:09:38,799 --> 01:09:40,509
Herregud!
868
01:09:43,762 --> 01:09:49,351
Det er den originale porten.
869
01:09:49,935 --> 01:09:52,771
-Inngangen?
-Inngangen, ja.
870
01:09:54,773 --> 01:09:56,192
Det var forfallent.
871
01:09:57,067 --> 01:10:01,697
Det vakre huset
som faren min alltid tok vare på.
872
01:10:01,780 --> 01:10:05,367
Og alt var velstelt rundt det.
873
01:10:06,619 --> 01:10:09,705
-Jeg tror den er låst.
-Nei. Nei da.
874
01:10:09,788 --> 01:10:14,418
-Jeg får bare ikke åpnet den.
-Skal vi gå?
875
01:10:14,501 --> 01:10:18,297
I det øyeblikket ønsket jeg
at jeg ikke hadde sett det.
876
01:10:29,183 --> 01:10:31,352
En av naboene,
877
01:10:31,435 --> 01:10:36,190
som bare var barnet da vi ble hentet,
bodde der fortsatt.
878
01:10:37,858 --> 01:10:40,945
Takk Gud for at du fortsatt lever.
879
01:10:45,032 --> 01:10:49,370
Jeg husker hvordan alt var før.
880
01:10:49,453 --> 01:10:54,333
Han har nå en russisk kone
som var veldig hyggelig.
881
01:10:54,416 --> 01:10:57,211
Ditt eget hus…
882
01:10:57,294 --> 01:11:01,006
Å ta noens hus, hvordan er det mulig?
883
01:11:01,090 --> 01:11:05,719
Det er så mye å fortelle,
men du vet hva de sier…
884
01:11:05,803 --> 01:11:08,222
Selv veggene har ører.
885
01:11:08,305 --> 01:11:13,310
Hun var redd for å fortelle meg
hva som skjedde etter at vi dro.
886
01:11:14,895 --> 01:11:21,610
Si meg, snakket dere om det
etter at vi ble tatt?
887
01:11:21,694 --> 01:11:28,492
Vi var så lei oss for Klara.
Vi hørte at hun døde på veien.
888
01:11:28,575 --> 01:11:33,038
Nei. Hun døde der.
889
01:11:33,122 --> 01:11:34,123
Stakkar liten.
890
01:11:35,416 --> 01:11:38,085
Jeg har bare sett det på film.
891
01:11:38,836 --> 01:11:42,965
Brant de virkelig folk på den måten?
892
01:11:43,048 --> 01:11:46,969
Dessverre var det mye verre
enn det man ser på film.
893
01:11:47,052 --> 01:11:49,430
Akkurat da følte jeg meg veldig heldig
894
01:11:49,513 --> 01:11:54,268
som kunne dra tilbake
til hjemmet mitt USA.
895
01:11:57,479 --> 01:12:01,817
Jeg klarte å beholde diamantene
gjennom hele… Gjennom alt.
896
01:12:02,401 --> 01:12:07,656
{\an8}Etter at jeg ble fri,
snakket jeg ikke om Holocaust,
897
01:12:07,740 --> 01:12:12,077
men jeg fikk diamantene innsatt i
et tåreformet anheng,
898
01:12:12,161 --> 01:12:15,039
for hver gang jeg reddet dem, gråt jeg.
899
01:12:15,122 --> 01:12:18,667
Så jeg følte at tårene passer godt.
900
01:12:18,751 --> 01:12:22,338
Og jeg sa til barna mine
at disse diamantene skal gå
901
01:12:22,421 --> 01:12:24,214
fra generasjon til generasjon
902
01:12:24,298 --> 01:12:28,260
til den førstefødte jenta i familien,
for alltid.
903
01:12:28,344 --> 01:12:29,970
…hvordan det smaker.
904
01:12:31,847 --> 01:12:35,392
Du ser de ulike formene og fasettene.
905
01:12:35,893 --> 01:12:38,103
Og det er det eneste jeg…
906
01:12:39,646 --> 01:12:42,149
…jeg har fra moren min.
907
01:12:45,944 --> 01:12:48,155
Jeg vet ikke hva du tenker om…
908
01:12:48,238 --> 01:12:52,659
Livet mitt i dag er
noe jeg ikke kan fatte.
909
01:12:54,870 --> 01:13:01,210
Etter å ha blitt valgt av
rundt 600 000 velgere i California,
910
01:13:01,835 --> 01:13:05,422
ni ganger, virker det som en drøm.
911
01:13:05,506 --> 01:13:10,719
Og det føles som et utrolig stort ansvar.
912
01:13:10,803 --> 01:13:16,934
{\an8}Som eneste overlevende fra Holocaust
valgt til kongressen i De forente stater,
913
01:13:17,643 --> 01:13:22,564
{\an8}vet jeg at jeg snakker for
både republikanere og demokrater
914
01:13:23,232 --> 01:13:27,945
{\an8}når jeg fordømmer
de nylige terrorangrepene…
915
01:13:28,028 --> 01:13:32,199
{\an8}Menneskerettigheter er
hovedfokuset i livet mitt,
916
01:13:33,033 --> 01:13:38,288
for jeg er overbevist om at det er veien
til en mer sivilisert verden.
917
01:13:39,415 --> 01:13:43,001
Min kone Annette og jeg har
kjent hverandre hele livet.
918
01:13:43,627 --> 01:13:46,964
Vi vokste opp i Budapest.
919
01:13:48,257 --> 01:13:50,968
Og vi har vært gift i 47 år.
920
01:13:52,386 --> 01:13:57,516
Vi har to døtre,
og de kom tidlig til oss og sa
921
01:13:57,599 --> 01:14:02,771
at de ville gi
en spesiell gave til foreldrene sine.
922
01:14:04,648 --> 01:14:08,861
Siden familiene våre ble utslettet,
ville de gi oss en stor familie.
923
01:14:10,237 --> 01:14:15,409
Og vi har blitt velsignet med
17 vidunderlige barnebarn,
924
01:14:16,243 --> 01:14:18,495
som er midtpunktet i livet vårt.
925
01:14:22,541 --> 01:14:27,754
Jeg vil gjerne bli kjent
som en som lærer bort om Holocaust.
926
01:14:28,338 --> 01:14:31,300
Så jeg dro til Museet for toleranse,
927
01:14:31,383 --> 01:14:34,178
hvor jeg grunnla et opplysningsprogram.
928
01:14:34,887 --> 01:14:40,184
Og jeg forteller til grupper
som kommer til museet.
929
01:14:40,684 --> 01:14:41,727
…ble til.
930
01:14:42,603 --> 01:14:45,022
Når slike ting skjer,
931
01:14:45,105 --> 01:14:48,942
begynner du nesten å tro
at du har gjort noe galt.
932
01:14:49,026 --> 01:14:50,944
Hvorfor gjorde de dette mot meg?
933
01:14:51,028 --> 01:14:54,364
Jeg føler at det er min plikt
934
01:14:55,532 --> 01:14:59,661
å gjøre verden klar over
hva som skjedde den gangen.
935
01:15:00,787 --> 01:15:03,916
Jeg har alltid følt
at språket mitt er utilstrekkelig.
936
01:15:05,042 --> 01:15:10,756
Og at hvis jeg ville fortelle
om opplevelsene mine,
937
01:15:10,839 --> 01:15:14,384
måtte jeg snakke gjennom et medium.
938
01:15:15,135 --> 01:15:16,512
Og jeg fant kunsten.
939
01:15:17,179 --> 01:15:21,266
For kunsten går forbi.
Den er hinsides ord.
940
01:15:23,435 --> 01:15:26,688
Jeg ville
at overflaten skulle være lagdelt.
941
01:15:26,772 --> 01:15:29,191
Det skal se ut som en mur i oppløsning,
942
01:15:29,900 --> 01:15:33,820
som om den er tapetsert
med gårsdagens aviser.
943
01:15:34,279 --> 01:15:36,782
For folk ønsker å glemme fortiden.
944
01:15:36,865 --> 01:15:40,035
Folk ønsker å glemme Holocaust.
945
01:15:40,118 --> 01:15:42,871
Det som holder meg gående,
946
01:15:44,331 --> 01:15:45,624
er familien
947
01:15:47,334 --> 01:15:48,961
mannen min og jeg skapte.
948
01:15:50,212 --> 01:15:51,588
Barnebarna mine.
949
01:15:52,673 --> 01:15:54,174
Tre flotte barn.
950
01:15:55,008 --> 01:15:56,385
To av dem rabbinere.
951
01:15:57,219 --> 01:15:59,221
Og min vakre datter.
952
01:15:59,763 --> 01:16:03,475
Hver eneste dag lærer hun meg
hva som er viktig i livet.
953
01:16:05,811 --> 01:16:09,523
Og mannen min,
som er fire generasjoner israelsk.
954
01:16:10,023 --> 01:16:12,067
Og en veldig galant mann.
955
01:16:12,150 --> 01:16:15,487
Og han hjalp meg å skape et liv.
956
01:16:16,530 --> 01:16:19,616
Dette maleriet heter Arbeit Macht Frei.
957
01:16:20,242 --> 01:16:23,078
Når du leser på velkomstporten,
958
01:16:23,161 --> 01:16:27,082
for å si det på den måten,
Arbeit makt frei…
959
01:16:27,165 --> 01:16:29,668
Kunsten min handler om Holocaust,
960
01:16:29,751 --> 01:16:33,797
for jeg har ikke noe minnesmerke
for folket mitt.
961
01:16:34,381 --> 01:16:37,759
Jeg vet ikke hvor de er.
962
01:16:38,510 --> 01:16:43,432
Veldig mange fra familien min døde,
veldig mange ble drept.
963
01:16:44,099 --> 01:16:47,978
Basch-familien ble nesten utslettet.
Men vi har gjenreist oss.
964
01:16:49,938 --> 01:16:53,400
Så når vi samles nå, er vi ganske mange.
965
01:16:54,943 --> 01:16:58,405
Og for en glede å sitte med familien min
966
01:16:58,488 --> 01:17:01,867
og se meg rundt
og tenke på hvor nær døden jeg var,
967
01:17:02,534 --> 01:17:06,038
og nå sitter jeg rundt et bord,
og det er 11-12 av oss,
968
01:17:06,121 --> 01:17:07,539
og vi hyller livet.
969
01:17:07,623 --> 01:17:11,877
Gleden ved å leve er vidunderlig.
970
01:17:15,505 --> 01:17:20,344
En dag, det var en søndag,
banket noen på døren min og kom inn…
971
01:17:20,427 --> 01:17:22,012
Jeg gikk og åpnet,
972
01:17:22,095 --> 01:17:25,766
og de hadde noe
pakket inn i en avis under armen.
973
01:17:25,849 --> 01:17:28,268
Han sa: "Er du Paul Parks?"
Jeg sa: "Ja."
974
01:17:28,352 --> 01:17:34,358
Han sa: "Vi har lett etter deg i flere år.
Vi har prøvd å finne deg."
975
01:17:34,441 --> 01:17:35,817
"Hvorfor?", sa jeg.
976
01:17:35,901 --> 01:17:41,698
Han sa: "En av fyrene
dere frigjorde fra Dachau, husket deg.
977
01:17:42,616 --> 01:17:44,826
Han døde for flere år siden.
978
01:17:44,910 --> 01:17:47,954
Og han hadde laget en menora i leiren.
979
01:17:48,038 --> 01:17:50,374
Han laget den av betongspiker
980
01:17:50,457 --> 01:17:54,753
og sveiset og flettet den sammen
mens han var i leiren.
981
01:17:55,587 --> 01:17:58,298
Og han ville at du skulle ha den.
982
01:17:58,840 --> 01:18:02,052
Så vi har lett etter deg
for å gi deg den. Vær så god."
983
01:18:02,135 --> 01:18:04,346
Og han ga meg en vakker menora.
984
01:18:11,728 --> 01:18:14,439
Frigjøringen var som en gave fra verden.
985
01:18:15,440 --> 01:18:18,902
Og det var første gang
jeg erkjente Gud igjen,
986
01:18:18,985 --> 01:18:22,072
at Han er her og hjalp meg å komme hit.
987
01:18:22,155 --> 01:18:25,659
Jeg tror ikke Gud skapte Holocaust.
988
01:18:25,742 --> 01:18:31,873
Jeg tror Gud ga oss
et sinn og et hjerte og fri vilje.
989
01:18:32,749 --> 01:18:38,296
Og det er opp til menneskene
hva de gjør med livet sitt.
990
01:18:39,840 --> 01:18:43,385
Og jeg klandrer mennesket, ikke Gud.
991
01:18:43,468 --> 01:18:46,722
Jeg kan ikke rasjonelt forklare,
992
01:18:47,806 --> 01:18:51,351
eller emosjonelt og intellektuelt
forklare Holocaust.
993
01:18:52,227 --> 01:18:55,147
Jeg finner ikke
994
01:18:55,856 --> 01:18:58,024
noen plass for
995
01:18:59,025 --> 01:19:02,237
en høyere autoritet i dette marerittet.
996
01:19:02,320 --> 01:19:03,947
Hva slags folk er vi?
997
01:19:04,823 --> 01:19:06,867
Hva lærer bøkene oss?
998
01:19:07,743 --> 01:19:10,954
Hva er forskjellen mellom meg
999
01:19:12,038 --> 01:19:15,167
og et annet barn? Hva sier Bibelen?
1000
01:19:17,711 --> 01:19:20,464
Hva handler dette om?
1001
01:19:23,049 --> 01:19:26,553
Hitler var en patologisk antisemitt
til siste slutt.
1002
01:19:26,636 --> 01:19:28,930
Og et av hans siste testamenter,
1003
01:19:29,014 --> 01:19:31,725
eller advarsler til tilhengerne,
1004
01:19:32,726 --> 01:19:36,480
var at de skulle fortsette
krigen mot jødene.
1005
01:19:36,563 --> 01:19:40,901
I testamentet sitt fra 29. april 1945
1006
01:19:41,568 --> 01:19:47,657
sier han: "Framfor alt
oppfordrer jeg regjeringen og folket
1007
01:19:47,741 --> 01:19:51,161
til å opprettholde raselovene
til det ytterste,
1008
01:19:51,828 --> 01:19:58,293
og å kjempe nådeløst
mot det som forgifter alle nasjoner,
1009
01:19:59,294 --> 01:20:01,630
jøder over hele verden."
1010
01:20:35,372 --> 01:20:39,000
Holocaust må ses på som et kapittel
1011
01:20:39,626 --> 01:20:43,547
i den lange historien om
menneskenes umenneskelighet mot hverandre.
1012
01:20:45,715 --> 01:20:49,427
Man kan ikke ignorere diskrimineringen
1013
01:20:50,011 --> 01:20:52,389
som mange mennesker opplever,
1014
01:20:52,472 --> 01:20:54,474
på grunn av rase, farge eller tro.
1015
01:20:55,016 --> 01:20:57,060
Man kan ikke ignorere slaveriet.
1016
01:20:57,143 --> 01:21:00,188
Man kan ikke ignorere heksebrenningen.
1017
01:21:00,272 --> 01:21:03,984
Man kan ikke ignorere
drapene på kristne i romertiden.
1018
01:21:05,819 --> 01:21:08,697
Holocaust er kanskje kulminasjonen
1019
01:21:09,948 --> 01:21:12,868
av den typen grusomheter som kan oppstå
1020
01:21:13,535 --> 01:21:18,331
når menneskene mister integriteten sin,
1021
01:21:18,415 --> 01:21:21,459
troen på menneskelivet som hellig.
1022
01:27:01,466 --> 01:27:06,471
Tekst: Marie Wisur Lofthus